Samboer trekker seg alltid tilbake når mine voksne barn er med oss

[AnonymBruker]

Han flyttet inn til meg. Jeg har tre barn mellom 19 og 16. Den yngste bor fortsatt  hjemme, mens de to eldste har flyttet ut men bor i samme by. De er jo hjemme iblant, noen ganger bare en eller to, noen ganger alle tre, og det hender vi er på hytta sammen. Jeg har begynt å legge merke til at samboeren min alltid da trekker seg tilbake, altså han sier han vil legge seg opp i sengen og lese bok, eller at han er tøtt og vi legge seg tidlig. Jeg syns det sender signaler om at han ikke trives sammen med dem, det er avvisende. Ellers legger vi oss alltid samtidig.
F. eks i går kveld. Da hadde han vært ute og trent, og vi hadde tenkt å sitte og se videre på en TV-serie vi holder på med når han kom hjem. Da han kom  hjem, satt datteren min på 19 sammen med meg i stuen. Han satte seg da ned med oss i ti minutter, før han sa han var trøtt og ville legge seg tidlig (klokken var 22.00). Jeg er 99 prosent sikker på at hvis min datter hadde vært på rommet sitt, hadde han blitt sittende i stuen.
I sommer var vi på hyttetur med mine barn. Om kvelden hadde vi quiz og spilt spill. Når vi er på tur med hans barn eller både mine og hans, er han alltid med på spill og quizer og legger seg aldri noe tidligere enn meg.

Jeg vet ikke om det er fordi han vil gi meg litt egentid med barna mine, eller om det er fordi han ikke orker å være sammen med dem. Er litt redd for det siste.
Bør jeg si noe?

Anonymkode: 17180...204

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Han flyttet inn til meg. Jeg har tre barn mellom 19 og 16. Den yngste bor fortsatt  hjemme, mens de to eldste har flyttet ut men bor i samme by. De er jo hjemme iblant, noen ganger bare en eller to, noen ganger alle tre, og det hender vi er på hytta sammen. Jeg har begynt å legge merke til at samboeren min alltid da trekker seg tilbake, altså han sier han vil legge seg opp i sengen og lese bok, eller at han er tøtt og vi legge seg tidlig. Jeg syns det sender signaler om at han ikke trives sammen med dem, det er avvisende. Ellers legger vi oss alltid samtidig.
F. eks i går kveld. Da hadde han vært ute og trent, og vi hadde tenkt å sitte og se videre på en TV-serie vi holder på med når han kom hjem. Da han kom  hjem, satt datteren min på 19 sammen med meg i stuen. Han satte seg da ned med oss i ti minutter, før han sa han var trøtt og ville legge seg tidlig (klokken var 22.00). Jeg er 99 prosent sikker på at hvis min datter hadde vært på rommet sitt, hadde han blitt sittende i stuen.
I sommer var vi på hyttetur med mine barn. Om kvelden hadde vi quiz og spilt spill. Når vi er på tur med hans barn eller både mine og hans, er han alltid med på spill og quizer og legger seg aldri noe tidligere enn meg.

Jeg vet ikke om det er fordi han vil gi meg litt egentid med barna mine, eller om det er fordi han ikke orker å være sammen med dem. Er litt redd for det siste.
Bør jeg si noe?

Anonymkode: 17180...204

...og en ting til. Han klemmer dem aldri når de kommer eller drar. Jeg klemmer jo alltid hans barn hjertelig.

Anonymkode: 17180...204

[AnonymBruker]

For meg, som er i samme situasjon som din samboer, handler det om at jeg vil respektere deres tid sammen.

Jeg føler at jeg fort er "litt i veien" og at samtalen og atmosfæren er anderledes når jeg er sammen med dem, vs når jeg trekker mer unna. 

 

Anonymkode: c2193...1b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

...og en ting til. Han klemmer dem aldri når de kommer eller drar. Jeg klemmer jo alltid hans barn hjertelig.

Anonymkode: 17180...204

Altså, hvorfor spør du ikke samboeren din?

 

Anonymkode: 492e4...b2b

[Havbris]

Vi kan ikke vite hva samboeren din tenker. Du må rette spørsmålene dine til han.

[AnonymBruker]

Noen er klemmere, han er ikke det og det er ok. Kan hende tenåringer i sær også synes det er ok. 

Han føler seg kanskje litt utilpass i dine barns nærvær, altså at han ikke vet helt hva han skal snakke med dem om. Jeg synes også det er greit å la far få tid med sine voksne barn alene, men jeg sitter jo alltid med dem i starten, men av og til går jeg og gjør noe annet etter en stund.

Forstår ikke hvorfor du mener at han skal sitte og glo på en skjerm med dere. Da er det jo serien som er underholdningen og ikke en god samtale som er formålet med samværet.

La han få litt space, alle er ikke veldig sosiale av seg, men gode personer likevel.

Anonymkode: f410a...324

[Hulderen]

Det er ikke sikkert han og barna dine helt har funnet tonen, og det er jo lov. Så lenge han ikke motarbeider dem, så bare la det fare. 

Han kan trenge egentid som han ikke får når de er tilstede. Han kan slappe godt av med deg, selv om han ikke gjør det med dem. Hva med barna, liker de ham? Kanskje han oppfatter noen signaler fra dem som du ikke ser. Kanskje han ikke føler seg så velkommen hos dem. Du legger alt på ham, men det kan skyldes en gjensidig dårlig dynamikk mellom barna dine og ham.

Ikke tving noen til klemming, som det ikke er naturlig for. Det er jo noe kovid har lært oss: klemming er frivillig og ofte unødvendig.

Endret 2. november 2023 av Hulderen

[AnonymBruker]

Herregud for noe spesielt. 

Jeg hadde helt klart spurt, tipper jeg hadde spurt første gang jeg hadde observert dette. 

Altså trekker du deg tilbake fordi du vil gi oss rom, eller fordi at du synes det er slitsomt/plagsomt? (ville ha stilt spml annerledes såklart, men dette er det jeg hadde ønsket å vite). 

Er det det, siste så får han enten legge inn en innsats i å bli kjent, og ha det fint å gøy med barna, eller så må han vel ut. Kan jo ikke være med en voksen mann som ikke klarer å samle seg selv noen kvelder i uka, eller ett par helger i året. 

 

 

Anonymkode: f1718...7c3

[AnonymBruker]

Jeg hadde lurt på om han hadde behov for litt «egentid» om han er opphengt i unge jenter typ.. 

At han ikke klarte å la være å gå i senga for litt egenpleie bare han så en tenåring.

Jeg tror generelt ikke så godt om menn da..🤯

Anonymkode: 54d7f...210

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen her når det kommer til din samboer. 
når min samboer har besøk av sine voksne barn, trekker jeg meg unna. Spesielt med datteren hans. Jeg føler ikke at hun liker meg og synes stemninga blir litt klein. Hun kan komme med spydige kommentarer til meg. 
Samboeren min reagerer som du negativt på at jeg trekker meg vekk, han ser ikke selv hvordan datteren holder på.
men å sitte å føle at jeg bare er i veien/ikke satt pris på sliter i lengden….

Anonymkode: a2ebd...477

[AnonymBruker]

Litt annen situasjon enn deg. Vi har ett barn hver, og har vært sammen i over 20 år. Vi har alle fire et veldig godt forhold. Men jeg passer alltid på at far og datter får litt alenetid når hun er her. Det gjorde jeg både da hun var barn og her annenhver helg, og nå som hun er voksen. Vet at de setter pris på det.

Anonymkode: 5c267...1d1

[AnonymBruker]

Det skjønner jeg godt. Dine barn er dine, ikke hans. Mest sannsynlig syns han bare de er mest i veien og skulle helst vært foruten. Men han har jo ikke noe valg.

Anonymkode: 3d021...bfd

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

...og en ting til. Han klemmer dem aldri når de kommer eller drar. Jeg klemmer jo alltid hans barn hjertelig.

Anonymkode: 17180...204

Ikke alle er klemmer. Så lenge han behandler dem med respekt og de er så store at de ikke trenger trøst... Hvem har egentlig behov for at han klemmer dem? 

Anonymkode: 639a5...904

[AnonymBruker]

Forhold som involverer mine og dine barn er generelt en dårlig idé. En oppskrift på problemer.

Anonymkode: b9c05...a27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.11.2023 den 14.14):

Jeg hadde lurt på om han hadde behov for litt «egentid» om han er opphengt i unge jenter typ.. 

At han ikke klarte å la være å gå i senga for litt egenpleie bare han så en tenåring.

Jeg tror generelt ikke så godt om menn da..🤯

Anonymkode: 54d7f...210

Du er ikke frisk. Snakk om å tenke det verste. 

Anonymkode: ec981...037

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du er ikke frisk. Snakk om å tenke det verste. 

Anonymkode: ec981...037

Joda jeg er frisk som en fisk.

Har bare blitt skuffa over altfor mange menn og har sett hvor syk verden egentlig er 😕

Anonymkode: 54d7f...210

[MollyJones]

Fra et annet perspektiv: i den alderen ville jeg satt umåtelig pris på at mammas nye kjæreste trakk seg unna når jeg kom på besøk. Dette er ikke en person som skal bli noe stefar, eller nødvendigvis ha noe sterkt bånd til de unge voksne, og om dette båndet kommer så må det få komme over tid når det viser seg at dette er et stabilt forhold. 

[SPOCA]

Jeg gjør litt det samme, med min stesønn, de første dagene av samværet (han er fem år). Det vil si, jeg er tilgjengelig, men trekker meg også litt unna. Dette handler ikke om at jeg ikke liker stesønnen min, jeg elsker han veldig høyt, men det er for å vise respekt og for å gi far og sønn sårt tiltrengt egentid. Jeg vet hvor mye de har savnet hverandre, og jeg ønsker da ikke å stå i veien for dem. Samboeren min la merke til dette, og da jeg forklarte ham hvorfor syntes han det var fint og omtenksomt.

Jeg synes ikke du skal trekke noen konklusjoner før du har snakket med din samboer. Det kan være mange grunner, og du bør legge fra deg eventuelle fordommer og heller snakke med ham. 

Endret 4. november 2023 av SPOCA

[AnonymBruker]

Det kan være lurt å snakke åpent med samboeren din om hvordan du føler når han trekker seg tilbake når barna dine er til stede. Kanskje han trenger litt egentid, men det er viktig å finne en balanse slik at alle føler seg inkludert og verdsatt. Kommunikasjon er nøkkelen!

Anonymkode: d1359...51f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.11.2023 den 16.56):

Kjenner meg igjen her når det kommer til din samboer. 
når min samboer har besøk av sine voksne barn, trekker jeg meg unna. Spesielt med datteren hans. Jeg føler ikke at hun liker meg og synes stemninga blir litt klein. Hun kan komme med spydige kommentarer til meg. 
Samboeren min reagerer som du negativt på at jeg trekker meg vekk, han ser ikke selv hvordan datteren holder på.
men å sitte å føle at jeg bare er i veien/ikke satt pris på sliter i lengden….

Anonymkode: a2ebd...477

Dette kjenner jeg også på. Jeg unngår samboers tenåringssønn fordi stemningen blir klein. Jeg har ikke de samme interessene, humoren, jeg kan ikke kommunisere riktig, stemningen blir rar og jeg føler meg utenfor. Det stresser meg å være til stede med dem. Da legger jeg meg i senga og leser, drar ut, trener etc. 

Anonymkode: 24e1c...4e8