Når foreldre forskjellsbehandler i voksen alder. Hvordan bare godta det og gå videre i livet. Har du noe tips?

[AnonymBruker]

Helt siden broren min giftet seg så har foreldrene forskjellsbehandlet oss. Jeg har alltid trodd og tenkt okay han har små barn, det er naturlig at de er mer tett. Men de små barna er store nå, men allikevel har ingenting forandret seg. De er fortsatt mye sammen og min mor har bedre forhold til min svigerinne enn meg., altså de er sammen hver dag.

Jeg er gift, har ikke barn. Nå tenker dere siden jeg ikke har barn, så er det naturlig at vi ikke har tett forhold. Men det er sårt allikevel.

Min bror er frisk, voksen mann, jobber, men allikevel så spiser de middag hos mine foreldre hver dag. Jeg spiser hos mamma bare når det er noe feiring eller lignende.

Er det noen som er i noe lignende situasjon som kan gi meg råd, hvordan bare godta det og gå videre? Hvordan holde ut denne forskjellsbehandlingen? Ikke bry seg? Hvordan snu hjernen og tankegangen?

Anonymkode: 2548d...55c

[AnonymBruker]

Kanskje de spiser sammen fordi de blir invitert og de føler seg mer velkomne der? Hvor ofte inviterer du dem til deg? Dette høres ikke ut som forskjellsbehandling, det høres bare ut som et godt forhold som de tar vare på og at foreldrene dine trives hos din bror og familien hans. Ditt forhold til dine foreldre er separat fra hans og er noe dere må skape sammen. Inviter dem hjem til deg eller med på ting, ring dem. Jeg skjønner at det er sårt, men at din bror har et godt forhold til foreldrene deres er jo ikke galt, og det er aldri for sent for deg å prøve å få til det samme. 

Anonymkode: 76b96...985

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Kanskje de spiser sammen fordi de blir invitert og de føler seg mer velkomne der? Hvor ofte inviterer du dem til deg? Dette høres ikke ut som forskjellsbehandling, det høres bare ut som et godt forhold som de tar vare på og at foreldrene dine trives hos din bror og familien hans. Ditt forhold til dine foreldre er separat fra hans og er noe dere må skape sammen. Inviter dem hjem til deg eller med på ting, ring dem. Jeg skjønner at det er sårt, men at din bror har et godt forhold til foreldrene deres er jo ikke galt, og det er aldri for sent for deg å prøve å få til det samme. 

Anonymkode: 76b96...985

Jeg inviterer men blir ikke invitert. Gir mye og får lite tilbake.

Så du mener at det er normalt at en voksen mann som har kone og barn, spiser middag hos foreldre? Da er jeg unormal.

Anonymkode: 2548d...55c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg inviterer men blir ikke invitert. Gir mye og får lite tilbake.

Så du mener at det er normalt at en voksen mann som har kone og barn, spiser middag hos foreldre? Da er jeg unormal.

Anonymkode: 2548d...55c

Hvorfor bruke ord som normalt og unormalt? Dette er en mann med kone og barn som alle trives med å spise middag hos hans foreldre hver dag. Hvorfor skal andre komme og si at det er noe galt ved det bare fordi de selv ikke ville gjort det samme?

Anonymkode: 76b96...985

[kri.star]

Hvorfor må det være likt? Dere er da to forskjellige individer, og burde bli behandlet deretter. 

Det virker som du er sjalu på din brors forhold til deres foreldre. Det forholdet er det ingenting du kan gjøre noe med. Det du derimot kan gjøre noe med, er ditt eget forhold til dem. 

 

Om det er normalt eller ikke normalt at en voksen mann med kone spiser middag hos sine foreldre spiller egentlig ingen rolle. Who cares hva som er normalt eller ikke!

[Nordlending90]

Jeg ville tatt en samtale med mine foreldre om dette, forklart hvordan situasjonen får deg til å føle. At du gir og inviterer uten at det blir replisert. 
forandrer ingenting set etter det, har du dessverre fått svaret ditt. Men da har du mulighet til å ta avgjørelser mot dem basert på favoriseringen av bror.

 

lykke til

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Har selv blitt grovt forskjellsbehandlet gjennom livet. Og det gjør noe med en. Med selvbildet, og det er sårt og hele tiden få høre at man ikke er verdt noe, fortjener noe, eller er noen. Mens den andre får alt. Det kan ta knekken på et menneske. Tror det er slik med familie som med resten av befolkningen. Får du varme og kjærlighet, eller en kald skulder? Hold deg til de som varmer. Aksepter, og gå videre. Lykke til!

Anonymkode: 8dd06...884

[AnonymBruker]

Jeg forstår at det kan være sårt å føle seg forskjellsbehandlet av foreldrene dine. Det kan være vanskelig å akseptere og gå videre, men det er viktig å huske at du ikke kan kontrollere andres handlinger. Fokuser heller på å bygge gode relasjoner med andre mennesker som setter pris på deg og gir deg den støtten du fortjener. Det kan også være nyttig å snakke med en nær venn eller en terapeut for å få råd og støtte i denne situasjonen. Husk at du er verdifull og fortjener kjærlighet og respekt, uavhengig av andres handlinger. 🤗❤️

Anonymkode: 7d574...11a

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke nødvendigvis kalle det forskjellsbehandling. Det kan rett og slett være sånn at de har bedre kjemi med hverandre. 

Anonymkode: 3725e...0fc

[AnonymBruker]

Tenker du at ditt forhold til foreldrene dine er ok? Men du vil at bror sitt forhold til foreldre skal bli dårligere? Slik at det blir mer likt?

Jeg er mer med mine foreldre enn hva min søster er. Min søster er nok litt sur for det, menet jeg er der for mye. Men hun tar sjeldent kontakt, tar sjelden telefonen og ringer tilbake avogtil. 

 

Anonymkode: f278a...3e8

[AnonymBruker]

Vil du spise middag med dem hver dag? Det høres mye ut for meg. 

Fokuser på hva du vil. Min bror har et bedre forhold til min far, dvs de snakker mer. Men so what? Jeg snakker så mye med min far som jeg vil. Jeg tror ikke han er mer glad i min bror. 

Anonymkode: 61ccb...5e1

[AnonymBruker]

Det er alltid foreldre som bærer det tyngste ansvaret for relasjonen til barna sine. Og her har de valgt å prioritere broren din og hans familie over deg, bevisst eller ei. Erfaringsmessig (og støttet av statistikken) så orker ikke de fleste foreldre å ta inn over seg at de har gjort urett og velger heller en mer behagelig tanke. Som at de har bedre kjemi med sønnen, de trenger å opprettholde en god kontakt med barnebarna, småbarnsfamilien trenger hjelp, det andre søskenet er så selvstendig osv.

Anonymkode: 0ca37...35b

[AnonymBruker]

Vi har det litt sånn. Min søster og jeg bor på motsatt side av landet. Nå har mine foreldre forsøkt å flytte nærmere dem i flere år i forbindelse med pensjonsalder "fordi det er så viktig for de to barnebarna" at de bor der. Nå har de ikke funnet noe i dette området, fordi det er veldig mye dyrere enn stedet de flytter fra. Jeg har foreslått at de heller kan flytte til stedet jeg bor, hvor de begge tross alt har både røtter og familie, og  boligprisene i alle fall er noe lavere. I tillegg venter jeg tvillinger, så det kommer like mange barnebarn hos oss. Men det er altså ikke aktuelt i det hele tatt.

P.s. det er ingen omstendigheter hos min søster som gjør at de trenger mer hjelp, barnevakt eller lignende.

Jeg blir irritert på dette med jevne mellomrom. Fordi jeg i deres fravær både har måttet ta byrden med å ta vare på deres gamle foreldre, og fordi det er mindre viktig med mine barn. Nå har jeg stilt opp på deres vegne med å stelle gamle foreldre i mange år, da synes jeg at de kan betale tilbake i form av å i alle fall ønske å bli kjent med mine barn. Men det er altså min søsters barn som gjelder.

Jeg prøver så godt jeg kan å skyve det unna og ikke tenke på det. Det går bra når jeg får det til, men jeg blir veldig sliten og nedtrykt av å tenke på det når jeg ikke klarer å skyve det unna.

Anonymkode: 0ced7...92a

[AnonymBruker]

Forskjellsbehandling er sårt. Mannen min har en bror som alltid er førsteprioritet his svigers, på en veldig tydelig måte. Broren og hans familie får alt av hjelp, støtte og oppmerksomhet, vår familie får minimalt. Resultatet er at mannen ønsker minst mulig kontakt med foreldrene sine. Syns det er trist, men skjønner ham. Kunne aldri gjort det samme mot egne barn💔💔💔 

Anonymkode: 0b0b3...bfa