Testamentere bort til organisasjonen

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å testamentere bort alt (hus, bil, verdier osv) til en organisasjon slik at min mor og bror ikke skal arve det. Jeg har ingen livsarvinger, ektefelle eller samboer. 

Jeg har ingen kontakt med mor og far, eller min bror, og ønsker ikke at disse skal arve noe fra meg. 

Hvordan kan jeg skrive testamentet for å forsikre meg at de ikke får noe, hvilke organisasjoner kan man testamentere til som vil bruke verdiene til en god sak? 

Kan man be politiet om å vitne? Jeg ønsker ikke å involvere verken venner, kollegaer eller naboer for å vitne for meg, hvordan løser jeg det?

Anonymkode: f8048...3cb

[newman01]

Hvem arver deg? - Kreftforeningen

Kan være lurt å sjekke opp hva de forskjellige foreningene sier om temaet. De er veldig glade i testamenterte gaver, og liker å gjøre livet (og døden) lettere for de som ønsker å bidra. 

Ugift uten barn

Er du ugift og ikke har barn, står du helt fritt til å testamentere slik du selv ønsker. Hvis du ikke skriver testament, fordeles arven til dine slektsarvinger i tråd med arvelovens regler. Se mer om dette ovenfor.

I mange tilfeller kan det være lurt å skrive et testamente som oversendes slekt slik at de kan signere på at de har lest og forstått testamentet. Da blir det vanskeligere å bestride det rettslig etter din bortgang

[Nymerïa]

Hvis du har råd til det så kan du gå til advokat. Det kommer ikke til å pådra seg så mye tid for advokaten ettersom dette er ganske enkelt. Som regel får de en kollega til å stille som vitne på testamentet.

Jeg aner ikke om Politiet stiller opp. I min by er det enorm kø på politistasjonen. Du kan jo ringe og spørre.

[AnonymBruker]

Om du ikke har en organisasjon du alt brenner for, så vil jeg anbefale å vurdere de litt mindre organisasjonene.

De typiske store som røde kors og Kreftforeningen får alt veldig mye testamenterte gaver.

For mindre og kanskje mer lokale organisasjoner derimot vil en arv kunne utgjøre ganske stor forskjell i tilbudet de kan gi.

 

Anonymkode: d4b5c...58d

[AnonymBruker]

Vi er litt i samme situasjon, og har testamentert alt til Leger uten grenser.

Gjør som en annen her sier, bruk en advokat og lever testamentet til oppbevaring i det lokale tinghuset.

Anonymkode: 909a8...87b

[newman01]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi er litt i samme situasjon, og har testamentert alt til Leger uten grenser.

Gjør som en annen her sier, bruk en advokat og lever testamentet til oppbevaring i det lokale tinghuset.

Anonymkode: 909a8...87b

Hvorfor spare på en slik overraskelse? Hvorfor ikke informere om det i forkant? Da kan ingen krangle på det når personen først ligger i grava. Og ingen trenger å bruke penger på advokater for å krangle i etterkant. 

[Hedda-78]

newman01 skrev (6 timer siden):

Hvorfor spare på en slik overraskelse? Hvorfor ikke informere om det i forkant? Da kan ingen krangle på det når personen først ligger i grava. Og ingen trenger å bruke penger på advokater for å krangle i etterkant. 

Hvis testamentet er formelt riktig, og oppbevart hos tingretten slik at det ikke blir "borte", kan de ikke krangle på det uansett. 

[AnonymBruker]

newman01 skrev (7 timer siden):

Hvorfor spare på en slik overraskelse? Hvorfor ikke informere om det i forkant? Da kan ingen krangle på det når personen først ligger i grava. Og ingen trenger å bruke penger på advokater for å krangle i etterkant. 

Hva er poenget med å bare ta kontakt for å si «dere skal ikke arve meg»?
 

Det er jo ikke noe å krangle på dersom testamentet er utformet på korrekt måte, ingen advokat gidder å ta en sånn sak når det er helt innlysende at ts kan testamentere bort alle sine verdier.

Anonymkode: 755d1...546

[Gjest Jakterpåidioter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er poenget med å bare ta kontakt for å si «dere skal ikke arve meg»?
 

Det er jo ikke noe å krangle på dersom testamentet er utformet på korrekt måte, ingen advokat gidder å ta en sånn sak når det er helt innlysende at ts kan testamentere bort alle sine verdier.

Anonymkode: 755d1...546

Hadde jeg skrevet testamente som bestemte at mine søsken ikke arvet meg ville jeg fortalt dem det ved en passende anledning.

"Jeg har forresten skrevet testamente som gjør at foreningen xx arvet formuen min etter min død". 

 

[AnonymBruker]

Jakterpåidioter skrev (17 minutter siden):

Hadde jeg skrevet testamente som bestemte at mine søsken ikke arvet meg ville jeg fortalt dem det ved en passende anledning.

"Jeg har forresten skrevet testamente som gjør at foreningen xx arvet formuen min etter min død". 

 

Ja, det vil være naturlig der man har kontakt med familien, men TS har jo ikke det.

Anonymkode: 20b8e...38a

[AnonymBruker]

Er det ikke pliktdelsarv hvis det er noen gjenlevende i familien, uansett hva testamentet sier?

Anonymkode: bc45e...a8f

[liil]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Er det ikke pliktdelsarv hvis det er noen gjenlevende i familien, uansett hva testamentet sier?

Anonymkode: bc45e...a8f

Nei, det er bare til livsarvinger (barn, barnebarn) og ektefelle. Usikker på om det også gjelder (over 2 år..?) samboer.. Har man ikke livsarvinger, kan man testamentere bort 100%. 

[liil]

Jeg tenker det er verdt å bruke noen kroner på advokat for dette, sånn at du er sikker på at det blir rett! Advokatkontoret kan også stille som vitner. Kanskje du har tilgang på litt privat advokathjelp gjennom fagforening eller noe annet - jeg vet om flere som har det. 

Avhengig av relasjon til familie (de som da "mister" arven etter deg), ville jeg absolutt vurdert om det er noe de skal informeres om mens du fortsatt lever eller ikke. Hva er fordelen med å si fra kontra å ikke gjøre det? Noen her skrev at da kan de ikke bestride det rettslig når du er død, men det kan de ikke uansett om alt er riktig. 

Jeg var i samme situasjon selv inntil jeg fikk partner og barn. Uten livsarvinger hadde jeg ABSOLUTT IKKE noe behov for at familien skulle arve meg. Jeg brenner for en del saker og organisasjoner, og ville mye heller at disse skulle arve meg hvis jeg gikk bort enn foreldre, søsken, søskens barn etc som har mer enn nok fra før. Samtidig er spesielt én søster så entitled at hvis hun hadde fått vite at hun eller barna ikke ville arve meg (hvis jeg hypotetisk hadde dødd), hadde hun lagd et helvete her&nå (jepp, sånn er noen). Så det var absolutt ikke noe jeg lufta for dem. Sett hypotetisk at jeg HADDE dødd, de HADDE bestridd det og brukt tid og penger på det: deres problem. 

Tror du kan testamentere bort til hva og hvem du vil, men er lurt å ha med nok info, gjerne organisasjonsnummer etc. F.eks fins det internasjonale organisasjoner med nasjonale og lokale avdelinger - skriver du f.eks bare "Røde Kors", så kan jo det være både det ene og det andre.. 

Anbefaler deg å sette deg ned og tenke gjennom hva og hvem som betyr mye for deg! Er det f.eks venner eller andre du ønsker at skal ha noe? Hvis ikke- gå rett til hjertesakene. Hva betyr mest? Miljø, barn, dyr, fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter, forfulgte, tro, et politisk parti, noe lokalt, idrett, kunst....... etcetc. DU vet hva som er viktig for deg og hvor du vil legge igjen et fotspor i verden!! Så kan du fordele sånn du kjenner er rett for deg. Lykke til 🙂

[AnonymBruker]

Hvis du skal gi bort alt til en organisasjon er det ikke nødvendig med advokat, da blir det et enkelt testament. Det er bare å sørge for at testamentet oppfyller formkravene (se arveloven §42 for formkrav - oppgi ditt navn, fødselsnummer, signer det, ha to vitner som signerer som er over 18 år og som ikke er tilknyttet de som skal arve), så trenger du bare skrive noe helt enkelt som "Jeg, Ola Nordmann, med fødselsnummer 010180 12345, er ugift og uten livsarvinger. Alt jeg etterlater meg skal gå til X". 

Anonymkode: 18c84...0ca

[newman01]

4 hours ago, liil said:

Noen her skrev at da kan de ikke bestride det rettslig når du er død, men det kan de ikke uansett om alt er riktig. 

16 hours ago, Hedda-78 said:

Hvis testamentet er formelt riktig, og oppbevart hos tingretten slik at det ikke blir "borte", kan de ikke krangle på det uansett. 

Jeg liker klokketroa på at en kontrakt er ubestridelig, og at det ikke finnes noe rom for krangling på enkelte momenter. Nå husker jeg ikke detaljene rundt Mona Høinæss og hvordan hun arvet det store huset på Frogner, men det var nå ihvertfall noen runder i rettssystemet. Man skulle ikke tro det var rom for feil i Norges Lover, men det har opp gjennom tiden vist seg at det måtte korrigeringer til der også. Så har vi Fosen-saken, oljeletelisenser, ulvefelling, bjørnefelling, nabogjerdesaker og mye annet som for ikke-advokater virker rimelig opplagt, men i jussens finlesing av paragrafer viser seg å være meget vanskelig. 

Jeg tenker ihvertfall at om det er viktig at familie ikke får noe er det greit å ta så mange forhåndsregler som overhodet mulig. Om så familien skulle gå til rettslige skritt mot testamentet, påstå at avdøde var dement, herskesyk, ondskapsfull eller andre ting: hvem forsvarer testamentet? Hvem plukker opp den advokatregningen? 

[liil]

newman01 skrev (16 timer siden):

Jeg liker klokketroa på at en kontrakt er ubestridelig, og at det ikke finnes noe rom for krangling på enkelte momenter. Nå husker jeg ikke detaljene rundt Mona Høinæss og hvordan hun arvet det store huset på Frogner, men det var nå ihvertfall noen runder i rettssystemet. Man skulle ikke tro det var rom for feil i Norges Lover, men det har opp gjennom tiden vist seg at det måtte korrigeringer til der også. Så har vi Fosen-saken, oljeletelisenser, ulvefelling, bjørnefelling, nabogjerdesaker og mye annet som for ikke-advokater virker rimelig opplagt, men i jussens finlesing av paragrafer viser seg å være meget vanskelig. 

Jeg tenker ihvertfall at om det er viktig at familie ikke får noe er det greit å ta så mange forhåndsregler som overhodet mulig. Om så familien skulle gå til rettslige skritt mot testamentet, påstå at avdøde var dement, herskesyk, ondskapsfull eller andre ting: hvem forsvarer testamentet? Hvem plukker opp den advokatregningen? 

Nå er ikke et testamente man setter opp selv noen kontrakt som sådan, da. 

Jeg kjenner ikke til Mona Høinæss/Frogner-hus, og det er jo ikke bare "detaljene rundt" du ikke husker, når det eneste du kan gjengi fra denne saken var at det "ihvertfall var noen runder i rettssystemet". Hvis du vil bruke den som eksempel, får du nesten lete opp faktaene selv, det kommer ikke jeg til å gjøre for å belyse ditt mulige poeng. 

Ikke noe av det andre du refererer til, har noe med arvejus eller testamenter å gjøre - og det trenger det jo heller ikke ha, når det du vil fram til bare er at jus kan være komplisert, men TS lurte altså på hvordan h*n enklest kunne sette opp et testamente for å unngå at nærmeste familie (som ikke er livsarvinger) arver, og jeg og flere her har påpekt at det sikreste er ryddig oppføring av testamente, gjerne ved hjelp av advokat. Hvis du vil motsi det, synes i hvert fall jeg du burde bruke eksempler som omhandler arverett. 

Jeg googler heller ikke opp kilder for å belegge følgende, men det jeg synes å ha lest om arvestrid, har heller handlet om at skuffede arvinger ikke har fått det de synes de burde, enn at testamentet ikke blir fulgt: Husker en sak for rundt 10-15 år siden da sistlevende av et barnløst ektepar døde. De hadde sammen testamentert alt til typ Frelsesarmeen e.l. Men kort tid før sistlevende døde, hadde deres nevøer og nieser kommet heftig på banen og fått en noe så veeeldig god relasjon. Da så arven skulle utdeles, gikk de til avisa for å belyse hvor grusomme og grådige organisasjonen var som ikke skjønte at gamle tante (eller var et onkel) ville ha endret testamentet hvis de bare hadde husket det. Altså organisasjonen var lovlig arving, men burde ikke være så firkanta og pengegriske at de TOK arven fra de stakkars familiemedlemmene, bare fordi avdøde hadde bestemt dette.     - Bare ett, anekdotisk eksempel dette, men det belyser litt at problemet oftere er at jussen blir fulgt (og bra er det!) og at noen blir krenka av det, enn at jussen og testamentet ikke blir fulgt hvis noen bare blir lei seg nok. 

Nå nevner ikke TS hvor gammel h*n er, men man kan f.eks legge ved legeerklæring på at man er ved sine fulle fem, dersom dette kan bli bestridt senere. Det er dessuten noe av det vitnene skal skrive under på, både at testator er klar og orientert, og dessuten ikke under tvang. Verken herskesykhet eller ondskap er til hinder for å disponere egne midler eller oppsett av testamente, slik at der har forsmådde arvinger lite å komme med. Men for å unngå at noen prøver seg ved å hevde at arvelater var en kjip person, hvilke forhåndsregler tenker du man burde ta? 

Noen her påpekte at familien burde skrive under på at de er kjent med at de ikke vil arve. Jeg vil innvende at det i mange tilfeller ikke er særlig realistisk. Jeg kjenner ymse egne familiemedlemmer som IKKE skal arve meg, som 1. ville nekte å skrive under på noe sånt, hvorfor i all verden skulle de gidde det? og 2. ville laget et ytterligere helvete pga denne "grusomme uretten" i resten av sin eller min levetid.