(poll) Kunne du tilgitt utroskap?

[AnonymBruker]

Som tittelen sier

Anonymkode: 1be2f...221

[RockyRose]

Vanskeleg å svare. Er det fysisk utroskap, emosjonelt, kyss, sex, langvarig, eingongstilfelle, tilstod hn med ein gong eller måtte ein finne det ut sjølv/gjennom ein annan?

Svaret mitt avhenger av alle desse.

[AnonymBruker]

Mitt eget utroskap? Ja

Min partners utroskap? Nei

Anonymkode: beaa6...8a7

[Gjest Angry Man]

Kommer an på hvordan det skjedde. 

Hvis hun hadde hatt en affære bak ryggen min og løyet til meg over lenger tid så er det svært tvilsomt at jeg hadde tilgitt.

Hvis det hadde vært en engangshendelse så vil jeg si at ja, det hadde jeg nok. Men bare en gang. Fool me once shame on you, fool me twice shame on me.  

[AnonymBruker]

Måtte svare nei. 

Har opplevd det, "tilga", dvs levde sammen i flere år etter før jeg skjønte at jeg aldri hadde tilgitt og aldri kunne tilgi. Det slapp aldri og hatet mitt bare bygde seg opp med tiden. 

Anonymkode: 28f56...3d5

[AnonymBruker]

Angry Man skrev (1 minutt siden):

Kommer an på hvordan det skjedde. 

Hvis hun hadde hatt en affære bak ryggen min og løyet til meg over lenger tid så er det svært tvilsomt at jeg hadde tilgitt.

Hvis det hadde vært en engangshendelse så vil jeg si at ja, det hadde jeg nok. Men bare en gang. Fool me once shame on you, fool me twice shame on me.  

Alt avhenger av bakgrunnen for utroskapen ja, og ikke minst vilje og evne til å rette det opp fra den utro sin side. Men helt ærlig slikt er ekstremt vanskelig å fortsette. Man kan kanskje tilgi, men det betyr ikke at forholdet forsetter sånn uten videre. Det er et enormt tillitsbrudd som de aller fleste sliter med å komme over. Og forholdet blir aldri som før. Og da! Hva er poenget med å fortsette ? Det må være små barn i en periode, slik at det ikke rammer de. Men igjen det betinger at den som er utro faktisk angrer, og ikke bare angrer at vedkommende ble tatt for det.  Det er nok sannheten i de aller fleste tilfellene. I beste fall er det dype problemer i forholdet som er årsaken til utroskap, og da må alt dette løses.

Andre ganger er det bare fordi den utro er hensynsløs og bare tenker på seg selv. Da er det å fortsette et slikt forhold helt meningsløst.

Anonymkode: 48445...2e0

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt litt på det "hvis om", og jeg tror kanskje at jeg under visse omstendigheter kunne tilgitt det. Hvis det hadde vært en engangs greie i fylla for eksempel. Kanskje vi kunne tatt lærdom av det på en eller annen måte. Litt verre hvis det var snakk om et romantisk forhold bak min rygg over tid. Men det blir veldig hypotetisk, jeg aner ikke hvordan jeg evt. hadde reagert. Jeg tenker at vi bare er mennesker, vi har dårlige perioder, ting kan gå over styr og ting kan skje i et svakt øyeblikk. Eller vi kan være kalde og kalkulerte og gå bak noens rygg over tid. Så det kommer helt an på. 

Anonymkode: 49032...9fe

[AnonymBruker]

Jeg trodde jeg skulle klare å tilgi utroskap, og det tok lang tid før jeg kunne kalle det å tilgi. I starten var det noe jeg anerkjente at hadde skjedd, og som var lagt bak meg. 
 

Det skjedde over tid, starta i en periode ingen av oss hadde det noe bra og vi ikke hadde noe mål med livet og forholdet og forholdet bar preg av dette. Jeg merket at det var noe, og mistenkte det, men sa ikke noe. Det ble «avslørt» av han selv ved at han brøt sammen i gråt og fortalte det.
jeg trengte tid på å finne ut hva jeg ønsket. Ingen ting hindret meg i å gå utenom mine følelser for han, ingen barn, leide leilighet, begge i godt betalte jobber. Det var to ting som gjorde at jeg ble:

1) det var tydelig at han angra og gav meg rom til å finne ut hva jeg ville samtidig som han var tydelig på hva han ville. 
2) jeg så for meg et liv uten han og så at jeg ville klare meg helt fint, men jeg elsker han og det var viktigst. 
 

det som er klart er at jeg vil ikke nøle med å gå om det skjer igjen! Selv om det var over tid: msn kan dumme seg ut en gang og angre. Men hvis det skjer igjen viser det at de følelsene og den angeren han viste ikke betyr noen verdens ting. 
 

Vi fikk jobba med forholdet og fikk det bedre enn noen gang. Nå er vi gift og har to flotte barn. 

Anonymkode: 45580...75f

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Mitt eget utroskap? Ja

Min partners utroskap? Nei

Anonymkode: beaa6...8a7

Herregud 🙄

Anonymkode: 8742d...a1a

[AnonymBruker]

Hvis hadde behandlet min partner dårlig, sultet henne på kjærlighet, silent treatment og sex så kunne jeg godta utroskap men da burde forholdet ha vært avsluttet uansett.

Anonymkode: 9abfe...18e

[Gjest Osenua]

Jeg misunner de som klarer å fortsette et forhold etter utroskap.
Jeg hadde sikkert tilgitt min partner, men jeg hadde slått opp

[AnonymBruker]

Selvfølgelig tilgav jeg. Vi elsker, tross alt hverandre over alt på jord, har barn sammen, bor i hans hus og har det greit økonomisk.

Utroskapen varte over noe tid (med samme kvinne) og han inrømmet det da det ble avslørt. Var kjempelei seg og bad om unnskyldning. Har ingen kontakt med henne i dag. Vi er lykkeligere enn noen gang og planlegger å gifte oss veldig snart.

Anonymkode: 42c5c...418

[AnonymBruker]

Nope.

Kastet henne ut samme dag jeg fikk vite det.

kastet henne ut, slettet og blokkerte i alle kanaler.

Anonymkode: 2b4e0...494

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Selvfølgelig tilgav jeg. Vi elsker, tross alt hverandre over alt på jord, har barn sammen, bor i hans hus og har det greit økonomisk.

Utroskapen varte over noe tid (med samme kvinne) og han inrømmet det da det ble avslørt. Var kjempelei seg og bad om unnskyldning. Har ingen kontakt med henne i dag. Vi er lykkeligere enn noen gang og planlegger å gifte oss veldig snart.

Anonymkode: 42c5c...418

Klart det er enkelt for din samboer å være utro, siden du bor og lever på ham og det er viktig for deg.

Kommer nok til å skje igjen. En som elsker en person overalt og har barn sammen med noen, er ikke utro over lengre tid. 

Hadde det ikke blitt avslørt, hadde du heller ikke visst noe. 

Anonymkode: d5758...8d9

[anon01]

Jeg aksepterte som 15 åring at min daværende kjæreste var utro. Jeg var usikker på meg selv, og turte ikke å stå opp for meg selv.

 

Idag hadde jeg aldri akseptert det. Såpass selvrespekt har jeg for meg selv. Hadde bedt partner om å drite og dra. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Selvfølgelig tilgav jeg. Vi elsker, tross alt hverandre over alt på jord, har barn sammen, bor i hans hus og har det greit økonomisk.

Utroskapen varte over noe tid (med samme kvinne) og han inrømmet det da det ble avslørt. Var kjempelei seg og bad om unnskyldning. Har ingen kontakt med henne i dag. Vi er lykkeligere enn noen gang og planlegger å gifte oss veldig snart.

Anonymkode: 42c5c...418

Altså, eneste grunnen til at han avsluttet utroskapen er for at han ble ferska. Hvis ikke hadde han nok fortsatt. Han angrer heller ikke, for da hadde han avsluttet selv. Eneste han angrer på er at han var såpass uforsiktig at du fant det ut. Han er lei seg for at han ble avslørt, ikke for hva han har gjort. Hadde han virkelig elsket deg hadde han ikke gjort dette. Han vet nå at du tilgir uansett, så all respekt er borte. Utro kommer han til å være igjen. Godt mulig han fortsatt har samme elskerinne også, men at han nå er mer forsiktig.  

Hadde han selv innrømmet utroskapen eller avsluttet av seg selv kunne det nok ha vært annerledes. Men han avsluttet ikke utroskapen grunnet egen skam eller anger. Han avsluttet for at han ble fersket. Målet var nok å ha i pose og sekk. Du som gjør alt for ham og elsker ham uansett og hun som tilbyr spenning, men ikke er konemateriale. 

Anonymkode: ce290...fa3

[AnonymBruker]

Aldri vært utro, aldri vært utsatt for utroskap. Så dette blir en veldig teoretisk situasjon.

Jeg trur det kommer ann på utroskapens form. Ser ikke på det som totalt utelukket å tilgi, nei. Stor forskjell på en tabbe i fylla og å forelske seg bak min rygg, for eksempel.

Anonymkode: d15d1...565

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Aldri vært utro, aldri vært utsatt for utroskap. Så dette blir en veldig teoretisk situasjon.

Jeg trur det kommer ann på utroskapens form. Ser ikke på det som totalt utelukket å tilgi, nei. Stor forskjell på en tabbe i fylla og å forelske seg bak min rygg, for eksempel.

Anonymkode: d15d1...565

Det var min tankegang også frem til eksen min var utro i fylla. Selve utroskapen kunne jeg nok å tilgitt, men det faktum at han ikke kom hjem dagen etterpå og fortalte meg sannheten eller viste noe anger, det klarte jeg ikke å tilgi. Han «lå over til en kompis» etter fest. Kom hjem dagen etterpå som om alt var normalt og hadde sex med meg. Et par uker senere fikk jeg vite av felles bekjente at han hadde blitt med henne hjem med mål om å ha sex med henne (de bestilte sex taxi sammen etter å ha rota/klina på utestedet). Jeg konfronterte ham og han nektet å innrømme det først og anklagde meg for å være kontrollerende og sjalu, men han ga etter til slutt. Og DA angret han seg. Vi forsøkte i et år, men det ødela meg helt. Hvis dette noensinne skjer igjen (har ny mann nå) går jeg på dagen!

Anonymkode: ce290...fa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Mitt eget utroskap? Ja

Min partners utroskap? Nei

Anonymkode: beaa6...8a7

Blir jo dobbeltmoralsk…

Anonymkode: a16a9...9e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Selvfølgelig tilgav jeg. Vi elsker, tross alt hverandre over alt på jord, har barn sammen, bor i hans hus og har det greit økonomisk.

Utroskapen varte over noe tid (med samme kvinne) og han inrømmet det da det ble avslørt. Var kjempelei seg og bad om unnskyldning. Har ingen kontakt med henne i dag. Vi er lykkeligere enn noen gang og planlegger å gifte oss veldig snart.

Anonymkode: 42c5c...418

«Vi elsker»… sikker på det når mannen var utro? 

Anonymkode: a16a9...9e7