Dating og forhold etter skilsmisse

[AnonymBruker]

Long story, men etter skilsmisse hadde jeg først et crazy halvår med Tinder og dating før jeg møtte en fyr gjennom felles venner. Helt crazy og vill forelskelse med en gang, men dabbet av etter 9-10mnd. Møtte ganske raskt og uplanlagt en ny, også helt crazy forelskelse fra begge to, men døde etter 6mnd. Felles grunner i begge forhold var at forholdet dabbet sakte av når barn eller familie ble involvert og det gikk mer over i hverdag. Jeg introduserte heldigvis mine barn bare for han første og lærte av det, så skal være veldig sikker og la det gå minimum ett år før jeg introduserer noen igjen. 
 

Det siste halvåret har jeg datet litt av og på, men fokuserer mest på barna, og jobben når man ikke har barneuke. Men i mars møtte jeg en 13 år yngre mann gjennom venner som jeg ble veldig betatt av (han er 30 og jeg 43), han bor i en annen by og lever et helt annet liv langt unna mitt eget. Vi begynte og møtes annenhver helg både hos han og hos meg, men det ble etterhvert for komplisert med avstanden og forskjellene i alder og livssituasjon og vi avsluttet det etter 4mnd, men har snappet omtrent hver dag siden det, litt sånn ubetydelige hverdagsoppdateringer bare…
 

Nå har jeg møtt en fyr på samme alder som passer så sykt perfekt inn i livet mitt, veldig like som personer, masse samme interesser, og vi matcher veldig bra på det fysiske. MEN jeg føler ikke det samme som jeg gjorde for de to andre. Jeg vil så gjerne at dette skal funke, men merker at jeg er usikker og tvilende siden det ikke er sånn «bang» forelskelse som i de andre to forholdene. Jeg går også og irriterer meg over ubetydelige småting som dialekten hans og måten han ler på 🙈 Skikkelig teit og barnslig, I know.

Så i helgen var jeg på en fest i byen der han yngre bor, møtte han på et utested der, og da klarte jeg ikke stå i mot og endte opp hjemme hos han. Jeg er egentlig bare sint på meg selv fordi jeg ikke vil fucke opp det jeg har med han andre som jeg tror kunne blitt så bra, men samtidig så ville jeg vel ikke engang vurdert å møte han om han nye hadde vært perfekt for meg 😵‍💫🙈

Hva hadde dere gjort? Vi har ikke tatt en prat om hva vi er, så jeg har ingen commitment til han nye, så det er jo i teorien ikke utroskap, men jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre videre. Liker han nye veldig godt, men samtidig så tenker jeg det er dårlig gjort å lede han videre inn i dette når jeg er så usikker. Jeg vet at han liker meg veldig godt, han skriver mye at han gleder seg til å se meg, vi møtes 2-3 ganger i uken når jeg ikke har barna.

Han unge har også en helt syk tiltrekningskraft på meg så jeg sliter noe voldsomt med å stå i mot om han dukker opp. Samtidig vet jeg at det aldri kan bli noe mer enn bare sex mellom oss.

Anonymkode: 8446e...ae2

[ESFP]

Hva med å bare akseptere at du ikke er klar for noe nytt forhold, men at du søker forelskelsesfølelser og intens kjemi? Av restpekt for han nye bør du avslutte.