Mor og datter med ulike behov og energinivå

[AnonymBruker]

Jeg bor sammen med min datter på 13 år 100% alene. 

Vi bor ca 7 km fra nærmeste kjøpesenter og med ekstremt dårlige bussforbindelser.  

Jeg er ufør og har lite krefter. 

Om ettermiddagen har jeg lite å gå på, men prøver å prioritere å lage sunn middag og hjelpe med lekser osv. 

vi legger oss begge rundt kl 21. 

hun har trening søndag, tirsdag og fredager. 

Ofte ønsker hun å dra på senteret etter skolen sammen med meg de resterende dagene. 

Da er ofte klokken rundt 16-17 og det betyr at jeg har brukt opp det meste av min energi. 

Hun blir ofte lei seg når jeg sier jeg ikke orker, og hun føler vi aldri gjør noe hyggelig sammen. 

Det er naturligvis ikke sant, men vi gjør kanskje ikke like ofte ting utenfor hjemmet som andre familier. 

Hun har ikke så mange venner og kjenner på stillhet og ensomhet her hjemme etter skolen. 

Jeg blir veldig usikker på hvordan jeg skal møte dette dilemmaet. 

Det er koselig at hun fortsatt liker å gjøre ting sammen med meg, men jeg greier ikke både å gå på senteret og å lage middag. 

Og å kjøpe mat ute har jeg ikke penger til. 

Hvilke tanker har dere andre om dette? 

Kjenner selv ofte på ensomhet grunnet min helse og manglende energi. 

Har en grad av ME som gjør at jeg klarer hverdagen såvidt, men ikke mye mer enn det… 

Anonymkode: 8c38f...964

[AnonymBruker]

Er det noen hun går litt sammen med? Hva med å invitere de med? Også kan hun gå litt på senteret alene med de? 

Har hun noen interesser utenom treningen? Kunne hun begynt på kulturskole? Har skolen noe fritidstilbud? Her har ungdomskolen klubb ett par dager i uka rett etter skolen,der spiller de spill, de blir kjent med andre, de kan gjøre lekser eller bare henge. Kanskje dere har noe lignende tilbud? 

Jeg tror jeg ville jobbet med å få flere venner til henne. Kanskje de har en sosiallærer som kan hjelpe til? 

Anonymkode: 17030...309

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det noen hun går litt sammen med? Hva med å invitere de med? Også kan hun gå litt på senteret alene med de? 

Har hun noen interesser utenom treningen? Kunne hun begynt på kulturskole? Har skolen noe fritidstilbud? Her har ungdomskolen klubb ett par dager i uka rett etter skolen,der spiller de spill, de blir kjent med andre, de kan gjøre lekser eller bare henge. Kanskje dere har noe lignende tilbud? 

Jeg tror jeg ville jobbet med å få flere venner til henne. Kanskje de har en sosiallærer som kan hjelpe til? 

Anonymkode: 17030...309

Ingen tilbud etter skoletid her dessverre. 
Ikke lenge siden hun startet i 8. klasse og det har vært lite fokus på det sosiale. Dermed kjenner hun ingen nye så godt enda. 
De gamle «vennene» hadde hun gledet seg til å komme unna da de ikke var så greie med henne. 
Var en del mobbing på barneskolen. 

Hun og jeg har en god relasjon, men jeg har ikke krefter til å følge opp på nivå med en venninne 😢

Anonymkode: 8c38f...964

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er koselig at hun fortsatt liker å gjøre ting sammen med meg, men jeg greier ikke både å gå på senteret og å lage middag. 

Lag middag som kan varmes opp dagen etter? Feks lasagne, kan fint varmes i mikro eller ovn. Salaten holder seg til dagen etter.

Anonymkode: 768a2...153

[AnonymBruker]

Jeg er også ufør og alene med en datter.

Hva med å avtale at hun fikser middag et par dager i uka? De dagene kan du spare energien til å finne på noe med henne. Min datter en 10, men klarer fint å lage middag og rydde kjøkkenet innimellom.

Jeg ville prøvd å finne på noe annet enn å gå rundt på et senter uten å ha råd å kjøpe noe da… Gå en tur heller? Spare penger til å gå på kino i ny og ne? Spille brettspill? Lære dere en ny form for håndarbeid sammen? Tegne, male, keramikk - er det noe kreativt dere kan gjøre sammen? 

Anonymkode: 9e6ea...842

[AnonymBruker]

Sånn jeg forstår det så føler du at du må velge mellom å lage en ordentlig middag til dere, og å bli med på senteret? Isåfall er det kanskje greit å av og til finne andre måter å få til middagen på. Hvis hun har få venner, og har opplevd mobbing tidligere, kan de få øyeblikkene dere får sammen ved å reise til senteret være gull verdt for dere begge, men spesielt for ei jente som kanskje bare vil føle seg som alle andre 13-åringer. Jeg personlig tror jeg hadde prøvd så godt som mulig å prioritert å gi henne et litt mer normalt tenåringsliv (det vil si å henge på senteret litt) en liten periode, til hun får seg nye venner hun kan henge med i stedet. (Så får dere fortsette å gjøre ting sammen som du takler litt bedre! Det er jo supert å fortsette med det.)

Har du noen nære venner/familie som forstår situasjonen din og kunne hjulpet deg med middagen de dagene du går på senteret med datteren din? Om noen i min nære familie/vennegjeng hadde forklart situasjonen hadde jeg stilt opp med en gang. Om ikke flere ganger for uken, iallefall en gang annenhver uke. I beste fall er det jo bare å lage dobbel mengde av det man allerede lager fra før av. Steke ekstra kylling i ovnen, koke noen ekstra grønnsaker, det er jo så lite, spesielt om du betaler for alle ingrediensene selv.

Eller kunne datteren din hjulpet til med middagen? Kan det være en grei byttehandel med henne, om hun er moden nok til å forstå, at mor er syk og trenger hvile, men kan bli med på senter hvis det er hun som ordner middag den dagen?

Anonymkode: e29d7...e86

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du gjør din datter en bjørnetjeneste ved å gå inn i en venninnerolle. Du er forelder, ikke venninne. Hun har dårlige erfaringer fra tidligere, og trenger nok mer å bli motivert og trygget på å danne gode relasjoner til unge på egen alder.

 

Jeg er for øvrig enig med den over at "å gå på senteret" ikke er et godt tidsfordriv. Hverken for dere eller for henne og fremtidige venner. Da mine var yngre, gikk vi av og til på kino, tok med varm kakao på termos og gikk tur i skogen og slikt. Vi hadde også et par ettermiddager i uken der vi spilte brettspill. Dette er fortsatt noe de synes er kjekt når de kommer innom. Det er lettere å få til en god samtale over et brettspill eller på tur i naturen enn på et senter.

Mest av alt tenker jeg at din datter trenger hjelp til å søke utover, og ikke bli for fastlåst til deg. Kan det tenkes at hun er bekymret for deg? At hun gjerne vil gjøre noe utenfor hjemmet, men vil samtidig passe på deg? I så fall er det viktig å få henne til å forstå at du er ikke hennes ansvar.

Anonymkode: e4bad...fa8

[AnonymBruker]

Du er mor, ikke venn. Hun bør som 13 åring kunne klare å underholde seg selv.

Herregud....tenk om jeg hadde spurt min mor om vi skulle finne på noe sammen hver dag. Det vet jeg aldri hadde skjedd, men så var det heller ikke mitt ønske. Det vi gjorde sammen av og til var å handle, gå på fjelltur, se på tv ... 

Anonymkode: 63192...e5b

[AnonymBruker]

Men må det skje noe hver dag da? 

Jeg har en datter som er ett år yngre enn din, hun koser seg hjemme flere dager i uken. Noen dager maler hun, spiller på xbox, baker boller, ser på tv, leker med kattene etc. Mulig hun blir mer rastløs når hun blir tenåring, jeg håper ikke. 

Jeg hadde aldri orket å være på et kjøpesenter flere dager i uken (og jeg er i tillegg frisk). 

Tror den beste løsningen er at hun får bygget relasjoner på skolen. Kanskje du kan snakke med klassekontakter hennes? 

Anonymkode: 151bb...0e6

[AnonymBruker]

Takk for alle gode innspill 🙏 

Tror jeg må sette meg ned med henne og lage en god plan på hva som er realistisk å få til! 
flere nevner å spise rester for så å dra på senteret. 
med dagene hun har trening spiser vi allerede restemat, og noen av dagene i uken må jo maten faktisk også lages, så den løsningen utgår rett og slett fordi vi allerede gjør dette mye! 😁 

Tror vi er kommet inn i en ond spiral der vi begge faller litt sammen pga livssituasjonen. 
Hun er for det meste ekstremt forståelsesfull ift min situasjon, men en sjelden gang uttrykker hun stor sorg over å ikke ha en «normal» mamma… 

Takk igjen ❤️ 

ts

Anonymkode: 8c38f...964

[AnonymBruker]

Hva gjør du på formiddagen, når hun er på skolen? Kan du omstrukturere dagen noe slik at du får hvilt skikkelig da og heller orker mer på ettermiddagen?

Anonymkode: 5b096...e02

[AnonymBruker]

Hva med å forberede middag på dagtid, og så heller finne på noe sammen på ettermiddagen som gir dere begge energi? Gå tur eller trene sammen, for eksempel. 
 

Vil hun bare på senteret får hun finne seg noen nye venner. 

Anonymkode: 2b784...342

[AnonymBruker]

Tenker dere må finne på noe annet enn å gå på senteret. Dere kan feks spille brettspill eller dataspill, se en film eller gjøre en form for håndarbeid sammen som maling, tegning, brodering, strikking, scrapbooking. Pusle puslespill. Perle. Lage mat sammen.

Har du ikke bil?

Ville og forsøkt å hjulpet henne å få flere venner. Kanskje invitert hjem til dere. Eller sett om det er en aktivitet de andre i klassen gjør som hun og kan starte på?

Anonymkode: 72092...cb8

[AnonymBruker]

Når hun er 13, så kan hun fint ta ansvaret for å lage middag noen dager. Her i huset lager 11 åringen (gutt) middag fast en dag i uka.

Om det frigjør energi til at du kan kjøre henne på ettermiddagen.

For det kan bli ganske isolerende for en ungdom å bo såpass langt unna andre.

Men som andre er inne på - du må unngå å gå inn i en venninnerolle. Det er enkelt og ingen risiko å gjøre ting sammen med deg, og skjønner det er lett å ty til når hun har dårlige opplevelser med mobbing.

Men hun må heller støttes i å prøve å finne nye venner på den nye skolen. Oppmuntres til å prøve. Har hun treninger 3 dager i uka så er det jo folk hun i hvert omgåes og kjenner litt? Kan hun invitere noen hjem på filmkveld eller bake muffins eller noe?

 

Anonymkode: a296e...414

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg bor sammen med min datter på 13 år 100% alene. 

Vi bor ca 7 km fra nærmeste kjøpesenter og med ekstremt dårlige bussforbindelser.  

Jeg er ufør og har lite krefter. 

Om ettermiddagen har jeg lite å gå på, men prøver å prioritere å lage sunn middag og hjelpe med lekser osv. 

vi legger oss begge rundt kl 21. 

hun har trening søndag, tirsdag og fredager. 

Ofte ønsker hun å dra på senteret etter skolen sammen med meg de resterende dagene. 

Da er ofte klokken rundt 16-17 og det betyr at jeg har brukt opp det meste av min energi. 

Hun blir ofte lei seg når jeg sier jeg ikke orker, og hun føler vi aldri gjør noe hyggelig sammen. 

Det er naturligvis ikke sant, men vi gjør kanskje ikke like ofte ting utenfor hjemmet som andre familier. 

Hun har ikke så mange venner og kjenner på stillhet og ensomhet her hjemme etter skolen. 

Jeg blir veldig usikker på hvordan jeg skal møte dette dilemmaet. 

Det er koselig at hun fortsatt liker å gjøre ting sammen med meg, men jeg greier ikke både å gå på senteret og å lage middag. 

Og å kjøpe mat ute har jeg ikke penger til. 

Hvilke tanker har dere andre om dette? 

Kjenner selv ofte på ensomhet grunnet min helse og manglende energi. 

Har en grad av ME som gjør at jeg klarer hverdagen såvidt, men ikke mye mer enn det… 

Anonymkode: 8c38f...964

Ensomhet ja..Her tror jeg at dere trenger mer folk rundt dere.

Vet du om noen sånne aleneforeldre foreninger og sånt?  Jeg meldte meg inn i noe greier forleden, de har sånne fine sosiale ting man kan melde seg på. Kansje hun får venner der  Det er ofte mer rimelig å være mer der enn å dra på kafe på senteret, eller kino og sånt..  Enestående familier heter det. https://www.enestaaendefamilier.no de har lokale grupper i hele Norge, tror jeg.

Anonymkode: a58f6...73a

[AnonymBruker]

Tror det løser seg om hun kan dra på besøk til venner og sånt i nærområdet. Det er ikke så bra at ens mamma er "den eneste venner" i en alder av 13. Det er da det virkelig begynner å bli spennende med venner.  Så tenker at du må ta i et tak for å få igang en vennegjeng for jenta, og så begynner det å bli bedre og du får hvile mer.

Anonymkode: a58f6...73a

[visp]

Jeg tror jeg hadde gjort alt jeg kunne for å flytte mer sentralt slik at mye fikk gangavstand, og at hun hadde større nettverk rundt seg. 

[AnonymBruker]

Legge seg kl 21 når man er 13 år...? 

Anonymkode: e3d8e...d6d

[Piggsopp]

Har dere hatt foreldresamtale på skolen enda? Du kan jo ta opp at hun føler seg litt utenfor på den nye skolen. Ikke at lærerne kan fikse dette problemet for deg, men kanskje de kan legge litt mer til rette for nye relasjoner.  Kanskje det er flere elever på trinnet i samme situasjon?

[AnonymBruker]

Kontakt Barnevernet og be dem hjelpe deg med å søke kommunen om 10-20 timer BPA pr. uke. 

 

Anonymkode: 05e68...2fb