Er det håp om å fjerne personlighetstrekk som er gått i arv og er genetiske?

[AnonymBruker]

Kanskje er dumt spørsmål.

Min datter på 14 år er så lik tanten sin at jeg trodde ikke det var mulig å bli så like.

Tanten er blitt en flott dame i dag og jeg har et godt forhold til henne selv om noen trekk henger ved.

Gjennom hele tenårene så styrte tanten hele huset huset med sitt humør. Hun satte opp et svært alvorlig og trist ansikt og på den måten begynte alle å varte henne opp og trøste henne. Virket ikke det alvorlige ansiktet kjørte hun nivå 2 og 3 for å sette i gang oppmerksomhet hun krevde. 
Selv om hun kunne være god som gull, så hadde hun enorm evne til å manipulere. Hun fikk alltid viljen sin.

Min datter helt identisk. Når jeg sier alvorlig ansikt, så er det ikke et vanlig surt ansikt tenåringer kan ha. Det er mer. Når dette ansiktet settes opp så vil hun klage på noe eller ha noe.

Jeg har prøvd å prate med henne flere ganger og sagt at dette er ikke måten å få viljen sin på og prøvd å være konsekvent. Men jeg merker ingen bedring.

Dette plager meg, for det er slitsomt å forholde seg til. Jeg forventer ikke en blid tenåring. Men måten hun oppfører seg på skaper en innbilt dårlig samvittighet hos meg. 

 

Anonymkode: 5d579...6e2

[Rotemor]

Det er du som må jobbe med deg selv og holdningene dine!

Alt du skriver handler om deg. 

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (19 minutter siden):

Det er du som må jobbe med deg selv og holdningene dine!

Alt du skriver handler om deg. 

Nei, det er faktisk ikke slik det er. Barn og unge må også lære at de må ta hensyn. Definisjonen på adferdsproblemer er når ens adferd og handlinger går ut over andre mennesker.

 

Anonymkode: 17a55...a9e

[I Grosny]

Du kan si at du vil ha bort dette sure uttrykket når hun vil ha noe, og si (og gjøre) at du vil slutte med å gi noe med sånt uttrykk. I stedet kan du gi henne så mye du kan,  så fort du kan når hun ber pent. Hvis dette virker så vil hun lære at det er mer effektivt å be pent, og da vil " be pent" ta over for "suransikt".

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei, det er faktisk ikke slik det er. Barn og unge må også lære at de må ta hensyn. Definisjonen på adferdsproblemer er når ens adferd og handlinger går ut over andre mennesker.

 

Anonymkode: 17a55...a9e

Oppdragelse og oppførsel er nå en ting. Men å fremlegge dette som at det muligens ikke er håp for henne pga  genetikk og  personlighetstrekk er noe av det styggeste man kan si om eget barn. Det hjelper i hvert fall ikke henne.

Spør du egentlig om hun er psykopat og om det finnes en kur?

Endret 1. november 2023 av Rotemor

[AnonymBruker]

Jeg tror at alle kan lære. Tenåringer er kanskje ikke de mest medgjørlige, da.

Anonymkode: d322c...ff7

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (22 minutter siden):

Oppdragelse og oppførsel er nå en ting. Men å fremlegge dette som at det muligens ikke er håp for henne pga  genetikk og  personlighetstrekk er noe av det styggeste man kan si om eget barn. Det hjelper i hvert fall ikke henne.

Spør du egentlig om hun er psykopat og om det finnes en kur?

Ordet genetikk er ikke nevnt i det hele tatt her. Poenget er at vi alle mennesker må lære å ta litt hensyn til omverden og hverandre. Det er mange voksne som gjør dette hver dag, heldigvis!

Og vi må også lære barna dette, hvordan skal de ellers bli som voksne?

En tenåring er fullt moden til å kunne forstå at man ikke kan oppføre seg som man vil. Man må ta hensyn, og skjønne at egen oppførsel kan såre andre, kan krenke andre....osv...

Anonymkode: 17a55...a9e

[lillevill]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei, det er faktisk ikke slik det er. Barn og unge må også lære at de må ta hensyn. Definisjonen på adferdsproblemer er når ens adferd og handlinger går ut over andre mennesker.

 

Anonymkode: 17a55...a9e

Men hun er en tenåring. Du er en voksen. Det er det Rotemor mener. Du er en voksen som kjenner igjen manipulering og du greier å regulere deg selv som en voksen skal.

DU må lære å ikke la vas og tull fra unger påvirke deg. DU er voksen og skal kunne regulere følelsene dine. Faktisk, så kan du gjøre akkurat det samme når voksne prøver å manipulere deg. 

Feks, når du merker hun tar på seg et ansikt, og du får dårlig samtittighet. Så kan DU tenke at okay, nå er det manipulering på gang. Hun vil ha noe. Men dette er ikke min feil, det er bare hun som prøver å manipulere. La hun prøve seg. Og så sier du muntert, vi får se jenta mi. Det er bare en måned til jul vet du. Du kan skrive det på ønskelista di. Har du hatt en fin dag i dag? Og så om hun sier nei folk var så slemme med meg, feks. Så kan du si, har du lyst å snakke om det?

Og så kan du trøste henne, men du gir henne ikke penger eller hva enn det er. Da må hun spørre ordentlig. SÅNN er det du hjelper en tenåring å slutte med manipulering. Sånn lærer hun at om jeg er ærlig så får jeg også godhet og støtte. For hjelper du ikke henne med den oppførselen nå, så fortsetter hun sånn inn i voksen alder og ødelegger en rekke fine relasjoner før hun selv lærer.

[lillevill]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Ordet genetikk er ikke nevnt i det hele tatt her. Poenget er at vi alle mennesker må lære å ta litt hensyn til omverden og hverandre. Det er mange voksne som gjør dette hver dag, heldigvis!

Og vi må også lære barna dette, hvordan skal de ellers bli som voksne?

En tenåring er fullt moden til å kunne forstå at man ikke kan oppføre seg som man vil. Man må ta hensyn, og skjønne at egen oppførsel kan såre andre, kan krenke andre....osv...

Anonymkode: 17a55...a9e

Nei, åpenbart forstår hun ikke det. Og hjernen hennes er ikke ferdig laga før hun er 25. Faktisk

[AnonymBruker]

En tenåring vet veldig godt hvordan man skal oppføre seg og ikke. Det er i tenårene man lærer enklest, ikke som barn eller voksen, men som tenåring. De kan være helt råe på å lære seg nye ting. Men som oftest så må det være noe de har lyst til å lære.

Hun vet jo tydeligvis hva hun gjør, men det kan være at hun ikke forstår når hun gjør det eller hvordan bryte vanen. Jeg ville ha snakket med henne og forklart hvordan hennes humør kan påvirke hele familien. Og hvordan kan hun bidra med å skape et godt miljø og hygge i familien istedenfor det hun gjør nå. Husk å rose mye og ikke anklage, da setter hun seg på bakebeina og du kommer ingen vei. 

Anonymkode: d1ff0...e86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Ordet genetikk er ikke nevnt i det hele tatt her. Poenget er at vi alle mennesker må lære å ta litt hensyn til omverden og hverandre. Det er mange voksne som gjør dette hver dag, heldigvis!

Og vi må også lære barna dette, hvordan skal de ellers bli som voksne?

En tenåring er fullt moden til å kunne forstå at man ikke kan oppføre seg som man vil. Man må ta hensyn, og skjønne at egen oppførsel kan såre andre, kan krenke andre....osv...

Anonymkode: 17a55...a9e

Ts påstår da vitterlig i trådtittelen at personlighetstrekkene «har gått i arv og er genetiske»?!

Anonymkode: 54afd...17a

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts påstår da vitterlig i trådtittelen at personlighetstrekkene «har gått i arv og er genetiske»?!

 

Det er jo bare noe hun antar?

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ordet genetikk er ikke nevnt i det hele tatt her. Poenget er at vi alle mennesker må lære å ta litt hensyn til omverden og hverandre. Det er mange voksne som gjør dette hver dag, heldigvis!

Og vi må også lære barna dette, hvordan skal de ellers bli som voksne?

En tenåring er fullt moden til å kunne forstå at man ikke kan oppføre seg som man vil. Man må ta hensyn, og skjønne at egen oppførsel kan såre andre, kan krenke andre....osv...

Anonymkode: 17a55...a9e

Overskrifter sier noe om innholdet. Eller?

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

En tenåring vet veldig godt hvordan man skal oppføre seg og ikke. Det er i tenårene man lærer enklest, ikke som barn eller voksen, men som tenåring. De kan være helt råe på å lære seg nye ting. Men som oftest så må det være noe de har lyst til å lære.

Hun vet jo tydeligvis hva hun gjør, men det kan være at hun ikke forstår når hun gjør det eller hvordan bryte vanen. Jeg ville ha snakket med henne og forklart hvordan hennes humør kan påvirke hele familien. Og hvordan kan hun bidra med å skape et godt miljø og hygge i familien istedenfor det hun gjør nå. Husk å rose mye og ikke anklage, da setter hun seg på bakebeina og du kommer ingen vei. 

Anonymkode: d1ff0...e86

Det er også i tenårene man oppfører seg som verst. Det holder ikke å preke om hva man kan og vet til noen som ikke hører på det øret.

Men hvis man er blank på pedagogikk, psykologi og oppdragelse så kan man jo søke hjelp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ts påstår da vitterlig i trådtittelen at personlighetstrekkene «har gått i arv og er genetiske»?!

Anonymkode: 54afd...17a

Personlighetstrekk er veldig arvelige. Det er fakta. 

"Personlighet er veldig arvelig. Det direkte genetiske bidraget er sjelden over 50 %, men det påvirker også bidraget fra miljøet. Så den faktiske arvbarheten av personlighet er høyere enn det genetiske bidraget. Noen anslår den totale arvbarheten til nærmere 100 % (McCrae & Costa, 2005)." https://psykologisk.no/2020/09/fodt-sann-eller-blitt-sann/

Det som også er sant er at vi lærer å tilpasse oss andre mennesker, og vi påvirkes av samfunnet rundt oss. Vi lærer vennlighet og omtenksomhet, tilpasser oss krav og oppførsel deretter. Javel, så er hun manipulerende. Men hun kan jo lære at hun kommer så langt med det hjemme hos deg. Du ser jo gjennom det, og det vil vel de fleste gjøre. Så hun selv vil jo lide av sin egen personlighet. Slik er det vel med de fleste, at vi lider under vår personlighet i et så sivilisert samfunn som vi bor i. Det kan fungere med folk som ikke kjenner oss, men over tid vil man bli ensom og dårlig likt. 

Det kan jo også være at du er smittet av ditt syn på denne tanten, som jeg antar er din søster. At det som er vanlige tenåringsfakter, ser du som ekstreme utslag? 

Vær en god mor til dine barn, uansett personlighet, og tenk at dette bare er en tenåring som prøver å finne ut av ting. Tanten ble et flott menneske, og det blir sikkert hun også. Selv om hun har et temperament og har sine svake sider. Det har helt sikkert du også. 

Anonymkode: 2fbfc...844

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Kanskje er dumt spørsmål.

Min datter på 14 år er så lik tanten sin at jeg trodde ikke det var mulig å bli så like.

Tanten er blitt en flott dame i dag og jeg har et godt forhold til henne selv om noen trekk henger ved.

Gjennom hele tenårene så styrte tanten hele huset huset med sitt humør. Hun satte opp et svært alvorlig og trist ansikt og på den måten begynte alle å varte henne opp og trøste henne. Virket ikke det alvorlige ansiktet kjørte hun nivå 2 og 3 for å sette i gang oppmerksomhet hun krevde. 
Selv om hun kunne være god som gull, så hadde hun enorm evne til å manipulere. Hun fikk alltid viljen sin.

Min datter helt identisk. Når jeg sier alvorlig ansikt, så er det ikke et vanlig surt ansikt tenåringer kan ha. Det er mer. Når dette ansiktet settes opp så vil hun klage på noe eller ha noe.

Jeg har prøvd å prate med henne flere ganger og sagt at dette er ikke måten å få viljen sin på og prøvd å være konsekvent. Men jeg merker ingen bedring.

Dette plager meg, for det er slitsomt å forholde seg til. Jeg forventer ikke en blid tenåring. Men måten hun oppfører seg på skaper en innbilt dårlig samvittighet hos meg. 

 

Anonymkode: 5d579...6e2

Jeg hadde en sutrer. Men jeg konsekvent forsto det ikke. Og sa at hvis du snakker vanlig og ordentlig så er det lettere å forstå.  Det fungerte. Kall det galskapspråket eller noe annet du kommer på. Men eks, jeg skjønner ikke dette galskaps språket. Jeg skjønner ikke grimasespråket, du kan snakke vanlig, og da er det lettere å forstå. Ikke gi deg på det. Spør heller har du en dårlig dag i dag? Er det noen grunn til det?

Anonymkode: 2fa27...6f7

[AnonymBruker]

-Alle kan forandre seg, vi må i hvertfall ikke gi opp håpet om oppdragelse selvom de er tenåringer, men først og fremst være gode forbilder med egen oppførsel, samt ignorere uønsket, oppmuntre til ønsket. 
-Men ingen kan endre andre, man må gjøre det selv. Det gjelder alle mennesker, også barn og familie.  
-Du må endre deg selv, og håpe hun endrer seg.
-Når det gjelder deg, er det jo stort håp. Bestem deg for at uønsket adferd/ansiktsuttrykk «personlighet» ikke påvirker deg det minste. Ignorer, vær åpen om at det ikke er måten å få viljen sin/oppmerksomhet/samtale/goder eller hva må dette handler om på. Vis i praksis at annen væremåte fungerer bedre.

Anonymkode: 59983...579

[AnonymBruker]

Det å manipulere andre mennesker for å få viljen sin, ts, er noe alle mennesker gjør. Og det er noe alle mennesker skal gjøre.

Din datter og du har ulike metoder for manipulering. Og noen metoder er - unektelig - både hyggeligere, mer behagelig og mer sosialt aksepterte enn andre. 

Din jobb som forelder er ikke å endre dine barns personlighet eller tilpasse dem til deg. Det er å lære dem å selv luke vekk de delene av deres adferd som er dem til ulempe (feks ved at de gjør andre rundt dem irriterte), og å formidle for dem at følelser ikke er noe vi «har». Det er noe vi bærer med oss, og som vi både har og tar 100% ansvar for.

Barneoppdragelse er ikke gyselig vanskelig. Det er tidkrevende, men ikke vanskelig. Ethvert barn er jo - normalt sett - vesentlig mindre intelligent og erfarent enn sine foreldre. Å avsløre de triks og knep barnet lærer seg og øver på er for en normal voksen lekende lett. Gitt - at vi selv har våre følelser under kontroll og ikke velger å la dem løpe løpsk.

Så hva gjør du? Du gjør som du (forutsatt at du er normalt sosialt fungerende) møter voksne folk du liker, som jo stadig utviser adferd du ikke egentlig ville valgt selv. Du møter din datter med respekt. Som betyr at du heller enn å velge lukket «jeg har rett» type kommunikasjon velger en åpen, undrende og ikke-dømmende kommunikasjon. Fordelen med det valget er at barn lærer mye bedre av eksempel enn av foreldre som sier «gjør slik» mens de selv definitivt ikke «gjør slik» eller noe i nærheten av det.

Anonymkode: 678cd...e20