Hvilken alder synes du var/er mest krevende?

[AnonymBruker]

Jeg har et temperementsfullt barn på drøyt halvannet år. Aldri vært noen "sovebaby" (hadde kolikk første  måneder). Og motstand på det meste: bleieskift, få på klær ect. Svært mye energi og løper rundt og klatrer som en liten "galning". Er selv veldig tålmodig og rolig med barnet.

En del av meg har lyst på et barn til. En annen del fatter ikke åssen jeg skal orke det?! 

Hvilken alder synes du har vært mest slitsom og krevende? 

Hilsen trøtt

 

 

 

Anonymkode: df437...63c

[AnonymBruker]

Tenårene er defintivt mye verre enn småbarnsårene. Vanskelig, men man burde egentlig vært gjennom det før man bestemmer seg for flere barn🙈

Anonymkode: d8374...f00

[Gjest storetora]

Uten tvil tenårene, det var da bekymringene startet. Tært mye mer på meg det en å ha de i hus som barn.

[AnonymBruker]

Tenårene! Søvnløse netter, amper stemning og mye tårer

Anonymkode: ea5cc...dbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har et temperementsfullt barn på drøyt halvannet år. Aldri vært noen "sovebaby" (hadde kolikk første  måneder). Og motstand på det meste: bleieskift, få på klær ect. Svært mye energi og løper rundt og klatrer som en liten "galning". Er selv veldig tålmodig og rolig med barnet.

En del av meg har lyst på et barn til. En annen del fatter ikke åssen jeg skal orke det?! 

Hvilken alder synes du har vært mest slitsom og krevende? 

Hilsen trøtt

 

 

 

Anonymkode: df437...63c

1-3 år var verst.

Jeg har to barn, den eldste er 16, og har aldri hatt noen opprørsperiode. 

Anonymkode: a1628...867

[AnonymBruker]

Baby fasen. De 2 første årene var desidert værst her. Blir bare gøy etter det 🤗

Anonymkode: d6bbb...5ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Baby fasen. De 2 første årene var desidert værst her. Blir bare gøy etter det 🤗

Anonymkode: d6bbb...5ea

Helt helt enig!!!

Anonymkode: fcdbf...034

[Pudderrosa]

Enig! når barnet nærmet seg 2 ble alt mye enklere

[AnonymBruker]

Ettårsalderen, uten tvil. Det blir mye lettere når du kan kommunisere med dem fra rundt 2 år - i hvert fall forstår de mer, selv om ikke alle snakker så mye.

Ettåringer kan i liten grad forberedes på eller forklares ting, de gjør farlige ting hver gang du snur ryggen til, de kan ikke uttrykke seg noe særlig (utenom hyling), og de bruker klåfingrene på alt, før de eventuelt putter det i munnen. De er vandrende - nei, løpende - nestenulykker. Det blir bedre, det lover jeg deg. 

Anonymkode: c8dfe...fba

[AnonymBruker]

1-3 år.

Anonymkode: f6f5a...654

[AnonymBruker]

Har bare småskolebarn da, så med forbehold om tenårene har definitivt halvannet til to/ to og et halvt vært den verste perioden på begge to. De KAN og VIL så mye i den perioden, men kan ikke kommunisere om annet enn ball og mjau, og tyr derfor til vold, rømming og ugang konstant. Flere år siden nå og jeg er fremdeles svett  

Anonymkode: 338aa...bbb

[AnonymBruker]

Har to barn, eldste er 8 yngste er 6. Den mest krevende perioden (så langt) har vært veldig ulike for dem. Den eldste var veldig krevende fra fødsel til ca 2,5 år. Sov omtrent ingenting, skrek ekstremt mye. Den yngste var helt ekstrem fra ca 4.5-5.5. Skulle bestemme alt, ekstremt lite fleksibel, ble aldri fornøyd osv. Hun er fortsatt krevende, men jeg har ikke lyst til å flytte ut daglig lenger. 

Anonymkode: bf148...b33

[Brunello]

Når det gjelder krav til oss som foreldre, er tenårene desidert vanskeligst. Mange forskjellige problemstillinger som må håndteres. Skolearbeid, fritidsinteresser, overgangen fra barn til ungdom, venner, sosiale medier, grensesetting og mye annet. Småbarnstiden var «a walk in the park» når man sammenligner med når de blir eldre. Eneste litt krevende er at det til tider ble litt lite søvn da de var veldig små, men det er man innstilt på.

Endret 1. november 2023 av Brunello

[AnonymBruker]

2-3 år. Begge mine var rolige babyer uten noen spesielle plager som sov greit nok. At 2 år var mest strevsomt med den eldste, handler nok også en del om omgivelsene. Nr. to var nettopp født, det var under covid, og vi hadde alvorlig sykdom i nær familie. Den yngste ble veldig bestemt som toåring og har et kraftigere temperament enn den eldste. Jeg personlig strevde med selvstendighetsalderen fordi jeg selv ble møtt med kjefting, trusler og å bli stengt inne på rommet da jeg var to, så jeg hadde ikke noen god måte å oppdra på liggende i ryggmargen. 

Anonymkode: 1e1d9...79d

[AnonymBruker]

Er i samme båt som deg😅 Ungen har vært klistremerkebaby og sovet dårlig siden fødsel, sover enda ikke natta gjennom (21mnd). Står opp 5-6 hver dag. Er høyt og lavt både fysisk og psykisk. Putter enda alt for mye rart i munnen, og faller og slår seg daglig. Kan knapt leke på egenhånd og maser hele tiden. Jeg er ikke ettergivende, og prøver å oppdra ungen på en ordentlig måte, men herregud, jeg blir GAL😂

 

Anonymkode: 0c08c...208

[AnonymBruker]

2.5 år var den beste tida med mine. Ifra sinna små kropper som mest ville ha mor til små mennesker som kunne fortelle hva de var frustrert over, fortelle hva som skjedde inni hodet, og være med pappa på eventyr ❤️

13 har vært den vanskeligste så langt. Eldste er 13…

Anonymkode: 1322b...2e6

[AnonymBruker]

Tenårene Er midt oppi det nå. 13-åring. Det er så utmattende på alle mulige måter. Lurer på om det har blitt verre nå, tenåringene er mer krevende enn de var da vi selv var på den alderen. Tror vi hadde (eller viste) mer respekt for voksne, både på skolen og hjemme. Det er mer frihet nå, og jeg tror kanskje det er vanskelig for tenåringer (i starten av tenårene) å balansere den friheten skolen og samfunnet gir dem med det å "oppføre seg ordentlig" som det het før i tiden. Tenker bare på det med lekser, er ikke så farlig om man gjør lekser eller ikke, hva kan læreren liksom gjøre med det. Hva så om man ikke har lyst til å stå opp og gå på skolen i ny og ne, JEG bestemmer over mitt liv, osv osv.

Det å ikke gjøre lekser var virkelig uaktuelt da jeg gikk på skolen. Og det å ikke stå opp om morgenen, det ville jeg ALDRI tort.

Anonymkode: 3340a...dae

[AnonymBruker]

Tenåringstiden. Står midt i det nå . Ligger våken på natten med mange bekymringer. 

Anonymkode: 1b78a...115

[AnonymBruker]

Min hadde kolikk, den tiden var absolutt den røffeste tiden. Han er nå blitt 15 år og er veldig grei gutt, selvfølgelig har vi våre diskusjoner på innetider og annet, men jeg får også veldig mye positiv tilbakemeldinger fra lærere og andre foreldre. Krysser fingrer og tær for det fortsetter sånn.

Anonymkode: efb7c...6fc

[AnonymBruker]

Det var nok 2- 7 måneder grunnet kolikk hos nummer 2. Da var vi veldig sliten på alle måẗer.  1-2 år er jo litt slik at du må springe mye etter dem. 

Men jeg tenker vel at tenåringsårene vinner prisen. Det er jo veldig ulikt da. Vi har 4 barn og det er forskjell. 

Anonymkode: b1741...c55