Min venninnes bitre skilsmisse - nå begynner det å bli nok

[AnonymBruker]

Vet snart ikke hva jeg skal si rundt venninnen min… HJELP folkens! Greia er at hun og mannen nå har vært separert i snart 3,5 år, men hun klarer tilsynelatende ikke å gå videre til tross for at hun har vært i et nytt forhold selv (tok riktignok slutt for snart 1 år siden), og konstant er på søken etter nye menn å date/være sammen med. Gjerne ha flere menn samtidig som hun dater (kan virke som om hun hele tiden MÅ ha noen i frykt for å være ensom?).. 
 

Mannen hennes i 50-åra forlot venninnen min, til fordel for en kvinne 20 år yngre enn dem.. For oss rundt var ikke dette et sjokk, mannen har vel egentlig vært notorisk utro de siste 30 årene de har vært sammen (gift i 25). Jeg har aldri likt han, for å si det sånn… men har allikevel tolerert at dette er venninnen min sin mann, og jeg må bare være en god venninne og støtte. 

Jeg spør til stadighet «kan du ikke bare signere skilsmissepapirene og bli ferdig?» hvorpå hun svarer at «dette var hans ønske, så han skal få fullføre dette rotet! Han skal signere dem før jeg signerer».. Jeg tenker jo mitt om at det måtte da vel være bedre å signere først og vise mannen at hun ikke gidder dette, men hun mener motsatt. 
 

Hun sier hun er gått videre, men samtidig virker det som at hun tviholder på et ekteskap som i realiteten tok slutt for hvert fall 10 år siden. Hun sier at dette virkelig var mannen i hennes liv og hennes store kjærlighet. Problemet er ikke bare utroskap heller, men alkoholforbruk. Ekteskapet etter mitt syn er ikke slik det var når man var ung, folk forandrer seg og de passer rett og slett ikke sammen. For store ulikheter i hvordan de som enkeltperson ønsker å leve livene sine. 
 

De har 2 voksne barn sammen. Og jeg har flere ganger overhørt venninnen min si til sin sønn «du får hilse faren din og si at det faktisk er mange menn som sitter på gjerde å venter på meg!!» - som jeg føler at hun sier for at han skal bli sjalu…. 
 

Som venninne vet jeg ikke helt hvordan angripe dette lenger. Den ene dagen kan hun fortelle meg om den nye kjekke mannen hun dater, for i det neste poste en spydig kommentar på Facebook som hinter til ex-mannen. 
 

Føler at venninnen min er svært bitter, og jeg kan skjønne det til dels… hun mistet veldig mye i forbindelse med separasjonen og led et fryktelig stort økonomisk tap.. men skjønner samtidig ikke at en godt voksen kvinne kan være SÅ bitter i så lang tid heller. Flere som har opplevd dette? Noen som evt har vært en av «delene» i et forhold her? Jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg av og til skal håndtere dette… 

Anonymkode: 80180...c19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og jeg har flere ganger overhørt venninnen min si til sin sønn «du får hilse faren din og si at det faktisk er mange menn som sitter på gjerde å venter på meg!!» - som jeg føler at hun sier for at han skal bli sjalu…. 
 

Anonymkode: 80180...c19

Jeg krymper meg i flauhet og føler med sønnen…

Jeg har ingen gode råd. Jeg bare leser og tar til meg hvordan det ikke skal gjøres.

Anonymkode: 1a172...fb2

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vet snart ikke hva jeg skal si rundt venninnen min… HJELP folkens! Greia er at hun og mannen nå har vært separert i snart 3,5 år, men hun klarer tilsynelatende ikke å gå videre til tross for at hun har vært i et nytt forhold selv (tok riktignok slutt for snart 1 år siden), og konstant er på søken etter nye menn å date/være sammen med. Gjerne ha flere menn samtidig som hun dater (kan virke som om hun hele tiden MÅ ha noen i frykt for å være ensom?).. 
 

Mannen hennes i 50-åra forlot venninnen min, til fordel for en kvinne 20 år yngre enn dem.. For oss rundt var ikke dette et sjokk, mannen har vel egentlig vært notorisk utro de siste 30 årene de har vært sammen (gift i 25). Jeg har aldri likt han, for å si det sånn… men har allikevel tolerert at dette er venninnen min sin mann, og jeg må bare være en god venninne og støtte. 

Jeg spør til stadighet «kan du ikke bare signere skilsmissepapirene og bli ferdig?» hvorpå hun svarer at «dette var hans ønske, så han skal få fullføre dette rotet! Han skal signere dem før jeg signerer».. Jeg tenker jo mitt om at det måtte da vel være bedre å signere først og vise mannen at hun ikke gidder dette, men hun mener motsatt. 
 

Hun sier hun er gått videre, men samtidig virker det som at hun tviholder på et ekteskap som i realiteten tok slutt for hvert fall 10 år siden. Hun sier at dette virkelig var mannen i hennes liv og hennes store kjærlighet. Problemet er ikke bare utroskap heller, men alkoholforbruk. Ekteskapet etter mitt syn er ikke slik det var når man var ung, folk forandrer seg og de passer rett og slett ikke sammen. For store ulikheter i hvordan de som enkeltperson ønsker å leve livene sine. 
 

De har 2 voksne barn sammen. Og jeg har flere ganger overhørt venninnen min si til sin sønn «du får hilse faren din og si at det faktisk er mange menn som sitter på gjerde å venter på meg!!» - som jeg føler at hun sier for at han skal bli sjalu…. 
 

Som venninne vet jeg ikke helt hvordan angripe dette lenger. Den ene dagen kan hun fortelle meg om den nye kjekke mannen hun dater, for i det neste poste en spydig kommentar på Facebook som hinter til ex-mannen. 
 

Føler at venninnen min er svært bitter, og jeg kan skjønne det til dels… hun mistet veldig mye i forbindelse med separasjonen og led et fryktelig stort økonomisk tap.. men skjønner samtidig ikke at en godt voksen kvinne kan være SÅ bitter i så lang tid heller. Flere som har opplevd dette? Noen som evt har vært en av «delene» i et forhold her? Jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg av og til skal håndtere dette… 

Anonymkode: 80180...c19

Venninnen din har brukt 30 år på en mann som har behandlet henne dårlig og forlatt henne for en 20 år yngre dame, skjønner godt hun er bitter og at det ikke går over.

Det er heller ikke bare å starte på nytt i voksen alder og om hun har mistet mye verdier så skjønner jeg det er kjipt.

[AnonymBruker]

Kanskje venninnen din føler at hun har tapt i livet på en måte? Hva har hun å falle tilbake på annet enn å stadig date nye menn? Har hun en spennende karriere, interessante hobbyer, gode venner?  Kanskje hun er en slik person som er lite selvstendig og er avhengig av en partner for å skape seg en identitet?

Anonymkode: f9ba7...4ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kanskje venninnen din føler at hun har tapt i livet på en måte? Hva har hun å falle tilbake på annet enn å stadig date nye menn? Har hun en spennende karriere, interessante hobbyer, gode venner?  Kanskje hun er en slik person som er lite selvstendig og er avhengig av en partner for å skape seg en identitet?

Anonymkode: f9ba7...4ab

Det må nok være det ja.. Hun har dog en vanlig 8-16 jobb (stødig jobb altså som gir henne glede), hun har noen få interesser hun pusler med og er flink til å ta seg ut på ting med venninner og har en god vennekrets. Slik jeg ser det, så er det hun som har vunnet, hun har en nydelig familie med flotte barn og barnebarn på vei + mange forutsetninger for å egentlig skulle ha det bra. Men faller til stadighet tilbake på realiteten om at hun er skillsmissekvinne og «alene» som i følge hun selv er vanskelig å erkjenne når hun ser andre vellykkede ekteskap. 
 

Hun har vel egentlig aldri vært alene i sitt liv mtp at hun møtte mannen i ung alder og livet har dreid seg om når ungene vokste opp og div.. Hun sa tidlig i starten at hun nå måtte lære seg alt det mannen fikset i huset osv… at hun ikke var selvstendig.. men føler det er litt sånn skalkeskjul, for hun er jo en dame som burde klare seg fint selv… hun liker hvert fall å oppmuntre andre til å være uavhengige og ose av «dette klarer jeg»-holdning.. men det gjelder tydeligvis ikke for henne selv, og det er veldig synd… 

Anonymkode: 80180...c19

[AnonymBruker]

Vel, jeg får vondt av henne jeg. Ikke fordi det er spesielt synd på henne, vi er mange som har opplevd alle slags svik, men jeg synes det er trist at hun ikke klarer å komme seg videre, trist at hun ikke klarer å kose seg i eget selskap, at hun er redd for å være alene. Er man alene må man nødvendigvis kjenne mer på følelsene sine og det er sikkert drit vondt. Du tenker at nå bør hun snart slutte å være bitter, etter så mange år, men jeg tipper at det ikke tar slutt før hun bearbeider det som har skjedd, og hun har ikke BEGYNT engang, uavhengig av hvor mye tid som har gått.... 

Tror du må cut the crap og fortelle henne at hun trenger profesjonell hjelp til å komme over dette, og finne sin egenverdi. For det virker som om hun tror lykken er å ha en mann.. At noen elsker henne er mer viktig enn at hun elsker seg selv... 

Anonymkode: ab82c...2f7

[AnonymBruker]

En ting er at hun ikke gjør innsats for å bli skilt, og at hun føler på sorg og bitterhet, men når hun drar inn barna begynner det å bli sykelig. De har ihvertfall ikke gjort noe. 

Men problemet er nok at hun selv egentlig vet at hun er bitter men ikke klarer å komme seg ut av mønstert. Å tviholde på en relasjon til eksen blir en måte å få oppreisning på. Da er kanskje noe verdt det, hvis hun kan få sympati fra folk rundt og kanskje ham. 

Den dagen hun er klar for å bli skilt, har hun kanskje gitt opp livet sitt. Prøv å få henne i terapi før det skjer. 

Anonymkode: 8385f...954

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt klart og tydelig fra til henne at slik hun nå holder på så ødelegger hun ikke bare seg selv og for seg selv, men hun er også i ferd med å ødelegge sitt forhold til sine barn, når hun ber barna sende slike bitre/sjalu stikk til hennes eksmann, barnas far. Det å gjøre dette mot egne barn er manipulering, og det stiller selv voksne barn i en enorm og vanskelig lojalitetskonflikt. Hun kommer ikke godt ut av dette, og hun gjør barna til ofre for en konflikt som kun handler om henne og eksen. Hun risikerer at barna vil ta mer og mer avstand fra henne om hun ikke skjerper seg, aksepterer at hun er skilt, at mannen har gått videre. Og jeg hadde vært overtydelig om at nå har hun holdt på med denne nærmest selvskadingen i 3,5 år, at nå må hun skaffe seg profesjonell hjelp for sine problemer, slik at hun får bearbeidet ekteskapet og skillsmissen før hun ødelegger seg selv og forholdet til andre rundt seg for alltid.

Og fremover hadde jeg nok konsekvent spurt henne om hun har begynt hos psykolog, hvis hun begynte å snakke om denne bitterheten, hat mot eksen eller hvordan hun blander barna inn i dette.

Vennskapet ryker mye trolig, men den veien går det uansett, for ingen orker mange år med å støtte noen som ikke vil hjelpe seg selv. Det er enormt tappende for venner også å bli brukt som hoggestabbe, spybøtte og psykolog.

Si fra, si at du er der for henne om hun søker profesjonell hjelp.

Anonymkode: edb51...df5

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt dette med skilsmissepapirene. Hvorfor hun eller han ikke vil signere dem? 

Og hvis eksen ikke bare har vært utro, men hun i tillegg er blitt snytt for sine beste år OG tapt masse penger fordi han har hatt en god advokat, er det lov å være bitter. 

Anonymkode: 4b09d...773

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vel, jeg får vondt av henne jeg. Ikke fordi det er spesielt synd på henne, vi er mange som har opplevd alle slags svik, men jeg synes det er trist at hun ikke klarer å komme seg videre, trist at hun ikke klarer å kose seg i eget selskap, at hun er redd for å være alene. Er man alene må man nødvendigvis kjenne mer på følelsene sine og det er sikkert drit vondt. Du tenker at nå bør hun snart slutte å være bitter, etter så mange år, men jeg tipper at det ikke tar slutt før hun bearbeider det som har skjedd, og hun har ikke BEGYNT engang, uavhengig av hvor mye tid som har gått.... 

Tror du må cut the crap og fortelle henne at hun trenger profesjonell hjelp til å komme over dette, og finne sin egenverdi. For det virker som om hun tror lykken er å ha en mann.. At noen elsker henne er mer viktig enn at hun elsker seg selv... 

Anonymkode: ab82c...2f7

Enig i dette. 
 

Denne kvinnen ødelegger bare mer og mer for seg selv, jo lengre dette pågår jo verre får hun det. Bitterhet går kun utover seg selv (og barna hennes). Eksen hennes går det ikke utover, annet enn at han nok tenker sitt om henne om sønnene overbringer disse beskjedene fra henne.

Anonymkode: 0ad93...229

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kanskje venninnen din føler at hun har tapt i livet på en måte? Hva har hun å falle tilbake på annet enn å stadig date nye menn? Har hun en spennende karriere, interessante hobbyer, gode venner?  Kanskje hun er en slik person som er lite selvstendig og er avhengig av en partner for å skape seg en identitet?

Anonymkode: f9ba7...4ab

Det blir jo en ond sirkel. Hun ødelegger jo for seg selv ved å nekte å signere skilsmissepapirene. Hvilken ny partner gidder å satse på en som tilsynelatende aldri vil kutte båndet til eksmannen?

Og hvordan skal hun skape seg en ny identitet når hun ikke setter en strek for den gamle tilværelsen?

[AnonymBruker]

Venninna di må få være så bitter hun bare vil. Men DU må sette grenser for deg selv, TS ❤️ 

Anonymkode: be07c...e21

[AnonymBruker]

ti10 skrev (4 minutter siden):

Det blir jo en ond sirkel. Hun ødelegger jo for seg selv ved å nekte å signere skilsmissepapirene...

Ved å signere på skilsmissesøknad vil hun sette strek på godt og vondt.

Alle blir forøvrig skilt om de vil, det tar bare 4 uker ekstra omtrent hvis en part søker aleine. Så hun lurer kanskje på hvorfor han ikke gjør det og om det er håp. 

Anonymkode: 8385f...954

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ved å signere på skilsmissesøknad vil hun sette strek på godt og vondt.

Alle blir forøvrig skilt om de vil, det tar bare 4 uker ekstra omtrent hvis en part søker aleine. Så hun lurer kanskje på hvorfor han ikke gjør det og om det er håp. 

Anonymkode: 8385f...954

Om hun ønsket å få ham tilbake, så hadde det eneste smarte vært å vise at hun greide seg uten ham, at hun trivdes med seg selv og eget liv, at hun likte eget liv. Nå viser hun han på så mange vis alle sine negative sider, og gjør dermed seg selv helt uattraktiv for eksen.

Men eksen var jo heller ikke bra for henne, så å ønske ham tilbake, og nekte å gå videre selv, det blir selvskading, fornektelse av virkeligheten og fakta.

Anonymkode: edb51...df5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Om hun ønsket å få ham tilbake, så hadde det eneste smarte vært å vise at hun greide seg uten ham, at hun trivdes med seg selv og eget liv, at hun likte eget liv. Nå viser hun han på så mange vis alle sine negative sider, og gjør dermed seg selv helt uattraktiv for eksen.

Men eksen var jo heller ikke bra for henne, så å ønske ham tilbake, og nekte å gå videre selv, det blir selvskading, fornektelse av virkeligheten og fakta.

Anonymkode: edb51...df5

Begge deler krever at hun har tro på et liv uten ham. 

Anonymkode: 8385f...954

[AnonymBruker]

Du bør dumpe henne du også. Hun er jo fucked i hodet.

Anonymkode: 631e8...93c

[AnonymBruker]

Har du fortalt henne at hun fremstår som bitter og tverr og at det ødelegger henne det livet hun nå lever? 

Anonymkode: 6f93e...b0a

[lillevill]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Noen som evt har vært en av «delene» i et forhold her? Jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg av og til skal håndtere dette…

Jeg tror jeg hadde spurt henne om i hvor stor grad bruddet med eksen plager henne i hverdagen, og om hun har lyst å greie å føle på en slags fred med hvordan ting er akkurat NÅ. Det innebærer jo å gi slipp.

Kansje du kan snakke med henne om at du har lyst å kutte ut mer negativitet og bitterhet i livet ditt? Feks å slutte å være opphengt i gamle konflikter med mennesker som er ute av livet ditt. 

Jeg tenker at det kanskje påvirker deg i større grad enn det trenger. Du må jo ikke lese hennes FB profil, eller følge den. Men du kan være en advokat for følelser og spørre om ting som om "hvordan tror du det er for sønnen din når du.." "hvordan har du det egentlig når du.." 

Kan være hun er fast i å rumenere og tenke på "tenk om bare jeg hadde.." Det kan ha med hennes psykiske tilstand å gjøre, feks folk med depresjoner ruminerer en del om fortiden. Om du har lyst å hjelpe henne så hadde jeg klekka ut noen ting du vet hun kan drive med som får henne til å sette pris på nå tiden. Ofte handler det bare å kunne etter hva man har lyst til og så gjøre det. Selv om det bare er en tur på biblioteket, på konsert eller en tur på ski.

 

[AnonymBruker]

For min del blir det ikke mer patetisk enn å krangle med eksen, og bruke ungene som middel og budbringer. Det går ikke an å synke lavere som menneske. Ja, det er normalt med mange og sterke følelser etter samlivsbrudd, men å bruke ungene som en del av en konflikt er for meg større svik enn alt mulig annet!

Anonymkode: a340b...26b

[Mufle]

Men, hvorfor ordner ikke han det da? Han må jo være like batshit som henne. Det kan være hun hadde trengt at du hevet stemmen, kanskje hun er i tåka enda. Syng ut. Se hva som skjer.