Sorg over separasjon

[AnonymBruker]

Da er det blitt et faktum at mannen min og jeg skal separeres etter han har vært utro/affære bak ryggen min  en lang tid.

I tilegg til dette har han også vært psykisk voldelig til tider og jeg føler jeg har mistet meg selv ved å hele tiden please han, så på toppen av det kom utroskapen. Så nå har jeg satt ned min for for første gang: separasjon

Det gjør så vondt så inderlig vondt å komme dit og innse at dette er det eneste som må til. Jeg har hele tiden ønsket å hjelpe han, levd i håpet om endringer men endt opp med å bli såret,Jeg har gitt han ultimatum: han må endre seg/ta tak i sine problemer om jeg skal vurdere å ta han tilbake igjen.

Men samtidig har jeg en sorg som kommer over meg, at det livet jeg så for meg med han ikke ble slik jeg hadde drømt om og at jeg nå står alene etter sviket/smerten han har påført meg. Jeg føler som om hele min verden har rast under føttene mine. Prøver å spille sterk foran andre, bryter sammen med tanke på separasjon som skjer snart. Ser tilbake på fine stunder og minner mens tårene triller. For meg var han og er han det kjæreste jeg har i livet og det gjør så vondt å måtte bryte for at han kansje skal få seg en oppvekker hva han er i ferd med å miste😭😭💔💔

Hva kan hjelpe meg i en sånn situasjon? 😔

Anonymkode: 431e7...ba5

[ESFP]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

For meg var han og er han det kjæreste jeg har i livet og det gjør så vondt å måtte bryte for at han kansje skal få seg en oppvekker hva han er i ferd med å miste

Du må gå igjennom alle sorgens faser. Gå igjennom følelsene, ikke forsøk å unngå dem. 

Hvordan kan en mann som er utro og psykisk voldelig være det kjæreste du har i livet? Noe er litt feilskrudd i tankegangen din. Håper du finner troen på at du fortjener noe bedre enn en som behandler deg på denne måten, og at du avslutter forholdet fordi du fortjener bedre og ikke fordi han skal få seg en oppvekker.