Gravid i uke 9 og usikker på om jeg vil ha barnet

[AnonymBruker]

 Jeg er i et stabilt samboerskap, er 30 år, og har ingen barn fra før. Barnet var forsåvidt ønsket før jeg ble gravid. Jeg er så overveldet over at det skal komme et barn, og akkurat nå klarer jeg ikke å kjenne noen glede av det. Er dette vanlig? Jeg vet samboeren min ville blitt veldig lei seg om jeg hadde ønsket en abort nå. Og jeg er ikke sikker på om det er det jeg ønsker heller. Jeg klarer ikke helt å vite hva jeg vil…

Anonymkode: 91b13...6fe

[AnonymBruker]

Hvis du tenker deg barn i livet, bør du kesten få det nå. Ingenting som sier at du blir like lett gravid senere. Du er trossalt bikket 30 år

Anonymkode: a7690...9a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

 Jeg er i et stabilt samboerskap, er 30 år, og har ingen barn fra før. Barnet var forsåvidt ønsket før jeg ble gravid. Jeg er så overveldet over at det skal komme et barn, og akkurat nå klarer jeg ikke å kjenne noen glede av det. Er dette vanlig? Jeg vet samboeren min ville blitt veldig lei seg om jeg hadde ønsket en abort nå. Og jeg er ikke sikker på om det er det jeg ønsker heller. Jeg klarer ikke helt å vite hva jeg vil…

Anonymkode: 91b13...6fe

Helt innafor å ikke kjenne glede nå. Følelsen av glede blir for mange litt overkjørt av alle andre tanker og følelser man har rundt det. Endringene i kroppen, endringen det gir livet, hormoner, fremtiden, bekymringer for barnet, bekymringer for om en selv vil klare å være mor osv osv... Helt naturlig. 

Ville snakket med noen om hva du føler, og selvsagt samboer.. Din kropp, ditt valg - men dere bør snakke om det. 

 

Anonymkode: 23660...68f

[AnonymBruker]

Ja, det er kjempevanlig å ikke kjenne glede over det!! For mange blir det ikke virkelig før man har barnet i armene, og for enkelte tar det også tid å bli skikkelig glad i barnet etter det har kommet ut. Jeg er selv gravid med nr. 2 nå og kjenner på de samme følelsene som deg både nå og forrige gang jeg var gravid, men de forduftet helt da jeg fikk barnet mitt på brystet for første gang. Har aldri angret på at jeg beholdt. Husk at man kan bli litt tullerusk av disse gravidhormonene. Hvis barnet var ønsket før du ble gravid, ville jeg forsøkt å holde fast på det, for da var du på en måte mer "tilregnelig", i mangel på et bedre ord, enn du er nå 😊

Anonymkode: f9f1d...cad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, det er kjempevanlig å ikke kjenne glede over det!! For mange blir det ikke virkelig før man har barnet i armene, og for enkelte tar det også tid å bli skikkelig glad i barnet etter det har kommet ut. Jeg er selv gravid med nr. 2 nå og kjenner på de samme følelsene som deg både nå og forrige gang jeg var gravid, men de forduftet helt da jeg fikk barnet mitt på brystet for første gang. Har aldri angret på at jeg beholdt. Husk at man kan bli litt tullerusk av disse gravidhormonene. Hvis barnet var ønsket før du ble gravid, ville jeg forsøkt å holde fast på det, for da var du på en måte mer "tilregnelig", i mangel på et bedre ord, enn du er nå 😊

Anonymkode: f9f1d...cad

Enig!

Anonymkode: f1de6...94e

[katties]

Du bør vurdere om det er en del ting su og samboer burde snakke om. Hvilke forventninger har dere? Hva er det konkret lære gleder og gruer dere til? Hvordan skal oppgavene som har med babyen/barnet å gjøre løses? Føler du det er mye både du og han ikke vet som dere burde vite på forhånd? Er du bekymret for fysiske ting?

Man har absolutt rett til å bekymre seg og krav på å kunne diskutere det.

Endret 31. oktober 2023 av katties

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

 Jeg er i et stabilt samboerskap, er 30 år, og har ingen barn fra før. Barnet var forsåvidt ønsket før jeg ble gravid. Jeg er så overveldet over at det skal komme et barn, og akkurat nå klarer jeg ikke å kjenne noen glede av det. Er dette vanlig? Jeg vet samboeren min ville blitt veldig lei seg om jeg hadde ønsket en abort nå. Og jeg er ikke sikker på om det er det jeg ønsker heller. Jeg klarer ikke helt å vite hva jeg vil…

Anonymkode: 91b13...6fe

Du har bare ikke knyttet deg til baby i magen ennå. Det er jo bare en klump pr,dd. Ikke noe unormalt rundt det. Ofte kommer ikke følsen før etter man kjenner liv, og vet at alt er vel. 

Noe føler mer og overdreven glede, andre syntes svangerskap er kun et hærk. Alt er vanlig og helt normalt

Anonymkode: 5ff12...21f

[AnonymBruker]

Er som å lese mitt eget tråd for en månedes tid siden. Jeg hadde det også slik. Jeg ble gravid veldig raskt etter at vi tok avgjørelsen om å prøve. Jeg ble så redd, så bekymret, fikk ordentlig kalde føtter og 1000 tanker i hodet. Enn hvis forholdet ikke holder. Enn hvis jeg blir en dårlig mor. Enn hvis... Fikk mange gode svar her. Har googlet en del og funnet ut at det er ikke uvanlig å ha forskjellige tanker rundt det. Jeg delte de også med min mann, som sa at han vil støtte meg uansett, men at det blir litt teit å ikke gjennomføre nå. Kan ikke si jeg føler vanvittig mye rundt det fortsatt, eller gleder meg, men jeg har slått meg til ro med tanken på at jeg skal bli mor og vi skal bli foreldrene. Ingen vet hva som skjer i morgen, alle prøver bare sitt beste. 

Anonymkode: 0bebe...553

[AnonymBruker]

Det er kjempevanlig å få ambivalente følelser for en graviditet, planlagt eller ei. For min del hadde jeg ikke store følelsene for babyen før hun var 2-3 mnd og jeg ble kjent med henne. Jeg hadde beskyttelsestrang bare, men den der overveldende kjærligheten kom aldri kastet på meg, men snikende. Det gikk mange krisetanker gjennom hodet. Klarer jeg dette? Ønsker jeg egentlig dette? Hva om jeg ikke er en god mor? Hva hvis…. Tenk om…. 
Nå er hun 10 mnd og det viktigste i livet mitt, så selv om tankene gikk både hit og dit, så angrer jeg ikke ❤️

Anonymkode: 67918...a44

[AnonymBruker]

Jeg tok opp (riktignok) en litt annen problemstilling med jordmor. Hun satte meg raskt opp på time med psykolog som de hadde der på helsestasjonen. Kanskje du skulle forhørt deg om de har noe sånt på helsestasjonen hvor du bor? Jeg tenker du trenger hjelp med å sortere tankene litt. Da er en psykolog god å prate med.

Anonymkode: f2fbd...ad2

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg tok opp (riktignok) en litt annen problemstilling med jordmor. Hun satte meg raskt opp på time med psykolog som de hadde der på helsestasjonen. Kanskje du skulle forhørt deg om de har noe sånt på helsestasjonen hvor du bor? Jeg tenker du trenger hjelp med å sortere tankene litt. Da er en psykolog god å prate med.

Anonymkode: f2fbd...ad2

P.s. min bekymring er ikke noe mer alvorlig enn din  

Anonymkode: f2fbd...ad2