Er det noen som har erfaring med å bli «kastet ut@ hjemmefra? Evt at du har vært foreldre som har bedt ungdommen din flytte?

[AnonymBruker]

Hvor gammel var du/ ungdommen din? (Kaller det ungdom for man er jo fortsatt ungdom en stund selv om man er over 18 år)

Hvorfor ble du kastet ut? 

og hvordan gikk det etterpå; både med hvordan du klarte deg økonomisk og psykisk men også hvordan forholdet foreldre/ungdom ble i ettertid? 
 

Anonymkode: d461d...9de

[AnonymBruker]

Jeg måtte be ungdommen min om å flytte ut når han var 18 år. Han var psykisk syk og terroriserte hverdagen til oss andre. Det var et valg mellom barn. Det var enten å la han gå, eller miste omsorgen for de andre. 

Mitt barn flyttet over i kommunal bolig. Vi hadde ordnet med uføretrygd før ungdommen flyttet. Det var på plass et støtteapparat. Men ungdommen ville klare seg selv. Det var et helvete de to første årene. Jeg trodde ikke den gang at relasjonen oss i mellom kunne repareres. Men etter ungdommen fylte 20 så snudde det. I dag har vi et fint forhold. Har daglig kontakt og jeg fungerer som økonomisk verge. 

Det har vært en lang vei. Det eneste jeg anger på er at jeg ikke kastet inn håndkle før. Jeg skulle latt bv ta over omsorgen for han når han var 16. Jeg var hans fallskjerm og på den måten ble han sykere og sykere. 

Anonymkode: b8dd9...f24

[AnonymBruker]

Jeg var deprimert, mamma sa jeg måtte skjerpe meg eller flytte ut. Jeg flytta til besteforeldrene mine i et års tid. Forholdet mitt til mamma var ikke bra fra før, og det ble aldri bedre etter det. Jeg begynte på skole etter det året og fikk orden på livet. Men det var ikke med mammas hjelp.

Anonymkode: a0115...01d

[AnonymBruker]

Jeg ble det som 17 åring. Greit første året for jeg ble sendt på kristen folkehøgskole. Noe som var sunt for meg. De to neste årene fullførte jeg allmennfag...som det het i sin tid og bodde på hybel. Det var heldigvis ikke fraværsgrense den gang da...

Så kikket jeg på kartet og reiste så langt jeg kom bort fra mine foreldre. Der bor jeg enda, har tre barn og er gift, hus, hytte og god jobb. Jeg var sterk psykisk. Det gikk fint for min del. 

Foreldrene mine har en sorg over at barnebarn er så langt unna 😊 

Anonymkode: 020ba...bfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ble det som 17 åring. Greit første året for jeg ble sendt på kristen folkehøgskole. Noe som var sunt for meg. De to neste årene fullførte jeg allmennfag...som det het i sin tid og bodde på hybel. Det var heldigvis ikke fraværsgrense den gang da...

Så kikket jeg på kartet og reiste så langt jeg kom bort fra mine foreldre. Der bor jeg enda, har tre barn og er gift, hus, hytte og god jobb. Jeg var sterk psykisk. Det gikk fint for min del. 

Foreldrene mine har en sorg over at barnebarn er så langt unna 😊 

Anonymkode: 020ba...bfc

Jeg har store barn nå, og står nok ut med mye mer enn mine foreldre. Jeg har som mantra at jeg lytter, støtter og gir klemmer. Alt kan fikses...og da mener jeg alt. Jeg tror det kunne gått riktig galt med meg om jeg ikke var som jeg er....men jeg velger jo å tro at mine foreldre gjorde en vurdering der. 

Anonymkode: 020ba...bfc

[AnonymBruker]

Moren kastet meg ut når jeg var rundt 18 år. Jeg var en rolig ungdom som aldri gjorde så mye ut av meg. 
Jeg begynte å si imot min mor, og det tålte hun ikke. Var psykisk ustabil. 
 

Vi har ikke hatt kontakt på snart 20 år. Tok en valg om å beskytte meg selv, og ville ikke at hun skulle ha noe med barna mine. Har aldri savnet henne. Kan ikke fatte at noen kan behandle barna sine slik hun gjorde med oss.

Anonymkode: bdfce...378

[AnonymBruker]

Flyttet ut frivillig som 16-åring pga voldelig og psykisk syk far og storebror. Utad er de sååå hyggelige mot folk, min bror spiller en som setter andre foran seg selv - men jeg vet…

Fryktet for livet og helsa mi, selv om det var altfor tidlig og jeg hadde _ingen_…

Levde på studielån. Alltid vært fattig siden og er ufør i dag. 

Anonymkode: 5b510...37e

[AnonymBruker]

Ble ikke akkurat kastet ut, men på ungdomsskolen vanket jeg i et uheldig miljø, det var generelt mye uro, slåsskamper og politiptruljer på skolen. Som 16-åring flyttet jeg på en kristen internatskole ganske langt hjemmefra. Det ble redningen for meg, jeg fullførte med gode karakterer, tok to mastergrader og har god jobb. Har godt forhold til foreldrene mine.

Anonymkode: efa12...1b1

[AnonymBruker]

Jeg ble kastet ut som 19 åring. Akkurat fullført vgs og hadde valgt å ta et friår. 
Flyttet 2 dager etter at min far kastet meg ut og snakket ikke med ham på 6 mnd. 
Men det gikk bra. 
hadde det økonomisk greit pga jobb og fant en hybel (kollektiv) dagen etter at han hev meg ut. 
så flyttet jeg til utlandet for studier og ble der i mange år. 
dette er snart 25 år siden og jeg har et greit forhold til far i dag. 

Anonymkode: 356ba...f41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvor gammel var du/ ungdommen din? (Kaller det ungdom for man er jo fortsatt ungdom en stund selv om man er over 18 år)

Hvorfor ble du kastet ut? 

og hvordan gikk det etterpå; både med hvordan du klarte deg økonomisk og psykisk men også hvordan forholdet foreldre/ungdom ble i ettertid? 
 

Anonymkode: d461d...9de

Tungt! Jeg ble kastet ut litt igjennom ungdomskolen, bodde da i kortere perioder hos venninner. Etter ungdomskole dro jeg på folkehøgskole, kom hjem igjen, og ble kastet ut. Skulle da liksom klare å gå, skole tjene penger og ikke feste "heletiden". 

Det skjdde såklart ikke, og livet har vært turbulent, lite trygghet og sikkerhet til å faktisk kunne ta taki meg selv og jobbe. 

Fikk det først u en alder av 26år når jeg bodde med mannen min. 

Havnet på AAP i tidlig 20åra og det føles heller ikke trygt, og du får heller ikke lov til å utdanne deg f. Eks eller andre ting. Man blir veldig låst fast i deres systemer. 

 

Nå er jeg 36år, og fra ca 26 - 35 år har jeg vært fri til å gjøre egne avgjørelser, ikle følt meg låst og samtidig hatt trygghet rundt meg. Da fikk jeg endelig tid til å få livet i riktig retning 😅 Det kunne ha blitt gjort på en veldig mye enklere måte. 

Hvorfor jeg ble kastet ut? 

Jeg var tennåring, gjorde mye som jeg selv ønsket. Men, aldri sneket meg ut, var ikke snakk om ruse eller vold. 

Anonymkode: 58493...333

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg måtte be ungdommen min om å flytte ut når han var 18 år. Han var psykisk syk og terroriserte hverdagen til oss andre. Det var et valg mellom barn. Det var enten å la han gå, eller miste omsorgen for de andre. 

Mitt barn flyttet over i kommunal bolig. Vi hadde ordnet med uføretrygd før ungdommen flyttet. Det var på plass et støtteapparat. Men ungdommen ville klare seg selv. Det var et helvete de to første årene. Jeg trodde ikke den gang at relasjonen oss i mellom kunne repareres. Men etter ungdommen fylte 20 så snudde det. I dag har vi et fint forhold. Har daglig kontakt og jeg fungerer som økonomisk verge. 

Det har vært en lang vei. Det eneste jeg anger på er at jeg ikke kastet inn håndkle før. Jeg skulle latt bv ta over omsorgen for han når han var 16. Jeg var hans fallskjerm og på den måten ble han sykere og sykere. 

Anonymkode: b8dd9...f24

Fy faen for et språk! 

Snakker du om sønnen din? 

Skjønner ikke helt "ungdommen"? 

Du vet at dine barns mentale helse, er fullt ut ditt ansvar, såklart... Du gjorde ikke en god nok jobb, og du sviktet enda grovere senere. 

Nå når sønnen din må late som alt er ok, så har du det fint. Så fint for deg da 😅 kjærevene... 

Anonymkode: 58493...333

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Fy faen for et språk! 

Snakker du om sønnen din? 

Skjønner ikke helt "ungdommen"? 

Du vet at dine barns mentale helse, er fullt ut ditt ansvar, såklart... Du gjorde ikke en god nok jobb, og du sviktet enda grovere senere. 

Nå når sønnen din må late som alt er ok, så har du det fint. Så fint for deg da 😅 kjærevene... 

Anonymkode: 58493...333

Du har tydeligvis vært i en slik situasjon der du må beskytte søsken/andre barn……..

Anonymkode: 8ec58...1c5

[AnonymBruker]

Ikke akkurat kastet ut, men fikk beskjed om at jeg måtte pakke ned hele rommet mitt sommeren mellom vgs og folkehøyskolen. Sånn at jeg var klar til å flytte hjemmefra året etter det for å studere🙂 

Anonymkode: f0917...dbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fy faen for et språk! 

Snakker du om sønnen din? 

Skjønner ikke helt "ungdommen"? 

Du vet at dine barns mentale helse, er fullt ut ditt ansvar, såklart... Du gjorde ikke en god nok jobb, og du sviktet enda grovere senere. 

Nå når sønnen din må late som alt er ok, så har du det fint. Så fint for deg da 😅 kjærevene... 

Anonymkode: 58493...333

Oj, hva er problemet ditt? Skjønner du ikke at noen faktisk kan bli så psykisk syke at det kan ende med at de terroriserer resten av familien? De er tikkende bomber. Selvsagt gjør de det ikke med vilje, men det er sykdom som gjør det. 

Har inntrykk av at den su siterer gjorde alt i sin makt for både sønnen og de andre barna, men på et punkt så var det ikke nok, og hen måtte ta det drastiske valget å kaste ut sønnen. Men ting var ordnet og tilrettelagt, så sønnen ble ikke kastet ut på gata, men hadde både bolig og økonomi på plass. 

Anonymkode: 2312f...e5c

[Tatja]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fy faen for et språk! 

Snakker du om sønnen din? 

Skjønner ikke helt "ungdommen"? 

Du vet at dine barns mentale helse, er fullt ut ditt ansvar, såklart... Du gjorde ikke en god nok jobb, og du sviktet enda grovere senere. 

Nå når sønnen din må late som alt er ok, så har du det fint. Så fint for deg da 😅 kjærevene... 

Anonymkode: 58493...333

Du er fullstendig ute og kjøre i dine uttalelser her. 

Skjønner ikke hva hun mener med 'ungdommen'? Det er overhodet ikke vanskelig å forstå.

Enten har du det vondt med deg selv, og må trykke andre ned, eller så har du levd livet som en dans på roser. Usjarmerende.

[AnonymBruker]

Men hvor grensen? På at vi kan be de flytte ut?

vi har en datter på 21, som gikk 1år på høyskolen, før hun tok seg friår. Jobber på en lokal butikk. Men ellers veldig lat. Enda så mye som vi maser. Vi har hatt mange samtaler om hva planen videre er. Men snakker til døve ører.

Så vi har sakt at til sommeren så forventer vi at hun har en plan og at det kanskje er på tide å flytte ut. 

Anonymkode: 8da6b...ba8

[AnonymBruker]

Var 16, ble sendt på internatskole da forholdet mellom meg og min mor var bokstavelig talt ille. Det ble ikke bedre av det. Idag "tolererer" vi hverandre. Hører med til historien psykisk omsorgssvikt og fysisk mishandling 

Anonymkode: 6696d...e8f

[AnonymBruker]

Jeg flyttet på hybel det året jeg fylte 16 men flyttet hjem en periode etter at jeg ble 18, jobbet og bodde hjemme i 2 år til min mor mente det var på tide at jeg flyttet for meg selv siden jeg tjente veldig bra. Kjøpte min første enebolig det året og flyttet sammen med ungdomskjæresten.

Anonymkode: 15ae3...0f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Men hvor grensen? På at vi kan be de flytte ut?

vi har en datter på 21, som gikk 1år på høyskolen, før hun tok seg friår. Jobber på en lokal butikk. Men ellers veldig lat. Enda så mye som vi maser. Vi har hatt mange samtaler om hva planen videre er. Men snakker til døve ører.

Så vi har sakt at til sommeren så forventer vi at hun har en plan og at det kanskje er på tide å flytte ut. 

Anonymkode: 8da6b...ba8

Tenker det er innenfor. Er planen å studere og så få spare til bolig ville jeg latt mitt barn bo hjemme. Er planen å bo på hotell hos dere og jobbe litt ved siden av hadde det vært annerledes. 

Anonymkode: 8ec58...1c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Fy faen for et språk! 

Snakker du om sønnen din? 

Skjønner ikke helt "ungdommen"? 

Du vet at dine barns mentale helse, er fullt ut ditt ansvar, såklart... Du gjorde ikke en god nok jobb, og du sviktet enda grovere senere. 

Nå når sønnen din må late som alt er ok, så har du det fint. Så fint for deg da 😅 kjærevene... 

Anonymkode: 58493...333

Dette arrogante svaret...wow, du har levd et lett og fint liv uten problemer skjønner jeg 🙄

Anonymkode: b3555...1b9