Dere foreldre og besteforeldre der ute som legger skam på de som plasserer barn i fosterhjem..

[AnonymBruker]

Jeg sto i en situasjon for noen år siden, jeg var psykisk nedbrutt, alenemor og helt totalt utslitt. Jeg kjente at jeg ikke kan yte noe bra for barnet lengre, jeg har selv opplevd omsorgssvikt og ville en hver dag tatt det tøffe valget og satt ett barn i ett potensielt bedre hjem uansett hvor jævlig det ville vært for meg. Framfor at ett barn skal vokse opp i ett hjem der de ikke blir sett, hørt og med en mor som bare ender opp sengeliggende. Jeg var der at jeg visste ikke om jeg orket lage en middag, visste ikke hvordan jeg skulle klare stå opp neste dag osv. Jeg ringer min bestemor som jeg bodde hos i en del år, denne bestemoren er nå yngre enn min nåværende kjærestes mamma. Så dette er ikke en gammel skrøpelig dame altså 😂 

Jeg hadde prøvd få besøkshjem gjennom barnevernet, min de ønsker i stor grad at familie skal stille opp også kan de evt bidra økonomisk. Jeg tar opp dette da med min bestemor om hun kunne vært besøkshjem en helg i måneden. Når jeg tar opp dette er det ett rett ut nei, finnes ikke diskutere. Deretter sier jeg at jeg snart klarer ikke mere og at jeg snart må tenke på at barnet kan ha det bedre med noen andre enn meg. Da får jeg slengt tilbake at jeg skal ta fra hun det kjæreste hun har, hvordan kan jeg gjøre noe så fælt osvosv med noen krokodille tårer.. 

Og dette er vell ikke første gang jeg har hørt sånt rundt omkring. Er det en skam for familien hvis noen gjør det? Er det viktigere at det ser bra ut utad en at ett barn vokser opp med gode forutsetninger? 
 

Hvorfor er det sånn at så mange som ikke stiller opp noe særlig skal plutselig ha så mye  å si når man prøver gjøre det beste for barnet? 

Dette endte heldigvis godt altså da barnefar fikk flyttet litt inn så vi fikk stabilisert litt fram til vi fikk en bedre samværs løsning for begge. Men jeg kjenner den sitter langt inni meg den følelsen av at om jeg setter vekk mitt eget barn, som er noe av det viktigste og vondeste jeg kan gå i mellom for at det skal være bedre for barnet, så er jeg slem og vond mot alle rundt meg. 

 

Anonymkode: bdb67...2bb

[AnonymBruker]

Fikk vondt av å lese innlegget ditt.

Selvfølgelig er det vanskelig for familie å andre å forstå at man er villig til å gi fra seg barnet sitt, og omfanget av vanskelighetene den enkelte står ovenfor. 

Din viktigste rolle som mor er barnets beste, og dersom andre tiltak er utprøvd, og/eller du rett og slett er i en situasjon som er så vanskelig at du vet du ikke er i stand til å ta vare på barnet ditt, synes jeg det er utrolig sterkt og tøft av deg å ta et valg om å sette bort barnet. Man hører ofte om foreldre som ikke er reflektert nok/ ikke har denne styrken, hvor det går kraftig utover barnet.

Synd det skal være skam i rundt dette. Selv om det er utenkelig at en mor kan gi slipp på et barn, er det faktisk til det beste noen ganger.

Veldig bra det løste seg for dere, ønsker dere det beste❤️

Anonymkode: 6564d...9e8

[Fru2020]

Trist at du fikk den tilbakemeldingen på en så vanskelig avgjørelse.

Jeg var i samme situasjon selv. Var alt for syk til å ivareta sønnen min. Hos oss gikk det så langt at man hadde begynt prosessen med å finne fosterhjem, når far fikk samboer og man anså at han da var i bedre stand til å ta vare på sønnen vår. Så vi slapp også fosterhjem. Det er jeg veldig glad for, men hadde ikke ting endret seg hos far så hadde nok fosterhjem vært den beste løsningen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Fikk vondt av å lese innlegget ditt.

Selvfølgelig er det vanskelig for familie å andre å forstå at man er villig til å gi fra seg barnet sitt, og omfanget av vanskelighetene den enkelte står ovenfor. 

Din viktigste rolle som mor er barnets beste, og dersom andre tiltak er utprøvd, og/eller du rett og slett er i en situasjon som er så vanskelig at du vet du ikke er i stand til å ta vare på barnet ditt, synes jeg det er utrolig sterkt og tøft av deg å ta et valg om å sette bort barnet. Man hører ofte om foreldre som ikke er reflektert nok/ ikke har denne styrken, hvor det går kraftig utover barnet.

Synd det skal være skam i rundt dette. Selv om det er utenkelig at en mor kan gi slipp på et barn, er det faktisk til det beste noen ganger.

Veldig bra det løste seg for dere, ønsker dere det beste❤️

Anonymkode: 6564d...9e8

Skjønner godt at det vanskelig å forstå, men igjen trenger man å være så fæl om det? Beskylde meg for å fjerne det fineste hun har i livet sitt fra hun osv. Om det er det fineste hun har i livet sitt burde man vell i teorien kunnet hjulpet til en helg i mnd, til og med betalt av barnevernet om det skulle gått på økonomien. Grunnen til at jeg er reflektert nok til å se det tenker jeg ligger mye i at jeg sliter med skader selv etter omsorgssvikt og det er hovedgrunnen til at jeg ble så utmattet og sliten sist gang jeg var alene. Jeg føler meg frarøvet mange muligheter i livet, og alt er fysisk friskt med meg som viser at jeg i teorien skulle vært mye mer oppegående enn det jeg er da. Jeg unner ingen barn å få frarøvet barndommen sin og helsen sin for mor/familien sitt beste. 
 

Takk for gode ord ❤️

Anonymkode: bdb67...2bb

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (10 timer siden):

Trist at du fikk den tilbakemeldingen på en så vanskelig avgjørelse.

Jeg var i samme situasjon selv. Var alt for syk til å ivareta sønnen min. Hos oss gikk det så langt at man hadde begynt prosessen med å finne fosterhjem, når far fikk samboer og man anså at han da var i bedre stand til å ta vare på sønnen vår. Så vi slapp også fosterhjem. Det er jeg veldig glad for, men hadde ikke ting endret seg hos far så hadde nok fosterhjem vært den beste løsningen. 

Veldig kjip tilbakemelding, man har jo gått mange runder med seg selv før man når det punktet..

Ja det er noen ganger til det beste, og alle ære til deg for å se det selv. Mange barn der ute som kunne hatt det bedre en annen plass. Godt det ordnet seg for deg også ❤️

Anonymkode: bdb67...2bb