Vurdert barn med ny partner selv om dere trodde dere var ferdig med barn?

[AnonymBruker]

Så jeg er 34 nå og har vært sammen med kjæresten i 1 år så tenker på å flytte ammende etter hvert. Jeg har barn fra før og yngste er 10 år gammel, han har ingen. Nå har kjæresten funnet ut at han ønsker seg eget barn også. Jeg føler meg jo egentlig for gammel og jeg har tenkt i 10 år at jeg er ferdig, men samtidig er dette mannen i mitt liv. 

Noen som har revurdert ferdig med barn etter de møtte ny partner, ellet gjort det slutt? Eller bare fortsatt uten å få barn? Setter pris på deres tanker og erfaringer!

Anonymkode: 2e235...d92

[AnonymBruker]

Jeg er der jeg kunne vurdert det om jeg hadde hatt muligheten, stormende forelsket og alt det der. Men heldigvis fjernet jeg livmoren da jeg ble skilt da yngste var baby for snart 4 år😅 det visste samboeren da han vi ble seriøse også, at det ikke ble flere barn. 
 

innerst inne vet jeg at jeg har nok med barna jeg har, og at jeg nok ikke hadde orket å begynne på nytt nå som snart 34 åring. 

Anonymkode: b696f...886

[AnonymBruker]

Jeg har ny partner som ønsker seg barn jeg er 36 og selv ferdig med barn. Mitt barn er nesten voksent. Jeg har vurdert det litt men kommet frem til at det blir feil. 

Han velger meg likevel. Ønsker å sterilisere seg slik at vi slipper bruke prevansjon men fryse ned sæd tilfelle vi skulle ombestemme oss. 

Han er en fantastisk mann🥰føler det er en enorm kjærlighetserklæring. Håper han får oppleve å bli bonus bestefar i fremtiden 🥰

Anonymkode: 0a08e...047

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har ny partner som ønsker seg barn jeg er 36 og selv ferdig med barn. Mitt barn er nesten voksent. Jeg har vurdert det litt men kommet frem til at det blir feil. 

Han velger meg likevel. Ønsker å sterilisere seg slik at vi slipper bruke prevansjon men fryse ned sæd tilfelle vi skulle ombestemme oss. 

Han er en fantastisk mann🥰føler det er en enorm kjærlighetserklæring. Håper han får oppleve å bli bonus bestefar i fremtiden 🥰

Anonymkode: 0a08e...047

Hva gjorde at du kom frem til det ble feil for deg? Siden du har barn som nesten er voksen eller flere ting?

Anonymkode: 2e235...d92

[AnonymBruker]

Følger tråden. Jeg er den barnløse kvinnen i relasjonen der mannen tror han er ferdig med barn. 

Anonymkode: e1a90...084

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Følger tråden. Jeg er den barnløse kvinnen i relasjonen der mannen tror han er ferdig med barn. 

Anonymkode: e1a90...084

Vil gjerne høre din side av saken også!😊

Anonymkode: 2e235...d92

[Fremmed fugl]

Livet byr på overraskelser. Hvis det ikke er spesielle grunner til noe annet, så er det bare å si "jeg gleder meg". 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vil gjerne høre din side av saken også!😊

Anonymkode: 2e235...d92

Han er såpass redd for at han skal lande på at han ikke vil ha flere, mens jeg vil, at han har trukket det unna. Veldig sårt når han selv sier det er mulig han vil ha et til. 

Anonymkode: e1a90...084

[AnonymBruker]

3 barnsfar på 40+ og elsker det. uendelig glad for mine 3 snart voksne. Men er jeg 100% ferdig med barn.

Hadde jeg blitt singel ville jeg ikke blitt sammen med ei barnløs dame som ønsket seg barn.

Det hadde alltid ligget der at jeg fratok henne muligheten til å bli mor til egne. At hun ville blitt en "bonus mamma og og bestemor til mine barn"  når jeg ikke ville gi henne egne barn?!?!  Skal det liksom være en form for plaster på såret og trøst?

Det ville heller vært en konstant påminnelse om hva hun ble frarøvet pga av mine valg. kan ikke se at dette hadde fungert i lengden.

Jeg forstår det er lett å si det kategorisk når jeg ikke sitter i problemstillingen. Og faren er jo at jeg blir "lurt" og hun beholder barnet. At man jo tvunget til å ta ansvar mot sin vilje kan jo skje. Nok en grunn til at en som meg burde velge partner som enten ikke kan få egne eller er ferdig med barn.

Det finnes ingen middelveg som ivaretar begges grunnleggende behov. 

Anonymkode: e110c...5f0

[AnonymBruker]

31 år, gravid i uke 21 straks og har et barn på snart 12 år som jeg var helt sikker på at kom til å bli enebarn. Vel.. Jeg landet på litt det samme som han over sier; jeg måtte velge om jeg ville bli sammen med den fantastiske mannen min og få barn med han, eller gå videre uten han. Det å frata han muligheten til å få egne barn, var aldri aktuelt. Det kunne ikke jeg leve med.

Etter å ha tenkt meg godt om kom jeg frem til at jeg ville ha mannen og at jeg var villig til å få barn med han. Gleden, engasjementet og hvor involvert han er i prosessen, gjør at jeg føler meg trygg på at dette er et greit valg

Anonymkode: 3593b...0e1