AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2023 #1 Skrevet 30. oktober 2023 Flere som kjenner på ensomhet om dagen? Anonymkode: d252c...443 2 3
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2023 #2 Skrevet 30. oktober 2023 Jeg vet ikke helt om det er ensomhet, jeg begynner å lande på at det jeg egentlig føler meg er verdiløs. Anonymkode: ff2c6...da2 2 4
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2023 #3 Skrevet 30. oktober 2023 Kjenner spesielt at jeg er ensom når jeg er syk, og jeg er mye syk. Det er så ensomt når man har det vondt. Du er ikke alene. Tror det er mange ensomme der ute. Anonymkode: 57d60...321 1 3
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2023 #4 Skrevet 30. oktober 2023 Jeg er mye alene nå som ungene er voksne og har eget liv og mye av dagene tilbringes på hjemmekontor, men jeg trives veldig godt i mitt eget selskap, jeg føler meg ikke ensom. Jeg savner ikke mennesker men jeg kan skjønne at mange som ikke er som meg kjenner på det med å være sitt eget selskap som tungt - spørsmålet mitt da er: hva kan du evt gjøre for å komme ut av ensomheten? Kan du for eksempel stille som frivillig på eldresenteret, lese for dem, være besøksvenn i kommunene, ta kontakt med røde kors lokalt og spørre om de har frivillig arbeid man kan ta del i osv, eller melde seg opp på kurst i regi av voksenopplæringen, vise interesse for idrett, kor, korps, lesesirkel på biblioteket osv osv for det er mange måter å møte mennesker på om man tenker over det. Anonymkode: 98a5e...955 1
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2023 #5 Skrevet 30. oktober 2023 Jeg kjenner på ensomhet, men heldigvis trives jeg med å stulle med mine ting. Jeg har noen veninner, men kjenner dessverre at jeg ofte blir trist av måten de/vi kommuniserer på. Det er en del passiv-aggressivitet som trigger både angst og dårlig selvfølelse. Er usikker på om jeg er for sensitiv, eller om vi bare ikke har kjemi lenger🫣Veldig mange setninger avsluttes med…jeg er også begynt med det nå😌 I går chattet jeg med en veninne som hadde flere spm rundt nav og meldekort. Jeg sa hva jeg trodde, men at jeg ikke var sikker. Hun gikk rett i mot det jeg skrev, og jeg sendte til slutt en link og ba henne lese selv. Synes det er så kjipt når andre bruker min energi til å lese meg opp, for så å motsi meg og være nedlatende. Jeg har ikke giddet å si at hun må ha godkjennelse/vedtak fra nav i hennes situasjon. Hun får seile sin egen sjø. Så poenget mitt var at ja, jeg er kjempeensom, men det er likevel bedre enn å tilbringe tid med mennesker som drar meg ned. Er syk og har det tøft nok ellers⭐️🌻💙 Anonymkode: 0f555...abc 2 1
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2023 #6 Skrevet 30. oktober 2023 Jeg er ganske så alene mtp mangel på venner og er trist for det. Anonymkode: 5f33e...d79 1 2
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2023 #7 Skrevet 30. oktober 2023 Ja. Har gjort det siden før pandemien. Den ødela mye for meg. Anonymkode: 8f602...105 1
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2023 #8 Skrevet 30. oktober 2023 Jeg har mannen min og våre voksne barn. Er dessverre ufør og har følt meg både verdiløs og ensom. Jeg har begynt å trene på treningsstudio og det er overraskende hyggelig og sosialt. Det blir jo sjelden de dype vennskapene, men det dekker absolutt mye av mitt sosiale behov. Og jeg har noe meningsfullt å gå til. Anonymkode: fc54c...5c9 1
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2023 #10 Skrevet 30. oktober 2023 Å ja jeg kjenner ofte på ensomhet. Jeg er ensom. Lite venner nesten ingen. Anonymkode: 72e97...99f 1
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2023 #11 Skrevet 30. oktober 2023 Nei, skulle ønske jeg følte på ensomhey av og til, men har aldri følt på det Anonymkode: 308c2...1a7
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2023 #12 Skrevet 30. oktober 2023 Definitivt eg har kjent på den mye før. Aldri vært så galt som nå da. Får ikke noe særlig kontakt med exen lenger. Har alltid vært venner både før og etter vi holdt på. Det var snakk om at det var håp for å prøve på nytt. Noe eg virkelig ville. Før kunne vi prate ut om alt og holdt stadig kontakt. Så ble det plutselig stille. Hun har sine grunner, hun har vært plaget mye med sykdom og annet. Nå er det fæleste at hennes datter og kreft. Eg får av og til høre ifra hun men, det kan ta 1-2 måneder og ellers blir eg ignorert. Eg håpte virkelig at siste strålebehandlinga skulle gi gode resultat, men eg har ikke hørt noe ifra hun etter det. Eg er sterkt bekymret. Eg har aldri følt meg mer hjelpeløs og aldri mer ensom. Blir frustrert av å ikke få svar eller å vite. Prøver å la henne bare få fred, men det er ikke lett. Eg har nå andre venner, men som regel langt borte eller travelt. Eneste eg vil prate med er jo egentlig hun og barna hennes. Tenkte på å lage en anonym post selv, men passet jo bra her. Godt å bare få skrevet ned noe. Da Tankene kverner rundt hele tiden. Anonymkode: b0c1d...be4 2
AnonymBruker Skrevet 30. oktober 2023 #13 Skrevet 30. oktober 2023 Ja jeg er mye ensom og føler på en stor tomhet i livet. Har flere gode venner, men ingen her hvor jeg bor. Er singel og barnløs. Mange bekjente her, men ingen det føles naturlig å be på besøk. Synes det er veldig tungt. Føler jeg må jobbe hardt for å finne meningen med livet tilbake, men får det liksom ikke til og gråter mye. Anonymkode: fa979...20d 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå