Til deg som ble aleneforelder og ikke klarte å se hvordan du skulle klare å finne deg et sted å bo pga økonomi. Hvordan gikk det?

[AnonymBruker]

Kvinne her. Forlatt pga utroskap, har hele fire barn fra alder 1-13. 

Forlatt på dagen av min samboer pga ny kjæreste og utroskap. Det er en historie for seg selv, men jeg står nå i en situasjon hvordan jeg ikke klarer å se hvordan jeg skal klare meg med tanke på nytt bosted.

Fortvilelsen og frykten er gigantisk og jeg ville gjerne høre fra dere som har stått i den samme fortvilelsen.
Hvordan gikk det?
Fant dere et nytt sted?
Fungerer det bra?

Da jeg møtte min samboer bodde jeg allerede på tettstedet vi også bor nå i dag. Jeg hadde en fin leilighet. Denne solgte jeg da vi sammen kjøpte oss enebolig. Det har skjedd store endringer i markedet, og jeg vil ikke klare å kjøpe meg inn i samme marked på samme sted.

Jeg er kjemperedd og kjenner jeg ikke takler tanken på å også måtte flytte på meg og barna til et annet sted. Både med tanke på skole og barnehage, venner, men også reisevei til jobb.

Håper så inderlig noen har noe positivt å komme med  

Anonymkode: 0f9ca...f16

[AnonymBruker]

Det kommer til å gå fint, men livet blir ikke som før materielt, ihvertfall ikke på en god stund. I tillegg kommer sorgen. I min situasjon hadde alt som var bygget opp tapt, skal ikke gå inn i det her, men det hadde med min eks å gjøre og årsaken til bruddet. Så jeg var helt på bunnen økonomisk etter å ha jobbet veldig mye siden jeg var veldig ung.

Selv leide jeg en del år, med barn, som var helt ok men det var et ganske slitt sted. Kom meg på bena økonomisk etter noen år. Det vil si inn i boligmarkedet igjen. Tok tilleggsutdannelse også, fikk egentlig mye krefter av å få endret livssituasjon helt utenfor min kontroll. Det ble å bite tennene sammen og ikke la seg knekke. Stå på! 

Anonymkode: f00b0...4dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det kommer til å gå fint, men livet blir ikke som før materielt, ihvertfall ikke på en god stund. I tillegg kommer sorgen. I min situasjon hadde alt som var bygget opp tapt, skal ikke gå inn i det her, men det hadde med min eks å gjøre og årsaken til bruddet. Så jeg var helt på bunnen økonomisk etter å ha jobbet veldig mye siden jeg var veldig ung.

Selv leide jeg en del år, med barn, som var helt ok men det var et ganske slitt sted. Kom meg på bena økonomisk etter noen år. Det vil si inn i boligmarkedet igjen. Tok tilleggsutdannelse også, fikk egentlig mye krefter av å få endret livssituasjon helt utenfor min kontroll. Det ble å bite tennene sammen og ikke la seg knekke. Stå på! 

Anonymkode: f00b0...4dd

Tusen takk ❤️ Jeg er altså så utrolig redd akkurat nå. Føler rett og slett at jeg ikke vil være i stand til å kunen gi barna mine noe ekstra. Å gå fra å ha et svært moderne hus, med ALT en storfamilie trenger, til ingenting - er jo ikke ok som forsørger. Jeg føler faktisk at jeg omtrent ikke kan anse meg selv som en bra forsørger i den situasjonen. Da økonomisk og materielt, Ikke emosjonelt.
 

Anonymkode: 0f9ca...f16

[AnonymBruker]

Jeg fikk 100% finansiering. Det løste alt.

Anonymkode: c16a7...b04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg fikk 100% finansiering. Det løste alt.

Anonymkode: c16a7...b04

Hei,

Hva legger du i det? Beklager om jeg spør dumt.

Anonymkode: 0f9ca...f16

[AnonymBruker]

Ikke ment for deg, TS, som har all  min sympati, men til alle andre unge damer: sørg for å ha en skikkelig karriere og GOD LØNN, så slipper du å få  slike bekymringer som TS har nå.  Det hadde jeg, og det var null problem å overta huset da jeg ble skilt.

Til TS: Det ordner seg. Må dere flytte så må dere det. Livet kan bli like bra, om enn på en annen måte.  Bare ikke skyv problemene vekk, men ta aktivt tak. Jo før jo heller. Snakk med banken, eksmannen (som kanskje har litt dårlig samvittighet og kan være litt raus på grunn av barna) osv..

Anonymkode: 3fdbd...ff5

[AnonymBruker]

Stort, moderne hus med "alt man trenger" er fint og behagelig, men barna dine trenger først og fremst deg ❤️ Det materielle er mindre viktig. Kanskje er det også litt greit for barnas robusthet og forventninger til voksenlivet at dere må gå litt ned i standard? Høres ut som utgangspunktet i alle fall har vært over snittet. 

Anonymkode: cbf9f...bf2

[AnonymBruker]

Skjedde meg og. Ugrei forhistorie, resultatet var at jeg måtte finne meg en ny mann, raskt. Fikk ikke hjelp noen steder, har ikke familie, ingen nære venner, ingen penger. Ikke en krone. Ingen utdannelse. Ingen referanser, ingen cv. Ikke så mye som forståelse noe sted engang. Bare meg og barna. Alternativet var å drukne oss. Det gikk bra, for dette landet er faktisk fullt av gode menn som ønsker seg familie. 

Anonymkode: 9d175...3f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ikke ment for deg, TS, som har all  min sympati, men til alle andre unge damer: sørg for å ha en skikkelig karriere og GOD LØNN, så slipper du å få  slike bekymringer som TS har nå.  Det hadde jeg, og det var null problem å overta huset da jeg ble skilt.

Til TS: Det ordner seg. Må dere flytte så må dere det. Livet kan bli like bra, om enn på en annen måte.  Bare ikke skyv problemene vekk, men ta aktivt tak. Jo før jo heller. Snakk med banken, eksmannen (som kanskje har litt dårlig samvittighet og kan være litt raus på grunn av barna) osv..

Anonymkode: 3fdbd...ff5

Hei du, må bare legge til at jeg har full utdannelse, tjener veldig godt - men ikke godt nok til å overta huset. Det har økt såpass i verdi at jeg derfor ikke har sjans. Han har heller ikke sjans, så det er sagt. Så vi alle mister hjemmet vårt.

Har jobbet hele livet og har en solid utdannelse og bygget meg en bra karriere. Jeg vil klare å kjøpe noe eget, men stort nok til meg + 4 barn, spørs. Da må vi flytte et godt stykke og gå vesentlig ned i standard.

Jeg bekymrer meg oppriktig for akkurat dette med størrelse. Standard må man kanskje leve med at går ned, men størrelse er det verre med.

Anonymkode: 0f9ca...f16

[AnonymBruker]

Det kommer til å gå bra. Du har en ok betalt jobb og forhåpentligvis eiger du 50% i nåværende bolig sånn at ikke står på bar bakke.

❤

Anonymkode: 0aed6...97f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Skjedde meg og. Ugrei forhistorie, resultatet var at jeg måtte finne meg en ny mann, raskt. Fikk ikke hjelp noen steder, har ikke familie, ingen nære venner, ingen penger. Ikke en krone. Ingen utdannelse. Ingen referanser, ingen cv. Ikke så mye som forståelse noe sted engang. Bare meg og barna. Alternativet var å drukne oss. Det gikk bra, for dette landet er faktisk fullt av gode menn som ønsker seg familie. 

Anonymkode: 9d175...3f2

I alle dager for ett syn du har.

Anonymkode: a4df3...f2f

[AnonymBruker]

Men får dere solgt til ønsket i dette markedet, TS? Vet om mange som har hatt husene liggende ute til salgs siden i vår/sommer. Markedet er ikke som det én gang var. Så mulig at taksten ikke er helt reell hos dere heller, og du faktisk har råd?

Anonymkode: bab64...bd3

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Det kommer til å gå fint, men livet blir ikke som før materielt, ihvertfall ikke på en god stund. I tillegg kommer sorgen. I min situasjon hadde alt som var bygget opp tapt, skal ikke gå inn i det her, men det hadde med min eks å gjøre og årsaken til bruddet. Så jeg var helt på bunnen økonomisk etter å ha jobbet veldig mye siden jeg var veldig ung.

Selv leide jeg en del år, med barn, som var helt ok men det var et ganske slitt sted. Kom meg på bena økonomisk etter noen år. Det vil si inn i boligmarkedet igjen. Tok tilleggsutdannelse også, fikk egentlig mye krefter av å få endret livssituasjon helt utenfor min kontroll. Det ble å bite tennene sammen og ikke la seg knekke. Stå på! 

Anonymkode: f00b0...4dd

Du knulla eksen med andre ord. Jaja, du fikk gjennomgå konsekvensene ihvertfall 

Anonymkode: f785b...198

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det kommer til å gå bra. Du har en ok betalt jobb og forhåpentligvis eiger du 50% i nåværende bolig sånn at ikke står på bar bakke.

❤

Anonymkode: 0aed6...97f

Hei, takk ❤️ Jeg eier 50% av alt vi eier + vesentlig mye mer møbler, ting etc. Bekymringen min ligger i nytt bosted og plass til alle barna

Anonymkode: 0f9ca...f16

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei du, må bare legge til at jeg har full utdannelse, tjener veldig godt - men ikke godt nok til å overta huset. Det har økt såpass i verdi at jeg derfor ikke har sjans. Han har heller ikke sjans, så det er sagt. Så vi alle mister hjemmet vårt.

Har jobbet hele livet og har en solid utdannelse og bygget meg en bra karriere. Jeg vil klare å kjøpe noe eget, men stort nok til meg + 4 barn, spørs. Da må vi flytte et godt stykke og gå vesentlig ned i standard.

Jeg bekymrer meg oppriktig for akkurat dette med størrelse. Standard må man kanskje leve med at går ned, men størrelse er det verre med.

Anonymkode: 0f9ca...f16

Det trenger vel ikke være verdens undergang det. Jeg bor i et stort flott hus. Og jeg hater alt som følger med å ha hus og hadde jeg blitt skilt så hadde det å kunne flytte i en liten leilighet vært det eneste positive med en skilsmisse for min del

Anonymkode: 258b1...672

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hei,

Hva legger du i det? Beklager om jeg spør dumt.

Anonymkode: 0f9ca...f16

Jeg trengte ikke egenkapital.

Lånet ble delt opp i to. 85% av lånet som et 'vanlig' boliglån, og de siste 15% var et såkalt topplån. Topplånet hadde høyere rente. Jeg pussa opp boligen litt og fikk verdien opp, da ble topplånet bakt inn i resten av lånet og alt ble 'vanlig' boliglån.

Anonymkode: c16a7...b04

[AndreaJohan]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Skjedde meg og. Ugrei forhistorie, resultatet var at jeg måtte finne meg en ny mann, raskt. Fikk ikke hjelp noen steder, har ikke familie, ingen nære venner, ingen penger. Ikke en krone. Ingen utdannelse. Ingen referanser, ingen cv. Ikke så mye som forståelse noe sted engang. Bare meg og barna. Alternativet var å drukne oss. Det gikk bra, for dette landet er faktisk fullt av gode menn som ønsker seg familie. 

Anonymkode: 9d175...3f2

Nettopp derfor bør kvinner fokusere på utdanning og jobb. Det er bare trist at du følte du måtte selge deg inn i ekteskap får å overleve.

Skilsmisse statistikken har gått opp, det klager folk over. Men realiteten er at den har gått opp fordi kvinner har egen karriere og trenger ikke være avhengig av partner for å overleve. Dermed kan begge parter leve på egenhånd og trenger ikke være redd for å skille seg av økonomiske årsaker. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men får dere solgt til ønsket i dette markedet, TS? Vet om mange som har hatt husene liggende ute til salgs siden i vår/sommer. Markedet er ikke som det én gang var. Så mulig at taksten ikke er helt reell hos dere heller, og du faktisk har råd?

Anonymkode: bab64...bd3

Solgt får vi nok ja, men til hvilken pris er en annen sak. I fare for å høres ekkel ut, så er husets beliggenhet helt fantastisk på stedet vi bor. I tillegg til at det er utrolig flott. Sjeldent flott faktisk. Det har utsikt mange drømmer om (ift her vi bor) og vanvittig stor eiendom/uterom. Det er virkelig et drømmehus.

Gud så trist dette er altså Blod svette og tårer for dette hjemmet.

Råd vil jeg uansett ikke ha. Prisøkningen er for gigantisk dessverre.

Anonymkode: 0f9ca...f16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det trenger vel ikke være verdens undergang det. Jeg bor i et stort flott hus. Og jeg hater alt som følger med å ha hus og hadde jeg blitt skilt så hadde det å kunne flytte i en liten leilighet vært det eneste positive med en skilsmisse for min del

Anonymkode: 258b1...672

Har bodd i leilighet jeg og har 0 problemer med det, men 4 barn skal huses - oppå meg selv.

Anonymkode: 0f9ca...f16

[AnonymBruker]

Flyttet fra truende ektemann med et lite barn. Bodde en uke eller to hos min mor, før jeg fikk leid en flott leilighet ved hjelp av sjefen min. 4 år etterpå bodde jeg i nybygd enebolig sammen med ny mann. Vi er fortsatt sammen etter over 20 år. Klarte meg helt fint alene økonomisk, men ville nok slitt litt med å få kjøpt noe alene.

Anonymkode: 60e00...522