Har oppdaget at folk ikke vet at foreldrene mine har et tredje barn.

[AnonymBruker]

Foreldrene mine gikk fra hverandre før jeg fylte to år. Da jeg var fem møtte min mor en ny mann, de giftet seg da jeg var ni og fikk to barn til. Jeg og min stefar har hatt noen turbulente perioder, han var grunnen til at jeg flyttet ut før jeg ble 18, men jeg har alltid sett på ham som en farsfigur og vi har et ganske godt forhold nå sånn egentlig. Trodde jeg i hvert fall.

Jeg er nå 27 og har nylig flyttet tilbake til byen jeg kommer fra, nær dem. Jeg har hatt kontakt med dem og møtt dem jevnlig hele tiden, men jeg har vært mye syk, og aldri tilbringt lang tid av gangen hos dem på flere år. Nå som jeg har flyttet til hjembyen igjen merker jeg hvor «usynlig» (i mangel av bedre ord) jeg er i familien. Naboer jeg har bodd ved siden av hele barndommen har ikke vært klar over jeg har eksistert. Når jeg har vært ute på tur med min mor og vi har møtt hennes bekjente, har de vært overrasket over at hun har et tredje barn. Venner og bekjente av søsken har heller ikke vært klar over at de har en eldre søster.

Jeg driver selv med litt slektsforskning og for ikke så lenge siden kom jeg tilfeldigvis over et familietre på nett som min stefar har laget. Der står hele min familie; onkler, tanter, besteforeldre, mor og søsken, men ikke jeg. Jeg vet ikke helt hva jeg skal føle. Det føles mest ut som om jeg aldri har eksistert. Jeg vet jeg har hatt mine uenigheter med ham i barndommen og tenårene, men jeg var jo et barn. Jeg blir fryktelig lei meg, synes nesten det er vanskelig å fortsette å ha kontakt med dem. Overreagerer jeg? Hva ville du tenkt/følt/gjort?

Anonymkode: 72a0d...c91

[AnonymBruker]

Jeg har ei datter som er mye eldre enn de to minste. Hun (og jeg) opplever også dette, men det er nok mest via bekjente som jeg ikke snakker mye med. Feks folk jeg har blitt kjent med via barnehagen osv. De er jo på et helt annet sted i livet enn meg som er i to perioder samtidig med et voksent barn i tillegg. Så med mindre det er noe jeg kan nevne fra tiden hun var barn, så nevner jeg ikke hva hun driver med feks. Det er da selvsagt ikke nære venner av meg. Men bekjente, der er man jo ofte i samtaler OM noe man har felles. For meg er det da ofte barn i barnehagen. 
 

Vi har egentlig bare sett på det som morsomt vi da (vi = datteren min og jeg), men kan skjønne at det blir sårt når du også har flere andre ting som ikke stemmer helt ❤️

Anonymkode: 78319...47f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har ei datter som er mye eldre enn de to minste. Hun (og jeg) opplever også dette, men det er nok mest via bekjente som jeg ikke snakker mye med. Feks folk jeg har blitt kjent med via barnehagen osv. De er jo på et helt annet sted i livet enn meg som er i to perioder samtidig med et voksent barn i tillegg. Så med mindre det er noe jeg kan nevne fra tiden hun var barn, så nevner jeg ikke hva hun driver med feks. Det er da selvsagt ikke nære venner av meg. Men bekjente, der er man jo ofte i samtaler OM noe man har felles. For meg er det da ofte barn i barnehagen. 
 

Vi har egentlig bare sett på det som morsomt vi da (vi = datteren min og jeg), men kan skjønne at det blir sårt når du også har flere andre ting som ikke stemmer helt ❤️

Anonymkode: 78319...47f

Det høres fint ut at dere har en god tone og humor rundt det, det er jo både bra og viktig. Er bare at mine søsken er unge voksne nå de og. Disse menneskene som ikke kjenner til meg er blant annet mors kollegaer osv. Søsken har aldri fortalt om meg til sine venner. Jeg føler i hvert fall litt på det. Det er i tillegg mye annen forskjellsbehandling mellom meg og søsken, men jeg har alltid prøvd å ta det med et smil, jeg bare merker det blir vanskeligere og vanskeligere.

Anonymkode: 72a0d...c91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Foreldrene mine gikk fra hverandre før jeg fylte to år. Da jeg var fem møtte min mor en ny mann, de giftet seg da jeg var ni og fikk to barn til. Jeg og min stefar har hatt noen turbulente perioder, han var grunnen til at jeg flyttet ut før jeg ble 18, men jeg har alltid sett på ham som en farsfigur og vi har et ganske godt forhold nå sånn egentlig. Trodde jeg i hvert fall.

Jeg er nå 27 og har nylig flyttet tilbake til byen jeg kommer fra, nær dem. Jeg har hatt kontakt med dem og møtt dem jevnlig hele tiden, men jeg har vært mye syk, og aldri tilbringt lang tid av gangen hos dem på flere år. Nå som jeg har flyttet til hjembyen igjen merker jeg hvor «usynlig» (i mangel av bedre ord) jeg er i familien. Naboer jeg har bodd ved siden av hele barndommen har ikke vært klar over jeg har eksistert. Når jeg har vært ute på tur med min mor og vi har møtt hennes bekjente, har de vært overrasket over at hun har et tredje barn. Venner og bekjente av søsken har heller ikke vært klar over at de har en eldre søster.

Jeg driver selv med litt slektsforskning og for ikke så lenge siden kom jeg tilfeldigvis over et familietre på nett som min stefar har laget. Der står hele min familie; onkler, tanter, besteforeldre, mor og søsken, men ikke jeg. Jeg vet ikke helt hva jeg skal føle. Det føles mest ut som om jeg aldri har eksistert. Jeg vet jeg har hatt mine uenigheter med ham i barndommen og tenårene, men jeg var jo et barn. Jeg blir fryktelig lei meg, synes nesten det er vanskelig å fortsette å ha kontakt med dem. Overreagerer jeg? Hva ville du tenkt/følt/gjort?

Anonymkode: 72a0d...c91

Er det hans slektstre du ikke er en del av? For du er jo ikke i slekt med han

Anonymkode: 20a55...789

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Er det hans slektstre du ikke er en del av? For du er jo ikke i slekt med han

Anonymkode: 20a55...789

Det tenkte også jeg på. Hva skal ts gjøre i slektstreet hans?

 

du overdriver 

Anonymkode: cfa17...fa7

[AnonymBruker]

Ps: De er ikke dine foreldre. De er din mor og stefar. 

Anonymkode: cfa17...fa7

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Ps: De er ikke dine foreldre. De er din mor og stefar. 

Anonymkode: cfa17...fa7

Så mannen som oppdro meg omtrent hele livet har jeg ikke lov å kalle min forelder? Jeg kaller foreldrene hans farmor og farfar. (Fordi de ville det).

Anonymkode: 72a0d...c91

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Er det hans slektstre du ikke er en del av? For du er jo ikke i slekt med han

Anonymkode: 20a55...789

Jeg skjønner jeg ikke er en del av hans slektstre, men forøvrig er ikke min mormor og morfar og mors bror noe mer hans slekts. Jeg tenkte det ville være like naturlig å sette meg som hennes datter?

Anonymkode: 72a0d...c91