Gamere er dårlige foreldre

[katties]

Lurer på hva deres erfaring er om temaet. Av det jeg har sett så bør folk (kvinner, for det meste) være forsiktig med å få barn med gamere.

- de er oftest ikke villige til å legge fra seg gaming og endte livsstil, som betyr at de kommer til å klage på at de plutselig ikke får sitte på PC en uavbrutt 5 timer dagen pga baby/smårolling/barn

- når de passer denne babyen/smårollingen/barnet så har de ofte med seg PC-en sin, og lar oftest være å interagere med barnet, eller svarer set uten å engang se på det, som er kjempeusunt for barns utvikling

- de legger seg alt for seint pga gaming og klager på at de er slitne på dagen, da de egentlig bør ta halvparten av det som gjelder barn/hus/andre. Da er de ikke akkurat noen god partner

- de er ofte dårlige på ting som barn trenger mye av: gå ut, være med andre mennesker, drive med fysiske aktiviteter

- selv om de bruker minst halvparten av den tida de er våkne til å sitte på PC så er de av en eller annen grunn ikke i stand til å Google hva barn burde spise (og ikke har de lært godt kosthold tidligere, for matlaging tok de seg ikke tid til mens de skulle game), hvilke ting på helsestasjonen barn skal gjennom, hvordan man passer riktig på et barn, hvilke leker de trenger, utviklingstrinn, osv. 

- jeg har kjent et par barn med foreldre som gamet til barna var over ungdomsårene, og de tok seg mer tid til gaming enn til barna (som er i 30-årene nå), og resultatet var ikke det man kan kalle bra

Jeg hadde derimot en tante som jobbet med programmering. Hun var altså ikke gaver, og en av de absolutt beste mødrene man kunne ha, og bonusordninger for meg. Hun hadde gode sosiale relasjoner, flotte matvaner, fant frem alt hun trengte av info om barneoppdragelse på internet, var veldig fysisk aktiv.

 

Hvilke erfaringer har dere?

[AnonymBruker]

Hvor mange gamer-foreldre kjenner du som passer til den beskrivelsen?

Personlig kjenner jeg flere gamer-foreldre som ikke er slik og som fint klarer å kombinere det å være en god mor/far med å game.

Anonymkode: 5d0af...22f

[AnonymBruker]

Jeg er enig med TS. Kjenner ingen barn av gamere som har fått normalt god oppfølging av den forelderen. 

Altfor mye diagnoser på barna også. 

Anonymkode: 7f631...84b

[katties]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvor mange gamer-foreldre kjenner du som passer til den beskrivelsen?

Personlig kjenner jeg flere gamer-foreldre som ikke er slik og som fint klarer å kombinere det å være en god mor/far med å game.

Anonymkode: 5d0af...22f

9 som jeg kommer på sånn på sparket, men det er nok flere. Kjenner i alle fall 3 par til som er i ferd med å få barn eller vil ha barn, men har den livsstilen, og jeg kan ikke se hvordan barn passer noe særlig inn i den. Skjønner ikke helt om de forstår hva de gjør, egentlig. På motsatt ende så kjenner jeg enda ingen som bare har umiddelbart lagt fra seg gamingen og skjønner at med barn er det kanskje ikke plass til dette i livet

Endret 29. oktober 2023 av katties

[AnonymBruker]

Huff ja, kjenner en gamer på 30 som har sitt eget gamingrom, hvor han gamer Fortnite med gutta og sover på natta. Dama og barnet sover sammen, fordi "barnet helst vil være med mor". Ikke så jævla rart kanskje, siden faren er borte fler uker i strekk på jobb og gamer i evigheter når han er hjemme. Når han ikke gamer kan han sitte i timesvis og se videoer på Youtube av folk som spiller Fortnite. Og så sier han til dama at det er uaktuelt med flere barn for det "orker han ikke", som om han har lagt ned noe innsats i det hele tatt. Det er helt sykt at voksne folk oppfører seg sånn.

Heldigvis finnes det jo gamere som kan å prioritere også. Jeg har gamet mye oppigjennom årene, men måtte jo omtrent slutte helt da jeg ble mor. Tror det er større aksept for at far holder på de gamle vanene sine enn at mor gjør det.

Anonymkode: a34f2...532

[AnonymBruker]

Vi var gamere begge to før barn. Da sønnen vår ble født hadde ikke jeg hverken anledning eller interesse av å spille lenger. Fokuset mitt ligger på barnet, alt jeg vil er at han skal ha en god oppvekst.

Dessverre kjenner jeg igjen min mann i mange av punktene. Vi får aldri gjort noe sammen som familie i helgene f.eks fordi det er fritiden til gubben og da må han visst spille til både 03 og 04 med påfølgende soving hele dagen. Jeg drar på aktiviteter med barnet alene.

 

Anonymkode: 5bbea...4ba

[Kullsyrevann]

De fleste jeg kjenner vokser gaming litt fra seg. Ja de gjør det av og til, men det blir mer meningsløst med alderen når hverdagen blir travel. Merker det på meg selv. Kunne game daglig da jeg var yngre. Nå plukker jeg det bare opp noen ganger i året eller hvis et innmari bra spill kommer ut. Hvorfor skal gamere være så mye verre enn tv-slaver eller foreldre som er oppslukt i andre hobbyer? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi var gamere begge to før barn. Da sønnen vår ble født hadde ikke jeg hverken anledning eller interesse av å spille lenger. Fokuset mitt ligger på barnet, alt jeg vil er at han skal ha en god oppvekst.

Dessverre kjenner jeg igjen min mann i mange av punktene. Vi får aldri gjort noe sammen som familie i helgene f.eks fordi det er fritiden til gubben og da må han visst spille til både 03 og 04 med påfølgende soving hele dagen. Jeg drar på aktiviteter med barnet alene.

 

Anonymkode: 5bbea...4ba

Hva faen, du har jo to barn du. Hvordan orker du det der? Hvorfor i alle dager tror han det er greit å holde på sånn og la deg ta det meste av byrden? For et mannebarn.

Anonymkode: a34f2...532

[AnonymBruker]

Litt vel generaliserende. Ganske stereotypisk eksempel på gamer og da. Eg er enig om at du må passe deg for hvem du har barn med, men det går på personlighet og ikke hvilken hobby du har.

Henry Cavill er jo gamer og blodnerd. Eg hadde ikke nølt å hatt barn med den karen. Hadde det ikke vært for at eg er mann og heterofil da, men tror nesten eg kunne gjort unntak for Henry.

Anonymkode: dd783...d25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Litt vel generaliserende. Ganske stereotypisk eksempel på gamer og da. Eg er enig om at du må passe deg for hvem du har barn med, men det går på personlighet og ikke hvilken hobby du har.

Henry Cavill er jo gamer og blodnerd. Eg hadde ikke nølt å hatt barn med den karen. Hadde det ikke vært for at eg er mann og heterofil da, men tror nesten eg kunne gjort unntak for Henry.

Anonymkode: dd783...d25

Da er du faktisk litt homofil. På tide å komme ut av skapet

Anonymkode: da455...09b

[AnonymBruker]

Jeg kjenner faktisk ingen foreldre som gamer,kun enkelte ungdommer. Er vel bare flaks.

Anonymkode: 24063...f6c

[katties]

Kullsyrevann skrev (4 minutter siden):

De fleste jeg kjenner vokser gaming litt fra seg. Ja de gjør det av og til, men det blir mer meningsløst med alderen når hverdagen blir travel. Merker det på meg selv. Kunne game daglig da jeg var yngre. Nå plukker jeg det bare opp noen ganger i året eller hvis et innmari bra spill kommer ut. Hvorfor skal gamere være så mye verre enn tv-slaver eller foreldre som er oppslukt i andre hobbyer? 

Kjenner noen foreldre som er oppslukt i andre hobbyer, som musikk, dans, håndarbeid, sport. For en god del av dem så har barna også blitt opptatt av dette, og det er også ofte sosiale aktiviteter, noe av det krever en sunn livsstil og god selvdisiplin. Ikke sitte oppe på natta og være gretten på dagen.

Kan ikke si at TV-slaveforeldre nødvendigvis er særlig bedre - hjemme ble det mye Tav, men i det minste var det et samtaleemne. Gaming krever liksom i større grad at folk forstår det konkrete spillet, noe barn vanligvis ikke gjør, bl.a. aldersgrenser for å spille det, kompleksitet av spillet og samhandlingen i spill, osv. TV-ting er ikke nødvendigvis et sunt samtaleemne, men har egentlig aldri vært borti komplett TV-slave-foreldre noen gang. Usikker på hvorfor

[AnonymBruker]

Kjenner flere foreldre som er som du beskriver ts. Men de gamer ikke. Dette er folk som er bil interessert. Eller i hunde oppdrett med utstilling.

Anonymkode: 70481...96a

[katties]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg kjenner faktisk ingen foreldre som gamer,kun enkelte ungdommer. Er vel bare flaks.

Anonymkode: 24063...f6c

Kanskje har de vokst gamlingen av seg, heldigvis, når de blir foreldre, eller tidligere? Jeg kjenner alt for mange som gamer og er foreldre...

[Kjempeliten]

Både jeg og samboer er (var) gamere. Jeg ble sykemeldt 2 mnd før permisjonen, da runda jeg Hogwarts Legacy. Ingen av oss har spilt noe særlig nå etter at baby kom. Har blitt litt Hearthstone innimellom, men ikke mye. Vi tenker at det får bli en pause med gaminga nå. Får nok litt tid til det om noen år Men kommer til å prioritere ungen. Sånn er det bare. 

Finnes nok de som ikke klarer å legge fra seg kontrolleren eller datamusa. Det er dumt! 

[katties]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kjenner flere foreldre som er som du beskriver ts. Men de gamer ikke. Dette er folk som er bil interessert. Eller i hunde oppdrett med utstilling.

Anonymkode: 70481...96a

Ja, sant at noen bilinteresserte også er slik. Noen av dem har også en livsstil der de bruker mye tid og penger (som da ikke går til familie, ferie eller oppussing) på bil. Ikke er det sunt st barn henger rundt der de driver heller, så da må de jo være med noen andre. Har ikke vært borti noen som er sånn med hund - vanligvis er det en hobby man kan ta med seg barn på

[sproffen]

Dette var noen forferdelig nedlatende og generaliserende holdninger og meninger! Ja gaming i den grad du beskriver i starten er uholdbart med barn, men det er jo bare en brøkdel av gamere som har et så sykt forhold til hobbyen sin. Andelen gamere i samfunnet bare vokser og vokser, og jeg tror folk ( tydeligvis deg og ts ) glemmer at de fleste gamere er helt vanlige folk. Det har blitt en helt vanlig rekreasjonsaktivitet på lik linje med tv-titting og bok-lesning. Selv kjenner jeg mange gode foreldre som gamer på fritiden. Gaming er, som alle andre hobbyer, en dårlig kombo med barn dersom det tar prioritet over barna, både nåt det gjelder tidsbruk og pengebruk. 

[AnonymBruker]

Dummeste jeg har lest i dag..

Anonymkode: e388a...88d

[AnonymBruker]

Mannen min gamer, men han har klare regler for seg selv og har fått det til å passe inn i livet med små barn.. det var faktisk enkelte fordeler med gamingen hans når barna var mindre. Feks så kunne han fint sitte våken å spille mens han ventet på at baby(ene) skulle våkne for flaske på natten, på den måten fikk jeg sammenhengende søvn (som jeg trenger). Han har gamingpc i stua mellom soverommene til barna, sånn at han er lett tilgjengelig om de skulle trenge han. Han kunne fint avbryte spillet om de trengte han. Mer frihet til meg.. Det har aldri kommet i veien for aktiviteter eller jobb. Han har ett sunt forhold til det. Det jeg merker nå som ungene blir større er at han får andre interesser, og spiller ikke så mye lengre selv. Har ikke tid eller ork. Han spiller nå med barna på dagtid innimellom. 

Anonymkode: 3dceb...61b

[AnonymBruker]

Kan jo være at det sier seg selv, at livet med barn og gaming ikke helt går overens. Hender jeg gamer men når jeg har barnet så ser jeg ikke tv, og jeg gamer heller ikke. Da er vi som regel ute, for han trenger å løpe fra seg. 

Kjæresten min gamer en del og han har tre barn. Hender de gamer hele gjengen men han er også typen som hele tiden finner på ting med ungene sine. Men ingen av oss er perfekte og vi blir også lett slitne og overstimulerte av barna. Ihvertfall når vi blir syke og er stuck inne.. 

Anonymkode: a1045...2d5