Dine, mine barn, eks damer og baby-mamas. Kjenner du deg igjen? Se her

[AnonymBruker]

Er dette noe du er kjent med? Ville du valgt å gå inn i noe sånt om du hadde valget idag? 
 

Jeg sliter med å ta valget. Magefølelsen sier nei..

Anonymkode: d6e61...351

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er dette noe du er kjent med? Ville du valgt å gå inn i noe sånt om du hadde valget idag? 
 

Jeg sliter med å ta valget. Magefølelsen sier nei..

Anonymkode: d6e61...351

Hør på magefølelsen sier jeg bare. Uansett hva så hør på den, den tar slm regel ikke feil

Anonymkode: 44456...551

[Ebbeliten]

Jeg fikk 3 stebarn på kjøpet med min mann. Jeg hadde en fra før. Så fikk vi 2 sammen, og etterhvert også fosterbarn. 

Jeg hadde valgt dem alle omog om igjen. De er familien min. ❤️

[AnonymBruker]

Personlig hadde jeg aldri involvert meg i en slik situasjon. 

Anonymkode: bb51b...b1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hør på magefølelsen sier jeg bare. Uansett hva så hør på den, den tar slm regel ikke feil

Anonymkode: 44456...551

Er liksom noe som ikke helt sitter greit hos meg. Han tar alltid,uten unntak, barnet sitt sin side i saker som ikke han alltid vet forhistorien til.. Jeg føler meg mer åpen til å finne ut hva som har skjedd (mellom våre ca jevngamle barn,hans og mitt) mens han går rett i forsvar på sitt barn.. Merker avogtil at barnet mitt føler seg urettferdig behandlet 

Anonymkode: d6e61...351

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er liksom noe som ikke helt sitter greit hos meg. Han tar alltid,uten unntak, barnet sitt sin side i saker som ikke han alltid vet forhistorien til.. Jeg føler meg mer åpen til å finne ut hva som har skjedd (mellom våre ca jevngamle barn,hans og mitt) mens han går rett i forsvar på sitt barn.. Merker avogtil at barnet mitt føler seg urettferdig behandlet 

Anonymkode: d6e61...351

Det er noe du ikke skal vifte vekk i allefall, det er dårlig å ikke kunne være rettferdig 

Anonymkode: 44456...551

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Er liksom noe som ikke helt sitter greit hos meg. Han tar alltid,uten unntak, barnet sitt sin side i saker som ikke han alltid vet forhistorien til.. Jeg føler meg mer åpen til å finne ut hva som har skjedd (mellom våre ca jevngamle barn,hans og mitt) mens han går rett i forsvar på sitt barn.. Merker avogtil at barnet mitt føler seg urettferdig behandlet 

Anonymkode: d6e61...351

Da vet du at dette vil bli vanskelig for ditt barn. Jevnaldrende barn er en dårlig idé. 

Anonymkode: 9f12b...e78

[AnonymBruker]

Barna hans synes jeg er greit, men barnemor derimot har lagd helvete fra dag 1. Etter besøksforbud hun fikk fra politiet så har det roet sed noe ned, men sender han mange meldinger i løpet av uka hvor jeg blir kalt det ene og det andre. 

Anonymkode: 7bf13...781

[AnonymBruker]

Har prøvd å være stemor. Ble kjempeglad i barna! Men foreldrene til disse barna kranglet hele tiden og klarte ikke samarbeide om noensinne.. Savner barna, men ikke det, og gjør det nok ikke igjen.. Har barn selv, og tror jeg heller ville valgt særboer.... Helt ok om eventuell kjæreste har barn, men vi kan heller være sammen når barna våre ikke er hjemme i så fall...

 

Anonymkode: 0c14d...42f

[Andro]

Å forholde seg til andre folk hører til det å være voksen.
Når noen sjonglerer dette med ekser og storfamilie greit, og alle har en god tone så er det et kvalitetsstempel. - I motsetning til dem som krangler, splitter, slarver og lager ståhei.

Jeg ser det ikke problematisk i seg selv at partnere har barn og ekser. Kommer an på hvilken relasjon de har.

[AnonymBruker]

Ikke som stemor, den rollen kommer jeg ikke til å ta på meg for noen. Jeg kan godt bli kjæreste med noen som har en litt rotete familiesituasjon da min egen heller ikke er helt A4. Det viktigste er at ungene er rundt samme alder som mine, eller eldre, slik at jeg ikke må vente 10 år ekstra før vi har litt mer «frihet».

Om det er flere mødre går fint, men greit om det ikke er full krig. De må gjerne ha sine tradisjoner de ønsker å opprettholde, men hyggelig om de er litt inkluderende etter hvert (jeg er «the more the merrier» typen 😄).

Anonymkode: 649d5...034

[AnonymBruker]

Helt ærlig. Hvis mannen har 1 barn i skolealder eller eldre helt OK. Heller det enn en barnløs rastløs fyr. Jeg har 3 barn selv.

Hvis han har mer enn 1 barn nei.

Anonymkode: 2e522...3aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er liksom noe som ikke helt sitter greit hos meg. Han tar alltid,uten unntak, barnet sitt sin side i saker som ikke han alltid vet forhistorien til.. Jeg føler meg mer åpen til å finne ut hva som har skjedd (mellom våre ca jevngamle barn,hans og mitt) mens han går rett i forsvar på sitt barn.. Merker avogtil at barnet mitt føler seg urettferdig behandlet 

Anonymkode: d6e61...351

Aldri flytt sammen!! Det er mitt råd. 

Jeg har vært i et sånt forhold, og nettopp det jeg har uthevet opplevde vi og. Det blir ikke bedre, og det kommer til å gå utover ditt barn hvis dere flytter sammen! 

Anonymkode: a4b50...db0

[AnonymBruker]

Du har allerede faciten! Hold deg unna. Han ekskluderer barnet ditt allerede. Dette blir en bekymring for deg fremover. 

Anonymkode: 64c47...103

[AnonymBruker]

Mitt råd er å alltid lytte til magefølelsen, den snakker til deg for en grunn 😇🥰 

Men, jeg står i mine/dine nå, og helt ærlig hadde det vært koselig å få et kjærlighetsbarn sammen også.

Barna våre er jevngamle, og går godt sammen. Vi ønsker å flytte sammen på sikt, men prioriterer at barna får fullføre på sine respektive skoler. Det er tøft fordi både vi voksne og barna vil tilbringe dagene sammen og savner hverandre. 

Min eks er verdens fineste fyr og er av typen som vil være kompis med min nye kjæreste, finnes ikke sjalu verken på tid med sønnen sin eller slikt. Min kjæreste sin eks har nok litt issues med det ene og andre og vil ikke hilse på meg. Det er heller ikke aktuelt for henne at jeg/barna mine deltar på kamper og slikt, selv om barna hennes ønsker det. Så dette er noe som ligger og gnager litt, men som jeg tror ordner seg med tid og stunder. 

Kjæresten min elsker jeg av hele mitt hjerte og tar ikke for gitt å møte noen som jeg klaffer så godt med og har den dype connection og tilhørigheten med.

Tar ikke for gitt å bli forelsket i denne alderen heller egentlig 😅 Jeg kommer til å strekke meg langt for at dette skal funke for oss alle.

Magefølelsen min forteller meg at dette er verdt å få til og at livet vårt både er og blir veldig fint sammen 🥰

Anonymkode: 37535...581

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Er liksom noe som ikke helt sitter greit hos meg. Han tar alltid,uten unntak, barnet sitt sin side i saker som ikke han alltid vet forhistorien til.. Jeg føler meg mer åpen til å finne ut hva som har skjedd (mellom våre ca jevngamle barn,hans og mitt) mens han går rett i forsvar på sitt barn.. Merker avogtil at barnet mitt føler seg urettferdig behandlet 

Anonymkode: d6e61...351

Ikke flytt sammen tenker jeg, om han skal hele tiden forsvare sitt barn og ikke se på at det finnes to sider i en konflikt. Så blir det ikke bedre om dere skal bo samme. Hadde ikke forsatt med en sånn fyr heller. Om barnet føler seg urettferdig behandlet, så er barnet mitt viktigere en kjæresten her. Så hva er det ellers som er så fantastisk med han? At du velger og bli og vurdere og flytte med han i tilegg. Sånne type mennesker føler man seg fort overkjørt av også. 

Anonymkode: e87cb...833

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Er dette noe du er kjent med? Ville du valgt å gå inn i noe sånt om du hadde valget idag? 
 

Jeg sliter med å ta valget. Magefølelsen sier nei..

Anonymkode: d6e61...351

Som en pakistansk stand-up komiker sa engang:" Pakistanere har mange barn, nordmenn har mange foreldre😃"

 

Anonymkode: 87ae9...ca9

[AnonymBruker]

Viss du har en dårlig magefølelse ville jeg sagt nei, følg magefølelsen din. 
 

vi er en mine og dine barn  familie. For oss fungerer det kjempe bra. Barna går kjempe godt overens. Vi inkluderte barna hele veien, og spurte de da vi valge å flytte sammen, og nå da vi kjøpte større hus.

barn 3-15 år. Hans datter bor her 100%, og mine barn bor her annenhver uke. 
 

vi omgås ikke eksen min i det daglige. Men kan fint sitte sammen på kamper, foreldrekafé i barnehage/skole og på 17.mai. Eller ta en kaffe om det er levering/henting når det er skoleferie:) 

vi hadde ett litt tøft brudd, siden han gikk fra meg da yngste var baby og ble sammen med kollegaen sin og flyttet raskt sammen med henne. Så da trengte jeg et halvt års tid på å «roe meg» å bli vant til ny hverdag, før jeg var komfortabel med å treffe henne. Hadde mer enn nok med å omgås han for barnas del. Men etter det og jeg fikk hentet meg inn, inviterte jeg han, samboeren  og barna hennes på middag til meg og barna for å bryte isen. Det hjalp for alle, og etter det har alt stort sett gått veldig fint nå i 3 år🥰

Anonymkode: 5efc0...37b

[AnonymBruker]

Magefølelsen sier nok nei for en grunn ja… merker på barnet mitt at hen heller ikke ønsker dette.. 

 

 

Anonymkode: d6e61...351

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Magefølelsen sier nok nei for en grunn ja… merker på barnet mitt at hen heller ikke ønsker dette.. 

 

 

Anonymkode: d6e61...351

Det hadde vært dealbreaker for meg. Barna mine må også ville det eller være positiv innstilt i det minste.

Anonymkode: 37535...581