«Et forhold er og krever mye jobb» - Diskuter!

[AnonymBruker]

Jeg leste litt om samlivsproblemer på et annet forum og en strofe som gikk igjen nesten som en sannhet var at er langvarige forhold er jobb og krever en innsats.

Er dette noe alle er enig i?

Helt ærlig høres ikke dette ut som noe for meg.

Det slår meg at jeg har hatt livslange vennskapsforhold med det samme kjønn som aldri har opplevdes som «jobb», utover at jeg selvsagt stiller opp og kanskje sier ja når jeg egentlig helst kunne tenke meg å være for meg selv eller har andre planer. Eller at jeg stiller opp og lytter uansett. Men føles fortsatt ikke som jobb.

Diskuter.

Anonymkode: dd690...632

[AnonymBruker]

Det skal jo ikke være bare drit slitsomt. Men man må jo jobbe som i ta tak i ting som oppstår. Snakke om det. 

Anonymkode: 48d54...fc8

[AnonymBruker]

På jobben min møter jeg opp nesten hver dag med å gjøre en innsats for å være den beste versjonen av meg selv. Jeg bidrar til å finne løsninger, jeg er selvkritisk om jeg finner meg selv i midten av en konflikt og jeg samarbeider godt med de rundt meg. Jeg elsker jobben min, men av og til er det slitsomt og da gir jeg gjerne litt mindre innsats. Også kommer neste dag og jeg tar meg sammen og gir mer selvom jeg har sovet dårlig, har vondt i ryggen eller er sulten. Osv 

sånn er jeg også med mannen.. Jeg elsker han og prøver å være den beste partneren jeg bare kan for han. Og andre ganger er jeg sliten og lat og emosjonell og irrasjonell og alt det der. Men så prøver jeg igjen og gjør en innsats. 
 

Forskjellen på jobben og forholdet mitt er kanskje at på jobben gjør jeg det meste fordi jeg har en iboende ansvarsfølelse og pliktfølelse der, mens med mannen så elsker jeg han jo og har et dypt ønske om at vi skal holde sammen for alltid. 
 

 

Anonymkode: ac782...a73

[AnonymBruker]

Ja og nei. Noe skal vel gli av seg selv. Men å leve tett på andre, åpne seg, kanskje få barn etc er ofte ikke enkelt. Man blir utfordret på andre måter enn med en venn. 

Anonymkode: 22162...a27

[AnonymBruker]

Den dagen et parforhold går over til å måtte «jobbes for», er dagen det er på tide å avslutte.

Et forhold for meg skal være et positivt bidrag til livet mitt. Om det blir jobb, frustrasjon og konflikt, så er det ikke interessant å fortsette forholdet.

At forholdet skal være langvarig er ikke et mål i seg selv.

Anonymkode: 5b1d6...094

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Den dagen et parforhold går over til å måtte «jobbes for», er dagen det er på tide å avslutte.

Et forhold for meg skal være et positivt bidrag til livet mitt. Om det blir jobb, frustrasjon og konflikt, så er det ikke interessant å fortsette forholdet.

At forholdet skal være langvarig er ikke et mål i seg selv.

Anonymkode: 5b1d6...094

Dette. Det blir som å sparke en død hest. Den er dau uansett. Etter hvert begynner den å stinke.

Anonymkode: 85dba...10c

[Perfume]

Jeg tror man må velge sin partner hver eneste dag. 

Tenker nok at et forhold "glir" av seg selv kanskje 70% av tiden, men siden vi alle er forskjellige mennesker med forskjellig last og bagasje, oppdragelse og verdier, vil det alltid være ting man er uenig om osv. Du finner ingen sunne forhold hvor alt går på skinner 100%. Hvis du leter etter det, vil du alltid feile. 

Man må velge sin partner hver dag. En dag av gangen. Og det meste kan jobbes med. Det er ingen "jobb" per ce, men det er fremdeles mange ganger man må kompromissere, svelge kameler, velge sine kamper. Ikke hver dag, og helst ikke mer enn 50% av tiden. Men ofte nok til at det på en måte kan kalles å jobbe for det. 

Det er mine tanker, iallefall.... 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den dagen et parforhold går over til å måtte «jobbes for», er dagen det er på tide å avslutte...

Anonymkode: 5b1d6...094

Hos oss var det mye jobb i starten - da kjente vi hverandre ikke. Nå blir det lettere og lettere for hvert år. Vi vet hvem den andre er og hvordan vi skal forholde oss best mulig. Og sexen sitter som ei kule 😉

Anonymkode: 22162...a27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hos oss var det mye jobb i starten - da kjente vi hverandre ikke. Nå blir det lettere og lettere for hvert år. Vi vet hvem den andre er og hvordan vi skal forholde oss best mulig. Og sexen sitter som ei kule 😉

Anonymkode: 22162...a27

Skjønner hva du mener. For meg blir det 2 forskjellige måter å «jobbe» på.

Jeg har jo også «jobbet» i starten av forhold, når man lærer hverandre å kjenne, tilpasser seg hverandre osv.

Den «jobben» jeg ikke gidder, er den som ofte melder seg lenger ut i et forhold. «Jobben» for å holde det i live. Da spiller det liten rolle at sexen er knall. Jeg har avsluttet forhold selvom sexen var amazing liksom.

Anonymkode: 5b1d6...094

[AnonymBruker]

Det er jobb med de "forhandlingene" i starten, og jeg som skilt var opptatt av å passe på at ting (alle ting) skulle være like mye på mine premisser som på kjæresten mins premisser.

Nå har vi forhandlet ferdig om det meste, funnet ordninger som oppleves som rettferdige av begge, så nå går det på skinner. Jeg er glad for arbeidet vi la ned i begynnelsen, det var et godt fundament.

Anonymkode: 7dc96...63f

[Elaine Marley]

'Jobbes for' høres jo unektelig ikke så veldig gøy ut, men det er noe i det. At man gir og tar, løser problemer når de oppstår og tar vare på hverandre. Man kan ikke leve som da man var singel, men det skal være noe man ønsker å gjøre fordi man vil ha den personen i livet sitt. Man får også et dypere og tettere forhold av det eller det er min erfaring 😊

Men det skal jo ikke være et slit og noe man bare ser på som et ork. Sånn følte jeg det med eksen. Der ble det slitsomt og jeg følte at jeg stanget i en vegg, men det var et tegn på at ting ikke fungerte mellom oss.

Endret 29. oktober 2023 av Elaine Marley

[AnonymBruker]

Jobb gjør man for arbeidsgiver. Forhold krever litt gi og ta, og at man godtar hverandres feil og mangler. Ikke så mye mer egentlig. 

Anonymkode: 9d410...117

[Gjest Marte79]

Uenig.

Et forhold skal gjøre livet bedre - ikke verre på den måten at en må jobbe hverdag med det! Hvis det må jobbes hardt for at forholdet fungerer, er de to «feile» personer sammen. 
Ja, det finnes diskusjoner og kanskje krangel om ting av og til, men dette skal aldri være hverdagen! 

[Duff]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hos oss var det mye jobb i starten - da kjente vi hverandre ikke. Nå blir det lettere og lettere for hvert år. Vi vet hvem den andre er og hvordan vi skal forholde oss best mulig. Og sexen sitter som ei kule 😉

Anonymkode: 22162...a27

Samme her, vi hadde litt innkjøringsproblemer og bestemte oss for å velge hverandre hver dag. Siden har det gått ganske lett, har hatt noen helt sjeldne krangler (kan telle de på en hånd ila 10 år). Av og til kan det føles litt flatt og vennskapelig men heller det enn slik det har vert i andre forhold jeg har vert i.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner heller ikke helt det med å "måtte jobbe for forholdet"; det har jeg aldri gjort og aldri sett behov for. Og vi har et godt forhold der vi samarbeider greit om det meste, har møttes pent på midten i sexlivet så begge er rimelig fornøyd, og vi krangler omtrent aldri (og når vi gjør det er det om noe som egentlig ikke er forholdsrelatert, som politikk). 3 små barn og vi falt bare inn i en rutine der han tok første nattestell og jeg tok neste, og nå som ungene er litt større og sover på egne rom så er det den første som våkner som går til ungene - det er stort sett annenhver gang det også. Ingen store diskusjoner om husarbeid, økonomi eller fritid/alenetid heller. Kanskje jeg bare har hatt flaks, men så har jeg nok en ganske "eager til please"-personlighet samt et høyt energinivå så jeg gjør gjerne litt ekstra selv. 

(Og så er mannen min veldig sexy så litt kjærtegn i hverdagen kommer helt av seg selv.)

Anonymkode: 525f1...6ff

[AnonymBruker]

Kvinnen: jeg er en Stradivarius. Et tempel. En makeløs maskin. Jeg er en passiv bivåner til eget parforhold. Alle planeter må stilles opp på linje, og det er ditt ansvar at så skjer. Hvis du feiler så får jeg PTSD og du havner i hundehuset.

Mannen: ok. Vi har ikke hatt sex på 12 mnd og følelsene mine for deg er borte. Vi bør få en takst på huset.

Kvinnen: Hvordan våger du å ha behov? Hvordan kan noen være så selvsentrert? Jeg må ha trøst fra alle rundt meg for dette tillitsbruddet kom som lyn fra klar himmel.

Anonymkode: adba4...0e3

[AnonymBruker]

Som snart gift i 30 år, så må man jobbe for forholdet ja. 

Anonymkode: a2e2e...9e5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Kvinnen: jeg er en Stradivarius. Et tempel. En makeløs maskin. Jeg er en passiv bivåner til eget parforhold. Alle planeter må stilles opp på linje, og det er ditt ansvar at så skjer. Hvis du feiler så får jeg PTSD og du havner i hundehuset.

Mannen: ok. Vi har ikke hatt sex på 12 mnd og følelsene mine for deg er borte. Vi bør få en takst på huset.

Kvinnen: Hvordan våger du å ha behov? Hvordan kan noen være så selvsentrert? Jeg må ha trøst fra alle rundt meg for dette tillitsbruddet kom som lyn fra klar himmel.

Anonymkode: adba4...0e3

Hæ?

Anonymkode: 5b378...0fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Den dagen et parforhold går over til å måtte «jobbes for», er dagen det er på tide å avslutte.

Et forhold for meg skal være et positivt bidrag til livet mitt. Om det blir jobb, frustrasjon og konflikt, så er det ikke interessant å fortsette forholdet.

At forholdet skal være langvarig er ikke et mål i seg selv.

Anonymkode: 5b1d6...094

Dette er selvfølgelig greit hvis man ikke skal ha barn. Har man barn sammen er det nok litt mer komplisert..

Anonymkode: de047...f7f

[Andro]

Dersom man opplever det som "en jobb" er kanskje ikke forhold riktig for en.
At forhold krever at man gir tid og oppmerksomhet til partneren er et faktum.
Har man ikke lyst til å bruke tid med partneren, eller anerkjenne dem, så burde man kanskje avrunde?
Vi er sammen med noen fordi vi vil? Fordi det gir oss noe? Riktignok har vi ulke behov for kontakt, det å bli sett, finne på ting sammen osv. men mange finner ut av det... 
Jeg er f.eks. ikke av dem som trenger å bruke mye tid på telefon og meldinger når jeg er borte, mens andre kanskje ville oppfatte dette som en slags forsømmelse. Noen passer sammen, andre ikke. Det skal ikke være et slit. Samtidig mener jeg også at man aldri skal ta hverandre for gitt. Hver dag er en date, og man skal vise samme begeistring hele veien. Man kan ikke slakke av og bli en annen surere og slappere versjon på noe tidspunkt.

Endret 29. oktober 2023 av Andro