Han ønsker pappapermisjon

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar er ikke sammen, da det ble slutt rett etter jeg oppdaget at jeg var gravid. Det var et forhold preget av psykisk vold, noe jeg ikke kommer til å skrive noe mer om her nå. Vi har omsider klart å sette oss ned og skrevet en foreldresamarbeidsplan ift samvær, som har gått greit. Vi har avtalt som et utgangspunkt samvær 2 dager i uken, der han kommer hjem til meg etter jobb, vi bor 30-40 min unna hverandre, og jeg ønsker at han skal bli helgepappa når ungen blir ett par år.

Det som kræsjer nå er at han vil ha pappapermisjon. Jeg har da sagt til han at det er ikke noe å snakke om det første året eller to, da jeg vil amme og skape mest mulig trygge omgivelser i starten. Jeg har forstått at om jeg skulle skrive under på at han skal få permisjon, gir jeg han omsorgen for de dagene det søkes om. Han trenger jo ikke ta fri fra jobben for å ha samvær en time eller to. 
Når jeg prøver å snakke rundt dette slår han seg helt vrang, og krever sine * rettigheter *.

Jeg ønsker at samværene skal gå rolig for seg, uten ubehag og krangling, spesielt etter en fødsel som er like rundt hjørnet nå. Noen som har vært borti lignende, eller som har noen fornuftige tanker rundt dette?


 

Anonymkode: eca7a...259

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg og barnefar er ikke sammen, da det ble slutt rett etter jeg oppdaget at jeg var gravid. Det var et forhold preget av psykisk vold, noe jeg ikke kommer til å skrive noe mer om her nå. Vi har omsider klart å sette oss ned og skrevet en foreldresamarbeidsplan ift samvær, som har gått greit. Vi har avtalt som et utgangspunkt samvær 2 dager i uken, der han kommer hjem til meg etter jobb, vi bor 30-40 min unna hverandre, og jeg ønsker at han skal bli helgepappa når ungen blir ett par år.

Det som kræsjer nå er at han vil ha pappapermisjon. Jeg har da sagt til han at det er ikke noe å snakke om det første året eller to, da jeg vil amme og skape mest mulig trygge omgivelser i starten. Jeg har forstått at om jeg skulle skrive under på at han skal få permisjon, gir jeg han omsorgen for de dagene det søkes om. Han trenger jo ikke ta fri fra jobben for å ha samvær en time eller to. 
Når jeg prøver å snakke rundt dette slår han seg helt vrang, og krever sine * rettigheter *.

Jeg ønsker at samværene skal gå rolig for seg, uten ubehag og krangling, spesielt etter en fødsel som er like rundt hjørnet nå. Noen som har vært borti lignende, eller som har noen fornuftige tanker rundt dette?


 

Anonymkode: eca7a...259

Selvfølgelig skal han ikke ha pappapermisjon. Du er alene om omsorgen for barnet, og skal ha permisjonen selv.

[AnonymBruker]

Ikke finn på å signere noe som gir han permisjon! Så lenge dere ikke er sammen har han ikke krav på det!

Anonymkode: 964df...418

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal han ikke ha permisjon med en baby😳 Er han voldsmann ville jeg i utgangspunktet vært veldig forsiktig med å gi han noe som helst… 

Anonymkode: 3a453...8a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg og barnefar er ikke sammen, da det ble slutt rett etter jeg oppdaget at jeg var gravid. Det var et forhold preget av psykisk vold, noe jeg ikke kommer til å skrive noe mer om her nå. Vi har omsider klart å sette oss ned og skrevet en foreldresamarbeidsplan ift samvær, som har gått greit. Vi har avtalt som et utgangspunkt samvær 2 dager i uken, der han kommer hjem til meg etter jobb, vi bor 30-40 min unna hverandre, og jeg ønsker at han skal bli helgepappa når ungen blir ett par år.

Det som kræsjer nå er at han vil ha pappapermisjon. Jeg har da sagt til han at det er ikke noe å snakke om det første året eller to, da jeg vil amme og skape mest mulig trygge omgivelser i starten. Jeg har forstått at om jeg skulle skrive under på at han skal få permisjon, gir jeg han omsorgen for de dagene det søkes om. Han trenger jo ikke ta fri fra jobben for å ha samvær en time eller to. 
Når jeg prøver å snakke rundt dette slår han seg helt vrang, og krever sine * rettigheter *.

Jeg ønsker at samværene skal gå rolig for seg, uten ubehag og krangling, spesielt etter en fødsel som er like rundt hjørnet nå. Noen som har vært borti lignende, eller som har noen fornuftige tanker rundt dette?


 

Anonymkode: eca7a...259

Siden dere ikke bor i lag ved fødsel eller etter kan du søke - uten hans samtykke om å få pappaperm ukene selv. Det er ingen logisk tanke at han kan gjennomføre den permisjonen på nåværende tidspunkt samt avstand mm.  

Jeg fikk pappaperm ukene over på meg KUN basert på at vi ikke bodde sammen ( vi bodde kun 5 min spasertur fra hverandre) 

Ikke signer noe som helst ang hans perm. Hans perm skal uansett ikke søkes om enda. 

Anonymkode: 73b41...c9b

[AnonymBruker]

Spør hvordan han hadde tenkt å gjennomføre det. 

Å tilbringe 4 mnd uten deg som mor fra babyen er 6,5-7 mnd er ikke oppe til vurdering. Barnets beste må komme først. 

Slår han seg helt vrang så be om at dere tar et møte på familievernkontoret, men om du i det minste er villig til å høre hva han har å si så vil det sannsynligvis lette samarbeidet. Det er jo i det minste positivt at han har lyst til å være på banen når ting har blitt som de har blitt.

Anonymkode: ee9c6...463

[AnonymBruker]

Han vil nok ikke ha pappaperm i reell forstand, men vil ha betalt fri. 

Anonymkode: 866fa...7a0

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg og barnefar er ikke sammen, da det ble slutt rett etter jeg oppdaget at jeg var gravid. Det var et forhold preget av psykisk vold, noe jeg ikke kommer til å skrive noe mer om her nå. Vi har omsider klart å sette oss ned og skrevet en foreldresamarbeidsplan ift samvær, som har gått greit. Vi har avtalt som et utgangspunkt samvær 2 dager i uken, der han kommer hjem til meg etter jobb, vi bor 30-40 min unna hverandre, og jeg ønsker at han skal bli helgepappa når ungen blir ett par år.

Det som kræsjer nå er at han vil ha pappapermisjon. Jeg har da sagt til han at det er ikke noe å snakke om det første året eller to, da jeg vil amme og skape mest mulig trygge omgivelser i starten. Jeg har forstått at om jeg skulle skrive under på at han skal få permisjon, gir jeg han omsorgen for de dagene det søkes om. Han trenger jo ikke ta fri fra jobben for å ha samvær en time eller to. 
Når jeg prøver å snakke rundt dette slår han seg helt vrang, og krever sine * rettigheter *.

Jeg ønsker at samværene skal gå rolig for seg, uten ubehag og krangling, spesielt etter en fødsel som er like rundt hjørnet nå. Noen som har vært borti lignende, eller som har noen fornuftige tanker rundt dette?


 

Anonymkode: eca7a...259

Det er forståelig at du ønsker det beste for ditt barn, og det er viktig å skape trygge rammer, spesielt i begynnelsen. Her er noen forslag til hvordan dere kan navigere denne situasjonen:

 

1. **Møt hverandre på halvveien:** Prøv å sette deg i hans sted. Han vil sannsynligvis være en del av barnets liv fra starten og føle seg inkludert som forelder. Selv om du ammer, kan han bidra på andre måter, som å skifte bleier, bade barnet, og andre oppgaver.

 

2. **Pappapermisjon:** I Norge er det bestemt at foreldre har rett til foreldrepermisjon ved fødsel. Faren har rett til en egen kvote av denne permisjonen, uavhengig av mors ønsker. Kanskje dere kan snakke om hvordan denne permisjonen kan tas på en måte som gagner alle? For eksempel ved at han tar permisjon noen timer om dagen i stedet for hele dager, slik at du fortsatt kan amme.

 

3. **Få profesjonell hjelp:** Vurder å konsultere en familierådgiver eller mediator som kan hjelpe dere med å finne en løsning begge kan leve med. 

 

4. **Kommunikasjon:** Prøv å ha en åpen dialog der begge får uttrykke sine følelser og bekymringer. Kanskje dere kan sette av tid til jevnlige samtaler for å diskutere samarbeidet deres som foreldre?

 

5. **Vær fleksibel:** Husk at avtaler kan endres etterhvert som barnet vokser og situasjonen endrer seg. Det som fungerer nå, trenger ikke nødvendigvis å fungere om et år eller to.

 

Det er viktig å huske på at begge foreldre har rettigheter og plikter overfor barnet, og at det viktigste er barnets beste. Samarbeid og kommunikasjon er nøkkelen til å finne løsninger som fungerer for alle.

Anonymkode: a0570...641

[AnonymBruker]

Det viktigste er jo at barnet har det bra. Men om noe pappaperm kunne gjennomføres er jo dette også hans barn. Du bør jo legge til rette for at han får denne spesielle tiden også.. tenk om det hadde vært du som var i hans situasjon. Synes det er et bra tegn at han vil være med barnet, finnes nok av de som ikke er veldig interessert. Tror det et viktig å se hans ønske oppi her også. Det er kanskje ikke mulig at han har full permisjon men han vil nok like mye som deg skape tilknytning til barnet sitt  

Anonymkode: 939fd...f92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han vil nok ikke ha pappaperm i reell forstand, men vil ha betalt fri. 

Anonymkode: 866fa...7a0

Eller psykisk kontroll over mor igjen… Hadde ikke gitt ungen min frivillig over til en voldsmann. Hadde stolt 0!! på han

Anonymkode: 3a453...8a2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Han vil nok ikke ha pappaperm i reell forstand, men vil ha betalt fri. 

Anonymkode: 866fa...7a0

Hvorfor skal han tenke det noe mer enn en mor? Hva om han faktisk gleder seg til å få barn og elsker det like mye som en hvilken som helst mor.. det finnes faktisk mange gode fedre.. 

Anonymkode: 939fd...f92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er forståelig at du ønsker det beste for ditt barn, og det er viktig å skape trygge rammer, spesielt i begynnelsen. Her er noen forslag til hvordan dere kan navigere denne situasjonen:

 

1. **Møt hverandre på halvveien:** Prøv å sette deg i hans sted. Han vil sannsynligvis være en del av barnets liv fra starten og føle seg inkludert som forelder. Selv om du ammer, kan han bidra på andre måter, som å skifte bleier, bade barnet, og andre oppgaver.

 

2. **Pappapermisjon:** I Norge er det bestemt at foreldre har rett til foreldrepermisjon ved fødsel. Faren har rett til en egen kvote av denne permisjonen, uavhengig av mors ønsker. Kanskje dere kan snakke om hvordan denne permisjonen kan tas på en måte som gagner alle? For eksempel ved at han tar permisjon noen timer om dagen i stedet for hele dager, slik at du fortsatt kan amme.

 

3. **Få profesjonell hjelp:** Vurder å konsultere en familierådgiver eller mediator som kan hjelpe dere med å finne en løsning begge kan leve med. 

 

4. **Kommunikasjon:** Prøv å ha en åpen dialog der begge får uttrykke sine følelser og bekymringer. Kanskje dere kan sette av tid til jevnlige samtaler for å diskutere samarbeidet deres som foreldre?

 

5. **Vær fleksibel:** Husk at avtaler kan endres etterhvert som barnet vokser og situasjonen endrer seg. Det som fungerer nå, trenger ikke nødvendigvis å fungere om et år eller to.

 

Det er viktig å huske på at begge foreldre har rettigheter og plikter overfor barnet, og at det viktigste er barnets beste. Samarbeid og kommunikasjon er nøkkelen til å finne løsninger som fungerer for alle.

Anonymkode: a0570...641

Han har faktisk ikke rett på fedrekvoten når de ikke bor sammen. Mulig du missa grunnen til at de ikke bor sammen, men han har drevet med vold mot TS før barnet ble født. Dette bør man faktisk ha i bakhodet når man skal bli enig om samvær. Han har mistet kontrollen over henne, og sånne personer kan være villig til å gjøre hva som helst for å få tilbake den makten. 

Anonymkode: 3a453...8a2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er forståelig at du ønsker det beste for ditt barn, og det er viktig å skape trygge rammer, spesielt i begynnelsen. Her er noen forslag til hvordan dere kan navigere denne situasjonen:

 

1. **Møt hverandre på halvveien:** Prøv å sette deg i hans sted. Han vil sannsynligvis være en del av barnets liv fra starten og føle seg inkludert som forelder. Selv om du ammer, kan han bidra på andre måter, som å skifte bleier, bade barnet, og andre oppgaver.

 

2. **Pappapermisjon:** I Norge er det bestemt at foreldre har rett til foreldrepermisjon ved fødsel. Faren har rett til en egen kvote av denne permisjonen, uavhengig av mors ønsker. Kanskje dere kan snakke om hvordan denne permisjonen kan tas på en måte som gagner alle? For eksempel ved at han tar permisjon noen timer om dagen i stedet for hele dager, slik at du fortsatt kan amme.

 

3. **Få profesjonell hjelp:** Vurder å konsultere en familierådgiver eller mediator som kan hjelpe dere med å finne en løsning begge kan leve med. 

 

4. **Kommunikasjon:** Prøv å ha en åpen dialog der begge får uttrykke sine følelser og bekymringer. Kanskje dere kan sette av tid til jevnlige samtaler for å diskutere samarbeidet deres som foreldre?

 

5. **Vær fleksibel:** Husk at avtaler kan endres etterhvert som barnet vokser og situasjonen endrer seg. Det som fungerer nå, trenger ikke nødvendigvis å fungere om et år eller to.

 

Det er viktig å huske på at begge foreldre har rettigheter og plikter overfor barnet, og at det viktigste er barnets beste. Samarbeid og kommunikasjon er nøkkelen til å finne løsninger som fungerer for alle.

Anonymkode: a0570...641

Helt enig! 

Anonymkode: 939fd...f92

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Han har faktisk ikke rett på fedrekvoten når de ikke bor sammen. Mulig du missa grunnen til at de ikke bor sammen, men han har drevet med vold mot TS før barnet ble født. Dette bør man faktisk ha i bakhodet når man skal bli enig om samvær. Han har mistet kontrollen over henne, og sånne personer kan være villig til å gjøre hva som helst for å få tilbake den makten. 

Anonymkode: 3a453...8a2

Noe stygge or og mobbing. Gjesp.

Anonymkode: a0570...641

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Eller psykisk kontroll over mor igjen… Hadde ikke gitt ungen min frivillig over til en voldsmann. Hadde stolt 0!! på han

Anonymkode: 3a453...8a2

Her hører man jo også bare en side. Og det utdypes ikke hva som har skjedd med tanke på vold. Mor skriver at hun ønsker at far skal ha helger når barnet er noen år, noe som betyr hun mener det er trygt fot barnet å være med far. 

Anonymkode: 939fd...f92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han har faktisk ikke rett på fedrekvoten når de ikke bor sammen. Mulig du missa grunnen til at de ikke bor sammen, men han har drevet med vold mot TS før barnet ble født. Dette bør man faktisk ha i bakhodet når man skal bli enig om samvær. Han har mistet kontrollen over henne, og sånne personer kan være villig til å gjøre hva som helst for å få tilbake den makten. 

Anonymkode: 3a453...8a2

Det der er jo et innlegg fra Chatgpt eller lignende. Vedkommende har nok lagt inn spørsmålet der for å se hvilket svar som kom ut.

Anonymkode: 4cb12...9f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvorfor skal han tenke det noe mer enn en mor? Hva om han faktisk gleder seg til å få barn og elsker det like mye som en hvilken som helst mor.. det finnes faktisk mange gode fedre.. 

Anonymkode: 939fd...f92

Hvordan skal man løse dette i praksis med et spedbarn, når man 40 min unna? Det går jo ikke an at et lite barn som fremdeles ammes og såvidt har startet introduksjonen av fast føde skal tas bort ifra sin primære omsorgsperson over lang tid. Det vil ikke oppleves som noe annet enn traumatisk for babyen (og en ammende mor, rent biologisk).

Om han tenker å bruke «sin del» (som han jo ikke har krav på når de ikke bor sammen) av permisjonen i tidsrommet samværsavtalen med TS gjelder, vil det jo være unødvendig all den tid samværet likevel skal gjennomføres. Samtidig sitter man igjen med en permisjon som da teoretisk sett er ferdig når barnet er et halvt år - uten barnehageplass eller lignende - noe som ikke gagner noen, særlig ikke barnet. 
 

Å få til gode samværsordninger for å inkludere far er derimot bare positivt (gitt at han faktisk oppfører seg bra). At han kommer til dem regelmessig for å bidra og bli kjent med barnet osv. fra starten av.

Anonymkode: 92d78...70e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

jobben for å ha samvær en time eller to. 
Når jeg prøver å snakke rundt dette slår han seg helt vrang, og krever sine * rettigheter *.

Han har ikke rett på pappapermisjon. Så enkelt er det. Dere bor ikke sammen, ergo har han ikke den rettigheten.
Så lenge han ikke dropper dette temaet, vil dere aldri komme fram til en enighet. 

Du kan si til han at du aldri vil overføre DIN permisjon til han. Om han ikke aksepterer det, får han kalle inn til samtale på familievernkontoret og få en meklingsattest for å ta saken til retten. (Noe enhver profesjonell advokat vil si at ikke vil gå hans vei.) 

Anonymkode: 219cf...d4f

[AnonymBruker]

Til informasjon så gikk jeg fra bf ett par måneder før han skulle ha permisjonen, men den overførte jeg til meg selv uten at han var involvert. Sendte et brev til nav og informerte de, og arbeidsgiver. 

Anonymkode: 219cf...d4f

[AnonymBruker]

Så lenge dere ikke bor sammen så har han ingen rett på permisjon, og fedrekvoten tilfaller deg.

Mor og far kan selvsagt være like viktige for babyen, men en mor som ammer og tilbringer hele døgnet med babyen er som regel den viktigste. I tillegg er det en enorm forskjell på en far som bor med barnet og knytter bånd hele tiden, minus arbeidsdagen, og en far som kommer innom to ganger i uken.

Automatikken av at du får hele foreldrepermisjonen er der av en grunn, og jeg hadde aldri skrevet under på en annen avtale.

Anonymkode: 30d0e...afc