Hvor søker man råd for små og store spørsmål knyttet til baby?

[AnonymBruker]

Som mor til en på 16 måneder som har hatt en del utfordringer har jeg ofte søkt til kvinneguiden for å få råd og inspirasjon. Jeg synes generelt det er lite informasjon å få fra det offentlige når det kommer til små og store spørsmål og utfordringer man støter på som nybakte foreldre. Spesielt for de med barn som ikke er "enkle sovebabyer", men barn som rett og slett trenger mer støtte og oppfølging fra foreldrene fra dag én.

En ting jeg biter meg merke i her på KG er at ts nesten alltid får tyn for å gjøre ting "feil", som jo er helt på trynet fordi man gjerne kommer hit nettopp for å få støtte og hjelp i det som ofte oppleves som en krevende situasjon. Ser støtt og stadig folk som søker råd om babyer som sliter med søvn. "Hvorfor gjør du sånn og sånn??", "Det er jo ikke rart hun ikke får sove når du gjør sånn!". Spesielt synes jeg det er interessant å prøve å tolke når folk mener man ikke lenger skal støtte babyen i ulike ting. Er barna små får man høre "hun er jo så liten, du kan ikke forvente at hun skal sovne uten pupp/å bli vugget/trillet/å ligge oppå deg", mens når ts spør om en litt større baby får de slengt i trynet "Hææ, må du enda amme i søvn? Da har du gitt henne dårlige vaner", "Hvorfor har du ikke lært henne å sovne selv??". Når man har krevende tider bruker man mye energi på å holde hodet over vannet, å komme på at man kanskje skal lære barnet å spise med skje selv er kanskje ikke det man tenker på etter månedsvis med søvnløse netter..

Hvordan skal man vite når det er på tide å gjøre endringer? Jeg er klar over at man ikke MÅ gjøre noe, men det er ofte de som opplever at ting ikke funker så bra som trekker hit og da er det rart at man skal få høre at man kan skylde seg selv. Barn som ikke bare sovner av seg selv, som har mange oppvåkninger, som trenger å bli bært rundt eller underholdt på dagtid, som gråter mer enn gjennomsnittsbarnet er etter min oppfatning sjelden klare for endringer. Har sett så mange skrive om at det gikk fint å flytte barnet på eget rom og "han sov gjennom natten fra første natt, vi har fått et nytt liv", har ikke inntrykket av at dette er standarden og derfor må man jobbe mye med disse endringene.

Kan det være at de som kommer med disse hånlige kommentarene om at ts har seg selv å takke egentlig har barn som er ganske enkle og at de rett og slett ikke skjønner at ikke alle barn er like tilpasningsdyktige? En venninne av meg har en sønn som er like gammel som min og han har vært en ganske enkel baby med både søvn og humør. Da han var 10 mnd minstet han mer og mer interessen for puppen og innen han fylte året var han helt ferdig. Hun trengte derfor ikke bruke tid på å avvenne amming (natten sov han gjennom fra han var 3 måneder så hun måtte heller ikke jobbe med å kutte nattamming). Sønnen min derimot er enda ganske avhengig av puppen til tross for at jeg har forsøkt å kutte ned. Føler med rådvill fordi jeg sliter med å kutte amming, har ikke funnet råd som funker, helsesykepleieren hadde ikke noe særlig kompetanse når det kom til ammeslutt. Det ble helt krise da jeg gikk inn for å slutte å amme så jeg ga opp. Sønnen vår har temperament og reagerer i de fleste situasjoner. Ingenting har gått lett. Soving dagtid, soving natt, vogn, bæresele, bleieskift, spising, leking. Han reagerer på det meste, derfor er det ikke så lett for oss å skjønne når det er på tide å lære ham noe nytt/få bedre vaner.

 

 

Anonymkode: 0dac7...013

[AnonymBruker]

Jepp, har inntrykk av at det er enormt mange bedrevitere med superenkle babyer som villig vekk deler sine "triks", uten forståelse for at de har hatt flaks. 

F.eks, hvis man er fortvilet over at man sover dårlig under samsoving med en baby som kun sover tett inntil, så er det liksom "Hvorfor legger du ikke babyen i egen seng? Det gjorde jeg, sover mye bedre slik". No shit, tror du ikke de hadde gjort det om det lot seg gjøre?

Anonymkode: 17309...6c1

[mangolassie]

Det virker som mange her gir råd basert på sin egen situasjon, og ikke tar med i beregninga at babyer og barn er veldig ulike, og noen trenger mye mer støtte enn andre. Mitt barn ble ammet om natta helt til ca 1 1/2 år, og det handlet virkelig ikke om at vi ikke hadde prøvd andre ting. Mange oppvåkninger om natta, og kunne ikke sovne selv før ved 3-4 års alder. Selv nå som 4-åring er det stort behov for støtte om kveld/natt. Ofte må vi sitte inne på rommet til barnet har sovna fortsatt, og det er oppvåkninger om natta ca halvparten av nettene fortsatt. Soving har generelt vært utfordrende hele veien, og det handler som sagt virkelig ikke om at vi ikke har prøvd! Skjønner din frustrasjon, ts. Mitt synspunkt er at man bare får prøve å lukke ørene litt for de tydelig korttenkte kommentarene.. Jeg syntes ting ble enklere av å bare slutte å stresse med det, og prøve mer å akseptere at dette er sånn vårt barn er. Varme tanker til deg!