Hvorfor skal man følge 6-åringen i bursdag? Verdens mest irriterende foreldre

[AnonymBruker]

Vi skal feire bursdagen til 6-åringen om ei uke, og vi har invitert en liten gjeng fra klassen. Men foreldrene til det ene (enebarnet!) insisterer på å være med fordi de "tror ikke lille XX synes det er noe gøy å være der alene". Hva skjedde med å pushe ungene sine? En helt normalt fungerende oppegående 6-åring kan vel leveres i en bursdag med 6 andre fra klassen? 

Problemet er egentlig bare det at foreldrene er så sinnsykt irriterende uten sosiale antenner... Moren kommer med spydige kommentarer hele tiden og faren prater konstant. Jeg har lyst til å fokusere på å lage en fin bursdag for ungene, ikke drive og småprate med to foreldre hele bursdagen 🤨

Hvordan var/er det for deres 6-åringer? Blir dere virkelig igjen i bursdagen? Trodde man sluttet med sånt da de var 4-5

Anonymkode: ecfe1...3fa

[AnonymBruker]

Jeg ville nok antatt at foreldrene kjenner barnet sitt og vet hva de trenger. 

Jeg har forøvrig motsatt erfaring. Folk etterlater barn som åpenbart hadde trengt at foreldrene ble igjen. Setter alltid pris på foreldre som blir det. Koselig å drikke kaffe og få hjelp med ørten barn 

Anonymkode: 0f48f...309

[AnonymBruker]

Det var mange som var med i førsteklasse her. De har jo bare gått sammen på skolen i et par måneder, det er mange som ikke er så godt kjent. 

Jeg syntes det var greit å ha med et par ekstra foreldre. Det er mye som skjer, mange barn, plutselig er det noen som slår seg og gråter, eller mister en tann (skjedde her!) , så greit å ha noen å fordele oppgaver på. Sett den sarkastiske mammaen i jobb, sier jeg, la henne skjære opp kake og blande saft og sånt.

Anonymkode: 9fc99...c0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det var mange som var med i førsteklasse her. De har jo bare gått sammen på skolen i et par måneder, det er mange som ikke er så godt kjent. 

Jeg syntes det var greit å ha med et par ekstra foreldre. Det er mye som skjer, mange barn, plutselig er det noen som slår seg og gråter, eller mister en tann (skjedde her!) , så greit å ha noen å fordele oppgaver på. Sett den sarkastiske mammaen i jobb, sier jeg, la henne skjære opp kake og blande saft og sånt.

Anonymkode: 9fc99...c0e

Alle inviterte barna har gått i samme barnehage i 5 år...

Anonymkode: ecfe1...3fa

[AnonymBruker]

De fleste foreldrene gadd ikke være med fra skolealder, men det var en 5-6 foreldre som var igjen fordi barnet ville, og de hjalp med serveringen.

Er mer interessert i hvorfor det bare er 6 barn i bursdagen egentlig? Er det så få av ett kjønn, eller ber dere ikke alle?

Anonymkode: 7f041...476

[AnonymBruker]

Vi er med 6åringen, men pusher forsiktig så hun skal gå alene etterhvert. 
 

Unger er forskjellige! Vår 6åring kan fint overnatte hos kjente venner, men blir usikker i bursdag om hun ikke kjenner foreldrene og de andre barna så godt  

Anonymkode: e443c...387

[Hengebuksvinet]

Jeg har åpnet for at foreldre får en kaffe, første bursdagen på skolen. Hyggelig å bli kjent med de voksne også, og de aller fleste gir jo da litt praktisk hjelp.

Mest irriterende: En mor som hadde med småsøsken, og forventet at vi tilrettela bursdagen for en halvannetåring. Som kunne spise lekene...

[AnonymBruker]

Jeg har også opplevd det motsatt, at foreldrene bare leverer barna og drar, til og med i barnehagealder, når det er barn som hadde trengt foreldre tilstede. En gang måtte vi faktisk be om at en av foreldrene var tilstede, da gjaldt det et et barn med store adferdsproblemer. 

Anonymkode: 51119...74e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

De fleste foreldrene gadd ikke være med fra skolealder, men det var en 5-6 foreldre som var igjen fordi barnet ville, og de hjalp med serveringen.

Er mer interessert i hvorfor det bare er 6 barn i bursdagen egentlig? Er det så få av ett kjønn, eller ber dere ikke alle?

Anonymkode: 7f041...476

Klassisk KG-avsporing.

De er 30 barn. Barnet vår identifiserer seg ikke som jente eller gutt, hvorfor skal vi kjønnsinndele?

Anonymkode: ecfe1...3fa

[AnonymBruker]

Foreldre kjenner sine barn best, og barnet selv ønsker å ha trygge voksne tilstede, hvorfor skal du ha så sterke meninger om det?

Barnet kjenner jo barna, men kjenner jo ikke dere voksne noe spesielt godt? Og tenkt at noen 6åringer (de er faktisk små) som trenger litt ekstra støtte/trygghet, og faktisk har foreldre som tar seg tid og ønsker barnet bare det beste, også er feil nå? De første foreldre etter min erfaring elsker jo å «dumpe» barna av i bursdag, for selv å få fri i to timer! Så tenker heller at disse foreldrene kan roses for å se sitt barn og barnets behov, istedenfor som mange andre sol heller leverer utrygge barn/umulige barn… for selv å prioritere fri og egentid!

Anonymkode: 26c88...fca

[AnonymBruker]

Noen barn setter pris på den ekstra tryggheten i å ha foreldre der. Har en 15-åring og hun vil fortsatt ha meg med om hun må gjøre enkelte ting.  Noen barn bør kanskje pushes litt mer, andre følges litt mer. Barn er ikke like.  Jeg hadde gjerne blitt og hjulpet til om jeg fikk. For sønnen var det riktig å la han være alene.  

Anonymkode: 604f0...7bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi er med 6åringen, men pusher forsiktig så hun skal gå alene etterhvert. 
 

Unger er forskjellige! Vår 6åring kan fint overnatte hos kjente venner, men blir usikker i bursdag om hun ikke kjenner foreldrene og de andre barna så godt  

Anonymkode: e443c...387

Sånn var det for min også. Hun gikk i de fleste bursdagane alene. Ikke de par første etter at hun hadde startet på skolen da, men da var uansett de aller fleste foreldrene med, for man vil jo gjerne bli litt kjent. De fleste hadde bursdag på  skolen, og noen på lekeland, og da kunne jeg gå meg en tur. Hvis de feiret i et lokale hun ikke hadde vært i før, så måtte jeg være med, selv om hun var begynt i andre kl. Men det var ikke noe stress, jeg var ikke den eneste forelderen.

Anonymkode: 7f041...476

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Foreldre kjenner sine barn best, og barnet selv ønsker å ha trygge voksne tilstede, hvorfor skal du ha så sterke meninger om det?

Barnet kjenner jo barna, men kjenner jo ikke dere voksne noe spesielt godt? Og tenkt at noen 6åringer (de er faktisk små) som trenger litt ekstra støtte/trygghet, og faktisk har foreldre som tar seg tid og ønsker barnet bare det beste, også er feil nå? De første foreldre etter min erfaring elsker jo å «dumpe» barna av i bursdag, for selv å få fri i to timer! Så tenker heller at disse foreldrene kan roses for å se sitt barn og barnets behov, istedenfor som mange andre sol heller leverer utrygge barn/umulige barn… for selv å prioritere fri og egentid!

Anonymkode: 26c88...fca

Barnet har møtt oss voksne i 5 år. Vi har vært sammen i ALLE bursdager de siste fem årene. 
Disse foreldrene tør aldri pushe barnet sitt, lar barnet bestemme alt. De lar barnet slippe å gå på skolen fordi det ikke "ville den dagen".

Anonymkode: ecfe1...3fa

[Forvirret23]

Jeg hadde jublet om noen foreldre faktisk ble igjen å bidro til å ta vare på sitt barn. Her var vi 19 gutter, og flere utfordringer med mange av de. Foreldrene bokstavlig talt dumpet de her i 2,5 til 3 timer. Så etter 1 bursdag så leide jeg inn folk for å hjelpe oss med disse barna, for selv om jeg spurte ble ingen igjen. Så se det heller som en ressurs enn byrde. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Klassisk KG-avsporing.

De er 30 barn. Barnet vår identifiserer seg ikke som jente eller gutt, hvorfor skal vi kjønnsinndele?

Anonymkode: ecfe1...3fa

Fordi skolen pleier å ha en regel om at man enten ber alle eller alle av samme kjønn. Ellers fører det jo bare til at enkelte aldri blir bedt.

Anonymkode: 7f041...476

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Barnet har møtt oss voksne i 5 år. Vi har vært sammen i ALLE bursdager de siste fem årene. 
Disse foreldrene tør aldri pushe barnet sitt, lar barnet bestemme alt. De lar barnet slippe å gå på skolen fordi det ikke "ville den dagen".

Anonymkode: ecfe1...3fa

Er det ikke fint at dette ikke er ditt problem? Så hvorfor bruker du energi på å irritere deg over det? En dag i året klarer du vel i 2-3 år til.. 

Anonymkode: 0f48f...309

[AnonymBruker]

Kanskje de savner sosial kontakt selv?

For meg var barnebursdager stor del av mine sosiale omgang da barna var små (har heldigvis fått venner lokalt senere, men jeg var ganske ensom i småbarnsperioden)

Anonymkode: 9da91...073

[AnonymBruker]

Har nettopp hatt barnebursdag med 20 femåringer og her er det er de barna som burde hatt foreldrene til stede som ikke har det.

Jeg synes det er fint at foreldrene er med. Det er lite sosialisering ellers og det er kjekt å bli litt bedre kjent med foreldrene til barnas venner. De fleste holder seg i bakgrunnen og hjelper til om det trengs. 

Det er ingen som har hatt bursdagen hjemme så det har vært god plass til foreldrene i egen sone.

Anonymkode: 81970...675

[AnonymBruker]

Har selv et barn som er forsiktig og sjenert av seg, men det blir bare forsterket av om en av oss foreldrene er der. Så vi avtaler at vi er der litt og så drar vi ganske fort, og herremin så utrolig som hun har vokst på det, forrige helg var hun i en bursdag, og ga meg et kyss på kinnet og løp inn. Det er ikke alltid best at foreldrene er der selv med et forsiktig barn. Og ikke minst; det er jo deilig for foreldrene med et lite avbrekk.  Foreldre i dag skal jo være med på alt; bursdager, treninger osv, ikke rart enkelte sliter seg ut…

Anonymkode: def5c...716

[AnonymBruker]

Sett foreldrene i arbeid? Det går jo også an å si at pga plass er det fint om barnet kun har med én forelder f.eks. Mange små 6åringer, og jeg setter pris på at foreldrene blir med ved behov. Det er ikke noe å lage et stort nummer ut av, barn er forskjellig. Det viktigste er at barnet kommer. 

Anonymkode: 689dc...683