Typen responderer ikke noe særlig når jeg snakker med han

[AnonymBruker]

Når jeg snakker med samboeren min om ting så responderer han ikke noe særlig. Dette plager meg egentlig veldig mye, for jeg ønsker jo å ha en samtale. Jeg kan for eksempel fortelle han om dagen min på jobb, uten at han sier noe som helst. Han ser på meg og gir uttrykk for at han lytter, men når han ikke gir noen respons på det jeg sier så føles det rart. Det føles iblant som at jeg snakker til en vegg. 

Noen ganger kan han smile til meg og si "Du er så søt å se på", når jeg har fortalt han om eksempelvis jobb. Noen ganger har jeg veldig stressende og krevende dager, og da er det godt å snakke med noen om det - og faktisk ha en samtalepartner. Jeg har forsøkt å si til han at jeg ikke føler at han lytter til hva jeg sier, og at jeg føler meg dum når han responderer med å fortelle meg at jeg er søt. Han sier da at han lytter til meg. Selvfølgelig er jeg glad for, og synes at det er hyggelig at han synes jeg er søt - men det er liksom ikke den responsen jeg trenger. Han har selv fortalt masse om hans dager, hva som plager han osv. og jeg både lytter og responderer på det. 

Det må nevnes at vi kan ha gode samtaler også, men i det siste har jeg hatt følelsen av å snakke til en vegg oftere enn før.

Skal jeg slutte å fortelle han så mye, og heller dele ting med eksempelvis andre jeg står nær? Eller hvordan skal jeg løse det? Er det for mye å be om at han responderer ordentlig på det jeg sier? 

Anonymkode: 8d53c...86c

[Hareena]

Han strever nok med å fatte interesse for jobbhistoriene dine. Kan du skal plukke ut «høydepunktene» eller de mer allmenngyldige temaene fra din jobbhverdag? Min mann har en annen teknikk når jeg ramler utpå med for mye detaljer om jobben, han blir ikke en vegg, men begynner å snakke om noe helt annet. Avledningsmanøveren virker! Jeg skjønner det ble for mye.🙊

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

jeg føler meg dum når han responderer med å fortelle meg at jeg er søt.

Anonymkode: 8d53c...86c

Med god grunn. 

 

 

Anonymkode: d9b59...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når jeg snakker med samboeren min om ting så responderer han ikke noe særlig. Dette plager meg egentlig veldig mye, for jeg ønsker jo å ha en samtale. Jeg kan for eksempel fortelle han om dagen min på jobb, uten at han sier noe som helst. Han ser på meg og gir uttrykk for at han lytter, men når han ikke gir noen respons på det jeg sier så føles det rart. Det føles iblant som at jeg snakker til en vegg. 

Noen ganger kan han smile til meg og si "Du er så søt å se på", når jeg har fortalt han om eksempelvis jobb. Noen ganger har jeg veldig stressende og krevende dager, og da er det godt å snakke med noen om det - og faktisk ha en samtalepartner. Jeg har forsøkt å si til han at jeg ikke føler at han lytter til hva jeg sier, og at jeg føler meg dum når han responderer med å fortelle meg at jeg er søt. Han sier da at han lytter til meg. Selvfølgelig er jeg glad for, og synes at det er hyggelig at han synes jeg er søt - men det er liksom ikke den responsen jeg trenger. Han har selv fortalt masse om hans dager, hva som plager han osv. og jeg både lytter og responderer på det. 

Det må nevnes at vi kan ha gode samtaler også, men i det siste har jeg hatt følelsen av å snakke til en vegg oftere enn før.

Skal jeg slutte å fortelle han så mye, og heller dele ting med eksempelvis andre jeg står nær? Eller hvordan skal jeg løse det? Er det for mye å be om at han responderer ordentlig på det jeg sier? 

Anonymkode: 8d53c...86c

Ta det opp med han, og sett spørsmål ved hvordan han svarer. Det kommer til å ødelegge forholdet. 

Anonymkode: 9d1a3...398

[Bigote]

1 hour ago, Hareena said:

Han strever nok med å fatte interesse for jobbhistoriene dine. Kan du skal plukke ut «høydepunktene» eller de mer allmenngyldige temaene fra din jobbhverdag? Min mann har en annen teknikk når jeg ramler utpå med for mye detaljer om jobben, han blir ikke en vegg, men begynner å snakke om noe helt annet. Avledningsmanøveren virker! Jeg skjønner det ble for mye.🙊

Som mann syntes jeg dette er en feig måte å kommunisere på. Kall det en teknikk om du vil.

Bedre å være direkte på en respektfull måte enn å sende blanede signaler ved å late som man bryr seg og får så å totalt ingorere det som ble snakket om. Da slipper ihvertfall TS å kaste bort tiden sin. 

 

Endret 28. oktober 2023 av Bigote

[Andro]

Adferd forteller mer enn ord. Han er virkelig ikke interessert i det du sier; ergo heller ikke i hvordan du har det. Jeg forstår godt at du er såret, og "komplimentet" virker som det er sagt for å latterliggjøre deg.

[AnonymBruker]

Han er vel lei av å høre historier fra jobben din da? 
Finn noe annet å prate om som kan være ok for begge to! 
Hvis det er gjentagende problemer på jobb du forteller om, eller hvor mye du måtte stå i med i forhold til de andre feks så kan jeg forstå at han blir lei.  
 

Anonymkode: c9dce...06c

[AnonymBruker]

Jeg misunner deg jeg ts. Jeg synes min mann snakker for mye. Hater det! 

Anonymkode: 0ceaa...8b1

[AnonymBruker]

Kanskje det blir litt mye.. Jeg kan periodevis synes det blir veldig slitsomt å være mottaker for alles problemer og stress. Jeg har ofte mitt eget å fundere på. Kan jo være at din samboer føler noe likenende.

Du kan jo vurdere å benytte deg av noen eksterne samtalepartnere i stedet dersom du har behov for at noen skal lytte og ta i mot dine bekymringer. Vent ikke om det er sunt i lengden å forvente at ens partner skal ha kapasitet til dette hele tiden.. Det finnes jo psykologer på nett for eksempel. Det kan jo være en supersmart investering i egen helse (og forhold) det 🙂

Anonymkode: 433df...884

[AnonymBruker]

Jeg elsker mannen min høyt, men jeg synes ikke alt han skravler i vei om er interessant. Det har ikke noe med respekt eller følelser å gjøre. Det er bare temaer eller personer som jeg ikke kjenner til eller er interessert i, som han kan legge ut om. Jeg har ikke noen forventning om at han skal sitte der med stjerner i øynene og sluke hvert ord når jeg jabber i vei heller.

Anonymkode: 7587a...4e3

[AnonymBruker]

Kan du ikke si at i dag var jobben tung og be om en klem?

Anonymkode: 86dfb...ea7

[AnonymBruker]

Det du forteller om, kan det være vanskelig å forstå for folk som ikke har det yrket selv?

Jeg følger med og lytter og svarer når samboer forteller om dagen sin. Men begynner han å snakke om fotball eller politikk, så kan det hende jeg detter litt vekk og nikker og smiler og har ikke peiling på hva han snakker om da jeg ikke hører etter 😂

Anonymkode: 8e593...f80

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Når jeg snakker med samboeren min om ting så responderer han ikke noe særlig. Dette plager meg egentlig veldig mye, for jeg ønsker jo å ha en samtale. Jeg kan for eksempel fortelle han om dagen min på jobb, uten at han sier noe som helst. Han ser på meg og gir uttrykk for at han lytter, men når han ikke gir noen respons på det jeg sier så føles det rart. Det føles iblant som at jeg snakker til en vegg. 

Noen ganger kan han smile til meg og si "Du er så søt å se på", når jeg har fortalt han om eksempelvis jobb. Noen ganger har jeg veldig stressende og krevende dager, og da er det godt å snakke med noen om det - og faktisk ha en samtalepartner. Jeg har forsøkt å si til han at jeg ikke føler at han lytter til hva jeg sier, og at jeg føler meg dum når han responderer med å fortelle meg at jeg er søt. Han sier da at han lytter til meg. Selvfølgelig er jeg glad for, og synes at det er hyggelig at han synes jeg er søt - men det er liksom ikke den responsen jeg trenger. Han har selv fortalt masse om hans dager, hva som plager han osv. og jeg både lytter og responderer på det. 

Det må nevnes at vi kan ha gode samtaler også, men i det siste har jeg hatt følelsen av å snakke til en vegg oftere enn før.

Skal jeg slutte å fortelle han så mye, og heller dele ting med eksempelvis andre jeg står nær? Eller hvordan skal jeg løse det? Er det for mye å be om at han responderer ordentlig på det jeg sier? 

Anonymkode: 8d53c...86c

Jeg opplever noen ganger det samme, men jeg sier bokstavelig talt tankekjøret mitt høyt av og til og må nesten bare gi han slack fordi det blir så mye detaljer og digresjoner underveis. Noen ganger har jeg sagt til han at det føles som han ikke hører etter på en seriøs måte og noen ganger har vi ledd litt av at det blir pinlig stillhet når jeg er ferdig. Han er ikke like pratsom som meg og har litt vanskelig for å multitaske, så når han sitter dypt konsentrert og spiller nettsjakk og jeg løper inn døren for å fortelle en historie blir det litt kræsj.

Kanskje du kan prøve å gjøre en liten metaundersøkelse på deg selv og samtalene du initierer: Hvor ligger detaljnivået på det du sier? Har du fortalt det samme flere ganger før? Er det rimelig at han skal være interessert i det du sier (når det ikke handler om dine følelser men mer hverdagslige ting, selvfølgelig). Forteller du ting som det er lett å stille oppfølgingsspørsmål til?

Og så ser du om han forteller like mye/på samme måte eller om det er noen forskjeller i kommunikasjonsstilene deres som kan gjøre at du føler det slik du gjør. 

Når du har sett på disse tingene og fortsatt mener at han bør bli bedre så tar du det opp med kjæresten din og sier at det er sårende. Når du skal ta det opp er det lurt å ha noen konkrete eksempler i bakhånd. "I går, for eksempel, når jeg fortalte at sjefen klagde på.......".

Anonymkode: bbac9...10e

[Miaiai]

Hareena skrev (17 timer siden):

Han strever nok med å fatte interesse for jobbhistoriene dine. Kan du skal plukke ut «høydepunktene» eller de mer allmenngyldige temaene fra din jobbhverdag? Min mann har en annen teknikk når jeg ramler utpå med for mye detaljer om jobben, han blir ikke en vegg, men begynner å snakke om noe helt annet. Avledningsmanøveren virker! Jeg skjønner det ble for mye.🙊

Men nå forteller jo han mye om sin jobb også, greit man faller ut her og der. Men når man slutter og lytte og bare, du er så søt. Tror jeg bare hadde reist meg og sagt takk for samtalen.  En ting er jobb, men om det skjer i alle typer samtaler man har. Mannen min faller ut her og der han også, men vi har jevnt over gode samtaler. 
Til ts, kan det være noen som plager han for tiden, nedfor for noe. Menn kan være flinke på og skjule ting. X min når han ble deprimert ble sånn, ikke sa han noe heller om det. Ble litt likegyldig og klarte ikke konsentrere seg. Tok meg mange mnd og finne det ut, fant en tom pille eske i søpla. 
men spør han, fortelle han hvordan du har det, si at du føler deg oversett når han holder på sånn.

[Serafin]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Når jeg snakker med samboeren min om ting så responderer han ikke noe særlig. Dette plager meg egentlig veldig mye, for jeg ønsker jo å ha en samtale. Jeg kan for eksempel fortelle han om dagen min på jobb, uten at han sier noe som helst. Han ser på meg og gir uttrykk for at han lytter, men når han ikke gir noen respons på det jeg sier så føles det rart. Det føles iblant som at jeg snakker til en vegg. 

Noen ganger kan han smile til meg og si "Du er så søt å se på", når jeg har fortalt han om eksempelvis jobb. Noen ganger har jeg veldig stressende og krevende dager, og da er det godt å snakke med noen om det - og faktisk ha en samtalepartner. Jeg har forsøkt å si til han at jeg ikke føler at han lytter til hva jeg sier, og at jeg føler meg dum når han responderer med å fortelle meg at jeg er søt. Han sier da at han lytter til meg. Selvfølgelig er jeg glad for, og synes at det er hyggelig at han synes jeg er søt - men det er liksom ikke den responsen jeg trenger. Han har selv fortalt masse om hans dager, hva som plager han osv. og jeg både lytter og responderer på det. 

Det må nevnes at vi kan ha gode samtaler også, men i det siste har jeg hatt følelsen av å snakke til en vegg oftere enn før.

Skal jeg slutte å fortelle han så mye, og heller dele ting med eksempelvis andre jeg står nær? Eller hvordan skal jeg løse det? Er det for mye å be om at han responderer ordentlig på det jeg sier? 

Anonymkode: 8d53c...86c

Hvorfor i alle dager finner du deg en partner som er dårlig med kommunikasjon? Brukte du ikke god tid på å bli kjent med han først? 

[Gjest Refreng]

Her i huset sier vi fra dersom vi er for trøtte til å følge med på en samtale. Noen ganger trenger en av oss ro etter en hektisk dag og da sier vi fra. Å sitte der og ikke høre etter mens kjæresten snakker er ekstremt frekt, det kunne jeg aldri gjort