Samboer som aldri er raus

[AnonymBruker]

For å bare ha sagt det, så er barnet vi fikk veldig ønsket fra hans side og han er ikke deprimert. Jeg har også prøvd å ha en dialog rundt dette mange ganger uten å komme noen vei. 

Samboeren min er så lite raus mot meg, jeg har alltid unnet han mye. 

Han forandret seg veldig med tiden rett etter jeg ble gravid. I tiden han enda var forelsket i meg så var han litt raus en gang i blandt, ikke veldig, men på de viktigste tingene den gang. Nå er det ingenting. 

Når jeg gikk gravid som ikke er så alt for lenge siden, slet jeg med store smerter som jeg måtte gå mye til fysioterapeut med. Ikke gadd han være med å betale eller kjøre meg dit noen gang. Når jeg var høygravid, lot han meg som regel gå hjem fra jobb en times tid på kvelden, han hentet meg en sjelden gang, men viste at han var ufornøyd med det og sa han var ingen taxi. Vi har bare en bil. 

Etter barnet ble født, som ble født med katastrofe keisersnitt, så lot han meg stå helt alene med alt etter å ha ligget 11 dager på sykehuset med en alvorlig infeksjon. fra den dagen jeg kom hjem lå ALT på meg. Når barnet våknet om natten, og jeg brukte mange minutter på å komme meg opp av sengen, så bare lå samboeren min der og ga faen. Det gjaldt på annet også, og ba jeg om hjelp så ble han ordentlig sur. Om det så bare var om han kunne hente en lader for meg fordi jeg matet babyen, så viste han at han ble oppgitt over at jeg spurte.

Nå er barnet blitt 1 år, og for han skal alt være enten i hans favør eller ikke en dråpe forskjellig. Jeg har blandt annet forslått at vi kan ta en helg nå og da og bytte på å sove lenge, noe han egentlig liker å gjøre. Men siden jeg da også skal få sove en dag lengre så gidder han ikke dette. Jeg lot han sove lenge hver helg og ferier hele det første året, men det gikk meg på nervene og aldri få noe tilbake. 
Hvis jeg skal til legen, noe annet viktig med barnet, på aktivitet for barnet eller besøke familie og jeg spør han om å kjøre, blir han oppgitt og jeg må gå den andre veien hjem. Som regel går jeg da avstand som ikke er så verst, men noen ganger er det dårlig vær. Jeg spør ALDRI om han kan kjøre meg noe sted som ikke har noe med barnet og gjøre, eller en sjeldent gang til jobb.  

Hvis jeg er bedt ut på fest så kan jeg dessverre ikke dra, da han krever at jeg står opp sammen med han og barnet klokken 06.00 uansett, og det orker jeg ikke hvis jeg har drukket.  Jeg er sjeldent bedt på noe, og de får gangene jeg blir bedt på noe må jeg bare takke nei til fordi jeg da ikke orker å sto opp med et lite barn. 

Hvis jeg er syk, har tannverk eller noe annet så er det heller ingen kjære mor heller. 

Jeg synes detver så trist at han er så lite raus og det går såklart utover følelsene mine for han. Han unner meg ikke ro og glede føles det som. 

Jeg synes det er vanskelig å gå siden vi har barn sammen. 

Kan jeg bare sette ned foten her og si nå er det faen meg nok, og du SKAL dit og datten, eller burde jeg se det som tapt kamp? Kan jeg egentlig kreve noe som helst selvom det er ting han burde gjort? 

 

Anonymkode: a4db8...ec2

[AnonymBruker]

Her er valgene:

Fortsette som nå og la bitterheten øke uten at du sier noe.

Si at det skal skje en forandring, hvis ikke blir det slutt.

Gjør det slutt.

Anonymkode: 1a693...623

[Pippi Lotta]

Parterapi! Han høres ut til å være så langt inn i sin egen boble at du trenger hjelp til å kommunisere med han. Eventuelt må du sette ned foten og ta kranglete allene. Dere kommer ikke til å vare uansett om ingenting forandrer seg. Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (2 minutter siden):

Parterapi! Han høres ut til å være så langt inn i sin egen boble at du trenger hjelp til å kommunisere med han. Eventuelt må du sette ned foten og ta kranglete allene. Dere kommer ikke til å vare uansett om ingenting forandrer seg. Lykke til ❤️

Vi har kranglet mye om dette, og han gidder ikke forandre seg litt en gang og han synes jeg er slem som liksom legger opp til krangler. Jeg har aldri mye kranglet i et forhold før for å si det sånn. Mulig parterapi kan gå, men så er det jo det å gå han med på det.

 

Takk ❤️

Anonymkode: a4db8...ec2

[Miaiai]

Parterapi, ellers er jeg redd dette ikke er og satse på.

Jeg hadde ikke vært i et forhold med en så egosentrert mann. Da kan du like godt være enslig, og så må han ta ansvar når det er hans tur til og ha samvær med barnet sitt. Er han ikke villig til parterapi sier det alt, da kommer du måtte ha det sånn for alltid.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Når jeg var høygravid, lot han meg som regel gå hjem fra jobb en times tid på kvelden, han hentet meg en sjelden gang, men viste at han var ufornøyd med det og sa han var ingen taxi. Vi har bare en bil. 

Anonymkode: a4db8...ec2

Hvis dette er den hele og fulle sannheten som også nøytral 3.part kan si seg enig i så er jeg helt enig: din samboer er ikke raus. Langt fra raus, faktisk. Mann, pappa og samboer her.

Anonymkode: d53e0...b9a

[AnonymBruker]

Beklager noen skrivefeil, skriver i farta med en 1 åring løpende rundt. 

Anonymkode: a4db8...ec2

[Enmanelskeråhate]

Høres bedre ut å bo alene, for en type

Endret 28. oktober 2023 av Enmanelskeråhate

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis dette er den hele og fulle sannheten som også nøytral 3.part kan si seg enig i så er jeg helt enig: din samboer er ikke raus. Langt fra raus, faktisk. Mann, pappa og samboer her.

Anonymkode: d53e0...b9a

Dette er den hele og fulle sannheten, jeg kunne skrevet enda mer. 

Anonymkode: a4db8...ec2

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi har kranglet mye om dette, og han gidder ikke forandre seg litt en gang og han synes jeg er slem som liksom legger opp til krangler. Jeg har aldri mye kranglet i et forhold før for å si det sånn. Mulig parterapi kan gå, men så er det jo det å gå han med på det.

 

Takk ❤️

Anonymkode: a4db8...ec2

Det er mulig å starte i parterapi allene også, selv om det selfølgelig er best om begge er med. Men om du går allene kan terapeuten hjelpe deg å reflektere runt forholdet. Du kam få lit mer oversikt og få hjelp til å formulere deg og kommunisere med sammboer. Så kan du jo håpe at ham blir med etter hvert.

Hvordan er han på husarbeid og slike oppgaver? Kan du streike (ikke lage mat ikke vaske eller rydde)? Kansje han ser verdien av å samarbeide om han går tom for truser og søker.... Eller kan du reise vek til foreldrene dine en stund? Fortelle han at når du aldri får avlastning hos han må du lene deg på andre, kan sjekke det får han til å tenke. 

[ESFP]

Dette er ikke enkelt å løse, så jeg tror beste løsning blir å forlate denne mannen. Du er ikke vant til å stå opp for deg selv og du vet ikke hviken behanding du fortjener fra andre, og det kan ta mange år å lære seg. Du bør få hjelp fra en psykolog. 

Din partner viser ingen empati for deg og tenker kun på sine egne behov. Han er direkte stygg med deg i enkelte situasjoner. Du bør ikke være sammen med et menneske som ikke klarer å elske deg. 

 

[AnonymBruker]

Det er mulig dette kan bli bedre med parterapi, men for meg fremstår samboeren din som en umoden, lat, bortskjemt slask som er så langt fra raus som det går an. Hvordan var han før dere fikk barn? Er han ikke vant til å dele fra barnsben av? Fungerer han på jobb?

Du er sikkert ung, har jobb og er ressurssterk. Hva med å bare dumpe ham først som sist fremfor å kaste bort år på å prøve å oppdra ham? Jeg tror han ikke kommer til å endre seg og at han alltid kommer til å lage dårlig stemning hvis noe forventes av ham.

Anonymkode: 53e51...c86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vi har kranglet mye om dette, og han gidder ikke forandre seg litt en gang og han synes jeg er slem som liksom legger opp til krangler. Jeg har aldri mye kranglet i et forhold før for å si det sånn. Mulig parterapi kan gå, men så er det jo det å gå han med på det.

 

Takk ❤️

Anonymkode: a4db8...ec2

Du jeg var sammen med en slik mann, det blir ikke bedre. Når jeg måtte til haste utredning for å undersøke om jeg hadde kreft så ga han uttrykk for at det ville bli for mye for ham. Du bør slå opp og reise, han kommer aldri til å være der for deg. Heldigvis hadde jeg ikke kreft, og jeg har ikke han heller. Hvor egoistisk må en være for å la noen gå gjennom kreft utredning alene fordi det blir for mye for en selv? Det er sykt. Du har nok bevis på at dette ikke vil endre seg. 

Anonymkode: 881ff...a3a

[AnonymBruker]

Men er du raus med han tilbake eller bare sutrer du over at han ikke hjelper deg hele tiden ? Til lege osv kan vel dere som alle andre ta bussen eller du kan bruke bilen hvis du har førerkort.

Og det er da helt normalt å måtte stå opp tidlig når en har en 1 åring.

Anonymkode: 5cee3...f60

[lillevill]

Du har jo skaffet deg en ekstremt egoistisk mann. Det som er forunderlig for meg er hvordan han egentlig burde bry seg mer om hvordan andre oppfatter han.

Hver gang jeg ser en gravid dame bære tungt alene så tenker jo jeg at der går en dame som enten ikke har en mann, eller så har hun en veldig selvopptatt mann, som foretrekker at en gravid dame bærer tungt. 

Sånn er selvopptatte menn. De er ikke gode papper eller gode partnere. 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men er du raus med han tilbake eller bare sutrer du over at han ikke hjelper deg hele tiden ? Til lege osv kan vel dere som alle andre ta bussen eller du kan bruke bilen hvis du har førerkort.

Og det er da helt normalt å måtte stå opp tidlig når en har en 1 åring.

Anonymkode: 5cee3...f60

Du skrur på anonym for en grunn tenker jeg. Du kan umulig tro på dette om du ikke tør å stå frem med nick. 

[AnonymBruker]

Han kommer ikke til å endre seg. Jeg skjønner ikke hvorfor du gidder, han er jo direkte slem mot deg?

Anonymkode: 23ee5...285

[AnonymBruker]

Har han noen positive egenskaper? Er det noe husarbeid denne mannen gjør for familien sin? 

Anonymkode: a5850...c6b

[Surreal]

Dette er ikke liv laga. Kom deg på familievernkontoret og få hjelp. Enten blir han med på parterapi og dere får hjelp til en endring. Eller så får du muligheten til ikke å kaste bort flere år av livet ditt på en partner som ikke gir deg det du trenger.

[Miaiai]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men er du raus med han tilbake eller bare sutrer du over at han ikke hjelper deg hele tiden ? Til lege osv kan vel dere som alle andre ta bussen eller du kan bruke bilen hvis du har førerkort.

Og det er da helt normalt å måtte stå opp tidlig når en har en 1 åring.

Anonymkode: 5cee3...f60

Men dem var vel to om og få barn? Det var jo ikke det at han ikke kunne, men han var ingen taxi. Det er holdinger som ikke passer for par, der skal man liksom være to om det. Ser du sånn på ting, ja så forbli alene. Jeg var også sammen med en sånn, hadde et barn fra før et felles med han. Dem gikk i to forskjellige barnehagen men lå 5 min fra hverandre med bil. Han mente jeg kunne gå med min sønn til barnehagen, fordi det var ikke hans oppgave og kjøre min. Han forandret seg veldig etter jeg ble gravid. Før det kjørte han gjerne oss. Leder du ts hovedinnlegg, så tror jeg ikke det er hun som mest bør jobbe med seg selv, hun bør egentlig stramme inn og gi han litt samme behandling som hun selv får. Men et forhold handler om og gi og ta, det skal gå begge veier. Man skal ikke se på ting som og hente en gravid partner et sted som en tjeneste men en selvfølge om man kan.