Hverdagsutfordringer

[AnonymBruker]

To tette barn og en mann som mener det er min jobb.

 

Vi har to tette barn med i underkant av 2 år i mellom dem. Jeg er hjemmeværende med minstemann i permisjon. Mannen jobber dagtid og er hjemme helger og ettermiddag. Han mener det er helt i orden at jeg lager middag, tar ungene og husarbeidet som må gjøres. Han setter seg for å game så snart han er hjemme, og forventer at jeg bare roper så snart middagen er klar. Min grense går når han roper på meg for å få håndkle etter at han har dusjet! Kan han virkelig ikke en gang ta hånd om seg selv?! Må jeg være mor for han og? Jeg synes det oppriktig er vanskelig å skulle tilfredsstille alle kravene han har til meg. Er det bare meg eller burde han etterhvert klare og se at det å være hjemmeværende i permisjon også er arbeid, og ikke bare alltid kos?

Anonymkode: 463bd...511

[AnonymBruker]

Du må rett og slett fjerne deg fra situasjonen noen ganger så han må styre butikken sjøl. 

Anonymkode: c29a8...4e2

[AnonymBruker]

Eneste måten de lærer på.

Anonymkode: c29a8...4e2

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden gidder du dette?

Anonymkode: d39e0...454

[tussi84]

Du har ikke to barn men tre. Din samboer er også et barn.

Du er i permisjon. Det å ta vare på en baby er like mye jobb som han har. Han er ikke fritatt fra samboer, barn og hus og hjem når han kommer hjem. Dere skal dele det omtrent likt.

Han får heller gå å game etter ungene er lagt og etter at dere har gjort ferdig den daglige ryddingen.

Jeg lurer egentlig på hvorfor du fikk barn med han? Han var sikkert like lat før dere fikk barn.

[AnonymBruker]

Les om det tredje skiftet. Han slipper unna med ett skift, du har to! 

Anonymkode: 03fda...f35

[AnonymBruker]

En slik mann hadde fått én sjanse av meg - parterapi, slutte å game og bidra med sin del i forholdet og med hus, hjem, barn, familie. En mann som velger gaming foran barn og forhold kan ikke game.

Hadde han nektet noe av dette hadde jeg avsluttet.

Noen skrev at du har tre barn, Ts, det er sant - men den største, han tapper deg langt mer enn de to minste, for det største mannebarnet du har, han viser deg daglig at han ikke har noen respekt for deg, for han viser at han mener han skal bo på hotell hos deg, uten å bidra, uten å delta, uten å ta ansvar. Han virker å ha byttet ut sin mamma med deg, Ts. En tobarnsfar skulle vært moden og ansvarsfull - han her synes å knapt greie å ta vare på seg selv. Ikke kast bort tiden din på å slite deg ut for ham hvis han ikke vil endre seg nok til at dere begge to kan få det godt i forholdet!

❤️

Anonymkode: 58341...718

[Hansehan]

For en løk. Dere har hver deres jobb på dagtid - han på jobb, du med unger. Derfor må dere også dele på arbeidet etter jobb.

Jeg liker også å game, men det venter jeg med til etter jeg er ferdig med dagens plikter. Nå skal det sies at vi har voksne barn, men når jeg/vi (kona har en del hjemmekontor) kommer hjem etter jobb setter jeg på plass varene og shiner kjøkkenet så det er klart for henne å lage middag, og så rydder vi av bordet sammen etter maten. Ellers deler vi på husarbeid. Jeg er den som tar kattekassa, går ut med søpla og har oversikt over når søppel og papirsøppel tømmes. Jeg er nok den som rydder mest og går over med støvsugeren rundt annenhver dag, mens kona vasker badene og vasker gulv ved behov. Jeg vasker mine egne klær, mens kona stort sett tar resten av klesvasken. Hun er ikke så fornøyd med brettingen min og vil ha tellekanter, så da ordner hun det. 

Rope for å få håndkle etter dusjen? Har dere ikke håndklær på badet? Er han like hjelpeløs på andre områder?

[AnonymBruker]

Tror nesten alle menn egentlig bare ønsker å bo med mamma jeg… syns liksom de inntar rollen som et barn så snart de får anledning. Her nekter jeg plent enhver lille ting som gjør at min mann får servicen til ungene. Jeg krever en partner, ikke et tredje barn. Er veldig tydelig på det. Men hadde han fått lov hadde han gledelig sittet med fifa og fått alt servert ja…

Anonymkode: 8497c...6a4

[AnonymBruker]

Når jeg var hjemme med barna og mannen jobbet, hadde det vært unaturlig for meg at han skulle lage middag når han kom hjem. Han tok alt av handling på vei fra jobb, og var dagene hektiske på hjemmebane var f.eks. en omelett en fullverdig middag. I helgene var det selvfølgelig anderledes. Jeg tenker at man må tenke praktiskt og ikke bare tenke alt alt skal være helt likt hele tiden. Men, en som absolutt fortsatt tenker kvinnen skal gå i løpestreng mellom kjøkken og senga, er helt uaktuelt. 

Anonymkode: 8c060...e01

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du føler deg overveldet og at du ønsker at din mann skal bidra mer hjemme. Det kan være nyttig å ha en åpen samtale med ham og uttrykke dine følelser og behov. Prøv å finne en balanse som fungerer for begge, der begge tar ansvar for ulike oppgaver. Kommunikasjon er nøkkelen for å finne en felles forståelse og fordeling av arbeidsoppgavene.

Anonymkode: 9f74a...05a

[AnonymBruker]

Ville han ha barna? Eller var graviditet(ene) uplanlagt? 

Ikke at det unnskylder han. Men, om han ønsket barna, hvorfor bidrar han ikke? 

Tror man må gå dypere til verks her å snakke med han. 

Ala ønsket du barn, ja eller nei? Også ta det videre derfra. 

Uavhengig av hva han ønsket så har han barn, og hva skal han gjøre med det? Han må vel forstå at han må ta ansvar for de barna som han har blitt med å sette tilverden uavhengig av om han ønsket de eller ikke. 

Du må få han til å reflektere dypere enn, bare å snakke om det på overflaten tror jeg. Han må bli voksen og ta ansvar for barna sine. 

Anonymkode: d0fd1...47e

[AnonymBruker]

Han skulle hatt seg en skikkelig alvorsprat. Dette hadde jeg aldri orket

Anonymkode: f9305...edd

[AnonymBruker]

Den som er hjemme lager selvfølgelig middag, mens den som jobber kan handle på veg hjem.

Anonymkode: 08ff5...86a