Hva gjør dere når treåringen nekter?

[AnonymBruker]

1. Tvinger dere henne med makt ned i bilsetet om hun ikke vil og skriker hysterisk?

2. Løfter dere henne hysterisk skrikende avgårde om hun ikke vil hjem?

3. Kler dere på henne med tvang mens hun hylskriker og kjemper for livet?

Som dere kanskje skjønner har vi en viljesterk liten frøken... og jeg tror vi har vært litt milde med henne. Lurer på hvordan dere andre håndterer hylskrikende småtasser som nekter plent som det står om livet😅

Og er det flere her inne som til tider lurer på om dere har gjort noe forferdelig galt som har oppdratt en så illsint liten tiger?🥲

Anonymkode: cac20...768

[AnonymBruker]

Vi forsøker så langt det går å unngå de situasjonene, med litt lek og luring og gi valg. Men vi er også tydelige på at noen ting må faktisk de voksne bestemme,og i ytterste konsekvens så må vi tvinge henne ja. Det er ikke valgfritt å sitte i bilstolen, bli med hjem, eller ha på klær utendørs. Så får hun bare bli sint, og så kan vi trøste og snakke om det etterpå. 

Anonymkode: 0f2bc...056

[AnonymBruker]

1. Akkurat det gjør jeg ikke, men det har alltid gått uten. Jeg har vært på vei til å tvinge den eldste ned i bilsetet, men avbrutt fordi det har kjentes som jeg måtte bruke for mye makt for å få barnet ned i setet. Heldigvis har det alltid fungert å ta barnet ut igjen, vente til det er roligere og så finne på et eller annet som distraherer nok til å få det inn i stilen. 

2. Ja, det har jeg gjort med treåringen, og med storesøster den gangen hun var tre. Som regel fungerer forberedelse (nå skal vi gå om fem min., nå er det to min., nå skal vi gå) og/eller litt lek (som førstemann til døra). Men det har hendt at det ikke har hjulpet, og da har jeg båret hylende, sprellende treåring av gårde. 

3. Ja, med den eldste, om morgenen når jeg må rekke jobb. Jeg har forklart rolig at jeg forstår at hun ikke vil og blir sint, at genseren eller hva det er er helt feil, at det hadde vært deilig å bare være hjemme, men vi må gå mens jeg har tvunget klærne på. Men det har hverken hjulpet eller nådd inn der og da. Med barnet som er tre år nå fungerer utrolig nok "kler du på deg, eller skal jeg gjøre det?" Og tøys med at jeg tar på meg hennes klær osv.

Det er helt klart ulikheter mellom barn i viljestyrke og hva som trigger dem. Og en kan ha en liten tiger uten å ha gjort noe galt. Min eldste har vært betydelig mer sta enn den yngste. Men nå som den eldste er fem, både forstår hun at klærne må på, at vi må dra hjem og at hun må sitte i bilstolen selv om det er kjipt. Hun kan si "ååå, jeg skulle ønske vi kunne bli lenger" eller "det er så kjedelig å kjøre bil!", og så blir hun med, uten noe mer styr med det. Hun hjelper meg til og med å få med lillesøsteren. Så det kan absolutt bli mye enklere med årene (og verre igjen, vi har jo f.eks. ikke testet fjorten år enda). 

Anonymkode: 61428...255

[AnonymBruker]

Prøv å gi valg...feks:

Enten kan du få klatre opp i setet selv, eller så må mamma løfte deg opp.

Enten kan du få gå selv hjem, eller mamma bærer deg.

Enten kan du få kle på selv, eller mamma må kle på deg.

Dette kan bryte tankemønster i hjernen på barnet, slik at barnet må tenke på hva det vil, i stedet for å "kjempe" 

Anonymkode: f6ac2...8ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Prøv å gi valg...feks:

Enten kan du få klatre opp i setet selv, eller så må mamma løfte deg opp.

Enten kan du få gå selv hjem, eller mamma bærer deg.

Enten kan du få kle på selv, eller mamma må kle på deg.

Dette kan bryte tankemønster i hjernen på barnet, slik at barnet må tenke på hva det vil, i stedet for å "kjempe" 

Anonymkode: f6ac2...8ab

Enkelte viljesterke barn nekter å velge 😄 

Anonymkode: 51869...12f

[AnonymBruker]

Ja, ja og ja.

Anonymkode: 6db58...5a0

[Rucula]

Nei, vi har en gutt på 3 år

kan ikke huske sist han måtte tvinges. Vi får overtalt han

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Prøv å gi valg...feks:

Enten kan du få klatre opp i setet selv, eller så må mamma løfte deg opp.

Enten kan du få gå selv hjem, eller mamma bærer deg.

Enten kan du få kle på selv, eller mamma må kle på deg.

Dette kan bryte tankemønster i hjernen på barnet, slik at barnet må tenke på hva det vil, i stedet for å "kjempe" 

Anonymkode: f6ac2...8ab

Vi gjør alltid det, men hun er lurere enn som så😅 Hun blir alltid med på ting til slutt, men må ofte overtales en stund. Det jeg lurer på nå er om vi står med det for lenge og heller burde bruke tvang om hun nekter å høre etter beskjed nr.1 og 2... 

Anonymkode: cac20...768

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi gjør alltid det, men hun er lurere enn som så😅 Hun blir alltid med på ting til slutt, men må ofte overtales en stund. Det jeg lurer på nå er om vi står med det for lenge og heller burde bruke tvang om hun nekter å høre etter beskjed nr.1 og 2... 

Anonymkode: cac20...768

Vanskelig 😅 Jeg vet ikke. Har hatt en som alltid var vrang og sa klart ifra om han ikke fikk det på sin måte. Noen ganger ble det pinlig. En gang kom faren bærende hjem med han, rundt 3 år. Da skulle de hjem fra lekeplassen, barnet ville ikke det, men ville løpe inn i hagene til folk. Barnet skrek.... eller skal vi si bæljet hele veien hjem. Faren sa at han ville ikke gå ut med barnet mer, hele bygda måtte jo høre barnet 😅😅

En annen gang skulle vi dra hjem, brukte forberedelser++. Til ingen nytte. Til slutt måtte vi bare bære med oss barnet. Barnet skrek lenge, etter vi kom til bilen også. Jeg prøvde å feste barnet i setet, men måtte til slutt kaste inn håndkleet. Barnet strittet så enormt i mot, og jeg likte ikke å måtte bruke så mye makt. Så da tok jeg barnet ut igjen, bar det med meg, og hoppet ikke inn i bilen igjen før barnet var ferdig med "opposisjonen" sin. 

Jeg har ingen råd, jeg vet hvordan det er.

Personlighet har mye å si. Jeg har ett annet barn som mye lettere lar seg veilede ved å få valg.

Anonymkode: f6ac2...8ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Vi forsøker så langt det går å unngå de situasjonene, med litt lek og luring og gi valg. Men vi er også tydelige på at noen ting må faktisk de voksne bestemme,og i ytterste konsekvens så må vi tvinge henne ja. Det er ikke valgfritt å sitte i bilstolen, bli med hjem, eller ha på klær utendørs. Så får hun bare bli sint, og så kan vi trøste og snakke om det etterpå. 

Anonymkode: 0f2bc...056

Akkurat samme her; unngår å sette barnet i slike situasjoner hvis mulig, men bruker tvang om nødvendig. Vi må bruke tvang ved tannpuss, siden barnet ikke vil at noen andre skal pusse og selvfølgelig ikke pusser godt nok selv. På en del ting har han etterhvert lært seg at vi voksne mener alvor, så når vi gir beskjed om at "enten gjør du X selv, eller så må mamma/pappa gjør det", så gjør han det stort sett selv. Han setter seg i bilstolen selv, legger seg i senga selv osv. selv om han i utgangspunktet protesterte. Vi gir også mye ros for positiv atferd og passer på å ikke være langsinte, eller kjapt gå tilbake til normalen igjen da. Det går veldig sakte fremover, men fremover går det jo.

Viljesterke barn krever mye av en som forelder, så dersom mannen din er en god far, bør dere nok snakke om hvordan dere skal håndere slike situasjoner på dager hvor den ene er ekstra sliten og har kort lunte. Da må den andre vite når den skal steppe inn og ta over. Man blir nemlig veldig sliten av slike barn i tillegg til alt annet livet krever, så å stå godt i slike situasjoner til enhver tid er veldig tøft, så man må fordele byrden.

Anonymkode: 5dba7...1df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vanskelig 😅 Jeg vet ikke. Har hatt en som alltid var vrang og sa klart ifra om han ikke fikk det på sin måte. Noen ganger ble det pinlig. En gang kom faren bærende hjem med han, rundt 3 år. Da skulle de hjem fra lekeplassen, barnet ville ikke det, men ville løpe inn i hagene til folk. Barnet skrek.... eller skal vi si bæljet hele veien hjem. Faren sa at han ville ikke gå ut med barnet mer, hele bygda måtte jo høre barnet 😅😅

En annen gang skulle vi dra hjem, brukte forberedelser++. Til ingen nytte. Til slutt måtte vi bare bære med oss barnet. Barnet skrek lenge, etter vi kom til bilen også. Jeg prøvde å feste barnet i setet, men måtte til slutt kaste inn håndkleet. Barnet strittet så enormt i mot, og jeg likte ikke å måtte bruke så mye makt. Så da tok jeg barnet ut igjen, bar det med meg, og hoppet ikke inn i bilen igjen før barnet var ferdig med "opposisjonen" sin. 

Jeg har ingen råd, jeg vet hvordan det er.

Personlighet har mye å si. Jeg har ett annet barn som mye lettere lar seg veilede ved å få valg.

Anonymkode: f6ac2...8ab

Disse eksemplene er akkurat slik vi har det litt for ofte🙈 Jeg er så redd for at hun går i retningen av å bli bortskjemt, men samtidig synes jeg selv vi har mange og tydelige grenser og regler. 

Men vi har alltid god tid, og er tålmodige mennesker... så det er nok for ofte at vi tar ting litt for mye i hennes tempo. Det kræsjer jo med bhg feks hvor de forventer at ting skjer kjapt på fellesskapets premisser. Da blir hun for vrang og det er det jeg ønsker å endre...

Anonymkode: cac20...768

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Vi gjør alltid det, men hun er lurere enn som så😅 Hun blir alltid med på ting til slutt, men må ofte overtales en stund. Det jeg lurer på nå er om vi står med det for lenge og heller burde bruke tvang om hun nekter å høre etter beskjed nr.1 og 2... 

Anonymkode: cac20...768

Hvis hun ikke tror det ligger noe alvor bak det, så gidder hun selvfølgelig ikke ta et valg. Jeg pleier å gi to sjanser, så er det tvang etter det. 

Anonymkode: 5dba7...1df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

1. Tvinger dere henne med makt ned i bilsetet om hun ikke vil og skriker hysterisk?

2. Løfter dere henne hysterisk skrikende avgårde om hun ikke vil hjem?

3. Kler dere på henne med tvang mens hun hylskriker og kjemper for livet?

Som dere kanskje skjønner har vi en viljesterk liten frøken... og jeg tror vi har vært litt milde med henne. Lurer på hvordan dere andre håndterer hylskrikende småtasser som nekter plent som det står om livet😅

Og er det flere her inne som til tider lurer på om dere har gjort noe forferdelig galt som har oppdratt en så illsint liten tiger?🥲

Anonymkode: cac20...768

Jeg prøver å gi valg og all den pedagogiske greia. Når «vil ikke» slår inn for fullt så sier jeg med så mild stemme jeg kan, at jeg hører du ikke vil, men nå må vi gå. Så tar jeg det illsinte barnet med meg, tar på klær og går ut. Jeg bekrefter at « ja, du blir så sint, for dette ville du ikke akkurat nå» og får noen ganger svar « ja sint, ville ikke akkurat nå» « Det hører jeg, nå er jakka snart på og så var det lua»  Stort sett er anfallet over før vi er ute av døra. 

Anonymkode: 52350...059

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis hun ikke tror det ligger noe alvor bak det, så gidder hun selvfølgelig ikke ta et valg. Jeg pleier å gi to sjanser, så er det tvang etter det. 

Anonymkode: 5dba7...1df

Det har jeg prøvd og (ikke den du siterer), i flere år. Min er straks fem, det fungerer virkelig like dårlig 😄

Anonymkode: 51869...12f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Disse eksemplene er akkurat slik vi har det litt for ofte🙈 Jeg er så redd for at hun går i retningen av å bli bortskjemt, men samtidig synes jeg selv vi har mange og tydelige grenser og regler. 

Men vi har alltid god tid, og er tålmodige mennesker... så det er nok for ofte at vi tar ting litt for mye i hennes tempo. Det kræsjer jo med bhg feks hvor de forventer at ting skjer kjapt på fellesskapets premisser. Da blir hun for vrang og det er det jeg ønsker å endre...

Anonymkode: cac20...768

Jeg tror de færreste foreldre ikke har opplevd det dere beskriver. Og tenker at de blir ikke traumatiserte av at grenser blir satt ved å bære barnet bæljende hjem fra både lekeplasser og barnehage. Man kan jo lage seg en rutine at man prøver å gi valg en gang og gir en oppfordring til, før man sier at nå skal vi hjem (uten å være sint) og så fysisk ta med barnet. Tar ikke mange rundene før barnet skjønner tegninga om dere er enige i hvor mange sjanser som finnes og gjennomfører det. 

Anonymkode: 52350...059

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det har jeg prøvd og (ikke den du siterer), i flere år. Min er straks fem, det fungerer virkelig like dårlig 😄

Anonymkode: 51869...12f

Fordi barnet ikke klarer å regulere følelser enda, så er ikke om å gjøre at alt skal gå på skinner, med smørblide barn som hører hver gang.  Er mer hvordan man håndterer det som forelder og til slutt vil hjernen til barnet være utviklet nok til å håndtere dem. 
Og har vi som foreldre klart å sette grenser, ikke klikke selv og annerkjenne følelsene som kommer i mellomtiden skal mye være gjort. 

Anonymkode: 52350...059

[Gjest Anonymus Notarius]

I noen situasjoner må man bruke tvang på små barn, ja. Å gi dem valg gjør det ikke alltid enklere, heller tvert i mot. Så små barn har heller ikke forutsetning for å velge mellom a eller b i mange tilfeller. Å gi dem valg vil derfor ofte skape mer frustrasjon hos småbarn. Det er normalt med noe trass, men for mange valg skaper som oftest mer trass fordi barnet blir usikkert.

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (Akkurat nå):

I noen situasjoner må man bruke tvang på små barn, ja. Å gi dem valg gjør det ikke alltid enklere, heller tvert i mot. Så små barn har heller ikke forutsetning for å velge mellom a eller b i mange tilfeller. Å gi dem valg vil derfor ofte skape mer frustrasjon hos småbarn. Det er normalt med noe trass, men for mange valg skaper som oftest mer trass fordi barnet blir usikkert.

Her er det litt gammeldagse holdninger. Trass er lik selvstendighet. Så å gi valg mellom to luer, eller skal mamma ta med sekken eller du? Vil du sitte i vogna eller ta sparkesykkelen til barnehagen kan faktisk være veldig virkningsfullt på en god dag. 
 

 

Anonymkode: 52350...059

[AnonymBruker]

Jeg prøver første å lirke litt.

ala.. enten kan du sette deg selv/ bli med selv / kle deg nå, ellers må mamma gjør detz

og ja, da gjør jeg det med tvang

Noen ganger måtte jeg bare holde hennes fast til hun var ferdig sprellet, sånn at hun skjønte at jeg ikke ga meg. Alle i butikken kikket rart på meg. Men barn tester grenser, og jeg er sjefen.

så selv om jeg lytter som mor, så setter jeg også klare grenser til hvordan ting skal være.

Anonymkode: bdc72...573

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Her er det litt gammeldagse holdninger. Trass er lik selvstendighet. Så å gi valg mellom to luer, eller skal mamma ta med sekken eller du? Vil du sitte i vogna eller ta sparkesykkelen til barnehagen kan faktisk være veldig virkningsfullt på en god dag. 
 

 

Anonymkode: 52350...059

Det kommer an på hva slags valg man gir. Jeg overhører ofte foreldre spørre ungene om å ta valg de ikke har noen forutsetninger for å ta, det er helt misforstått.

Og noen ting kan ikke være valg - ungene kan ikke bestemme hvorvidt man skal dra ut eller hjem, kle på seg eller pusse tenner.