Hvordan vet man at man er deprimert?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Det kan høres ut som mild depresjon, kanskje på vei over i moderat depresjon. Depresjon deles ofte inn i mild, moderat og alvorlig depresjon, og hva behandlingen går ut på henger ofte sammen med hvor alvorlig depresjonen er. Hvis du er mildt eller moderat deprimert trenger du kanskje ikke medisin men får forslag fra legen om tiltak du kan gjøre i livet.
Da jeg fikk diagnosen lett/moderat depresjon ble jeg sendt på KIB - kurs i mestring av belastning (tidligere kurs i mestring av depresjon), fikk delvis sykemelding fra jobb i en periode og beskjed om å gå tur (litt fysisk aktivitet og lufting av tankene) og gjøre ting som vanligvis pleier å gi meg glede. Jeg var heldig og kom over kneika, men ikke alle er så heldige.

Det mest fremtredende symptomet mitt var at jeg mistet livsgleden og alt føltes mørkt og vanskelig ut, uten at jeg kunne sette fingeren på hva som egentlig var galt. Jeg ble lett sint, tok lett til tårene og ble stresset og fortvilt over den minste ting, og følte en slags rar sorg uten at jeg hadde noe spesielt i livet å føle sorg over. I tillegg var jeg glemsk, trøtt/sliten og ville bare sitte hjemme i sofaen. Hadde ikke overskudd til å være sosial, og følte heller ikke glede over ting jeg vanligvis pleier å ha stor glede av.

For å sette det litt på spissen: hvis man finner grunner for å føle seg nedfor (jobbproblemer, stress, samlivsbrudd, dødsfall o.l.), så er det jo bare at man rett og slett føler seg nedfor på grunn av at det er for mye som skjer i livet. Men hvis man føler seg nedfor, trist og/eller helt tom/følelsesløs og til og med gråter uten å finne grunner til hvorfor, da er sjansen stor for at man er deprimert. Det skal jo da sies at depresjon kan utløses av stress, sorg og følelsesmessige påkjenninger, men jeg mener depresjon skiller seg fra å være nedfor/ha dårlige dager ved at man føler seg helt nedi kjelleren uten å ane hvorfor eller kunne sette fingeren på noe spesielt.

Anonymkode: 62668...71e

Er til dels enig med deg, men samtidig har jeg opplevd at ting jeg opplever som store problemer under depresjon er ting jeg anser som bagateller når jeg er frisk.

Anonymkode: 1f7f1...030

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, det er nok ikke uvanlig at man får en slik loop som jeg tror du beskriver her. Symptomene på sykdommen stresser deg, stresset styrker symptomene som gir mer stress og så videre. Slik fortsetter det rundt og rundt. Trikset er jo da å ikke la symptomene stresse seg, lettere sagt enn gjort, men å vite at det man kjenner er en normal del av sykdommen kan hjelpe litt.

Jeg tror jeg vet svaret, men spør likevel: Har du fått tilbud om antidepressiva? Det virker som om du trenger litt drahjelp.

Anonymkode: 1b9c6...263

Prøver.. men hvordan kommer man da ut av det?

Ja har begynt på antidepressiva for et par uker siden. Hjelper kanskje litt,men ikke nok enda.

Er veldig ekkelt å være så låst og utslitt og rar ôg ikke seg selv. 

Anonymkode: 9f8fe...771

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det kan høres ut som mild depresjon, kanskje på vei over i moderat depresjon. Depresjon deles ofte inn i mild, moderat og alvorlig depresjon, og hva behandlingen går ut på henger ofte sammen med hvor alvorlig depresjonen er. Hvis du er mildt eller moderat deprimert trenger du kanskje ikke medisin men får forslag fra legen om tiltak du kan gjøre i livet.
Da jeg fikk diagnosen lett/moderat depresjon ble jeg sendt på KIB - kurs i mestring av belastning (tidligere kurs i mestring av depresjon), fikk delvis sykemelding fra jobb i en periode og beskjed om å gå tur (litt fysisk aktivitet og lufting av tankene) og gjøre ting som vanligvis pleier å gi meg glede. Jeg var heldig og kom over kneika, men ikke alle er så heldige.

Det mest fremtredende symptomet mitt var at jeg mistet livsgleden og alt føltes mørkt og vanskelig ut, uten at jeg kunne sette fingeren på hva som egentlig var galt. Jeg ble lett sint, tok lett til tårene og ble stresset og fortvilt over den minste ting, og følte en slags rar sorg uten at jeg hadde noe spesielt i livet å føle sorg over. I tillegg var jeg glemsk, trøtt/sliten og ville bare sitte hjemme i sofaen. Hadde ikke overskudd til å være sosial, og følte heller ikke glede over ting jeg vanligvis pleier å ha stor glede av.

For å sette det litt på spissen: hvis man finner grunner for å føle seg nedfor (jobbproblemer, stress, samlivsbrudd, dødsfall o.l.), så er det jo bare at man rett og slett føler seg nedfor på grunn av at det er for mye som skjer i livet. Men hvis man føler seg nedfor, trist og/eller helt tom/følelsesløs og til og med gråter uten å finne grunner til hvorfor, da er sjansen stor for at man er deprimert. Det skal jo da sies at depresjon kan utløses av stress, sorg og følelsesmessige påkjenninger, men jeg mener depresjon skiller seg fra å være nedfor/ha dårlige dager ved at man føler seg helt nedi kjelleren uten å ane hvorfor eller kunne sette fingeren på noe spesielt.

Anonymkode: 62668...71e

Ikke ts her, men min depresjon / angst er utløst av stress og diverse og så videre utløst/forsterket av situasjonen å være i dette og være sykmeldt og ikke fungere,,,eskalerte, og nå er jeg her. Så er ikke noen «følelser» å jobbe med slik du skisserer i en lett depresjon, men er bare blitt en tilstand der jeg ikke er meg selv, hvordan jobber man med en sånn type depresjon? Medisin?

Anonymkode: 9f8fe...771

[AnonymBruker]

Cata skrev (På 28.10.2023 den 12.11):

Er du deprimert så skjønner du det, for du slutter på mange måter å fungere. Det jeg merket det på var at: 

• Gråt mye mer enn ellers - av og til uten noen god grunn. 
• Orket ikke gjøre mer en det høyst nødvendige i huset. 
• Personlig hygiene var et ork (men akkurat den delen klarte jeg å opprettholde). 
• Orket ikke møte mennesker. Klarte så vidt å gå i butikken og handle. 
• Gå turer var ikke snakk om før jeg ble medisinert og selv da måtte jeg gå etter mørkets frembrudd for å treffe minst mulig mennesker. Det var ikke det at jeg hadde angst for å møte dem, jeg bare orket det ikke. 
• Det er som å ramle ned i et svart hull og det finnes der og da ingen stige for å komme seg opp igjen. 

Jeg skjønte ikke at jeg var deprimert da jeg var midt i det. Det ble faktisk fanget opp av forumvenner på babyforum. 

Anonymkode: facbc...33b

[Jytte]

Langt nede i en dyp depresjon er man i liten grad klar for å søke ny jobb. 

Har vært langt nede, da hjelper det med små steg, og tre ting å være takknemlig for, minst tre. Jeg er også takknemlig fordi de som er døde, at jeg fikk gleden ved å  lære dem å kjenne. 

Crayzy ja, er ikke helt i humør i dag, trett...

[AnonymBruker]

Diagnosen depresjon innebærer et markant funksjonsfall, og varighet minst 2 uker eller mer, med symptomer. Fravær av glede og andre positive følelser, energitap, motivasjonsbrist, endringer i apetitt/søvnbehov, selvnedvurderende tanker, flathet følelsesmessig. For meg høres du mest sliten ut, og da blir man også noe nedstemt.

Anonymkode: 022d6...732

[Stoltskeiv]

Det du forteller om er helt normalt. Alle mennesker har dårlige dager og periode. Men om de skulle vare over en lang tid, så kan man tenke på en depresjon. Jeg gikk til legen, fortalte hvordan jeg hadde det. Han sa jeg trolig sliter med angst og depresjon, og han henviste meg videre. Men da hadde jeg slitt med det i flere måneder. Nærmest halvt år. Man vet det når noen fagpersoner har sagt det. Det er vanskelig å skille en depresjon med dårlig periode. Det er helt normalt.

Endret 31. oktober 2023 av Stoltskeiv

[AnonymBruker]

Takk for gode og fine svar. 
Jeg tror egentlig ikke jeg er deprimert, er bare så utrolig sliten for tiden. Og det fører til at jeg ikke orker å trene, spise sunt, jeg strever med motivasjon til å gjøre de tingene jeg liker for jeg har et nesten desperat behov for å sove hele tiden. Hjelper ikke at det er mørkt og kaldt ute heller. 
Vet liksom ikke helt hvordan jeg skal få energi til å hente meg inn igjen? 
 

ts

Anonymkode: d03e4...f56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk for gode og fine svar. 
Jeg tror egentlig ikke jeg er deprimert, er bare så utrolig sliten for tiden. Og det fører til at jeg ikke orker å trene, spise sunt, jeg strever med motivasjon til å gjøre de tingene jeg liker for jeg har et nesten desperat behov for å sove hele tiden. Hjelper ikke at det er mørkt og kaldt ute heller. 
Vet liksom ikke helt hvordan jeg skal få energi til å hente meg inn igjen? 
 

ts

Anonymkode: d03e4...f56

Hvorfor er du sliten? Har du hatt det travelt på jobb/studie? Du bør prøve å hvile deg innimellom. Ikke se Netflix og scrolle på KG, men ordentlig hvile. Legg det et kvarter og prøv å være til stede i deg selv. 

Anonymkode: 1f7f1...030