Hvordan vet man at man er deprimert?

[AnonymBruker]

Jeg er litt nedstemt om dagen, har mye dårlig samvittighet for at jeg ikke strekker til hjemme eller på jobb, er trøtt, sliten, føler ikke jeg fortjener å ha det bra. Føler kollegaene mine har et negativt bilde av meg, dårlig selvbilde osv. 

Dette går opp og ned etter dagsform. Turnuslivet gjør det ikke bedre. 

Anonymkode: d03e4...f56

[Khloe P.T]

Om det er noe som vedvarer - at du ikke er deg selv slik du vanligvis føler deg, så er i alle fall nòe galt. Lite overskudd og glede er andre tegn. Men, du bør be om hjelp når du selv føler at dette hemmer deg vesentlig i hverdagen. Det trenger ikke være depresjon, men det finner du og legen ut av.

[AnonymBruker]

Du kan ta en test på nettet. 

Anonymkode: 96634...452

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Du kan ta en test på nettet. 

Anonymkode: 96634...452

Er den til å stole på? Og evt hvor finnes den?

Anonymkode: d03e4...f56

[AnonymBruker]

Khloe P.T skrev (32 minutter siden):

Om det er noe som vedvarer - at du ikke er deg selv slik du vanligvis føler deg, så er i alle fall nòe galt. Lite overskudd og glede er andre tegn. Men, du bør be om hjelp når du selv føler at dette hemmer deg vesentlig i hverdagen. Det trenger ikke være depresjon, men det finner du og legen ut av.

Vil ikke «sløse bort» tiden til legen, føler jeg bare sutrer og at jeg burde ta meg sammen. 

Anonymkode: d03e4...f56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er den til å stole på? Og evt hvor finnes den?

Anonymkode: d03e4...f56

Du kan prøve feks

https://ifightdepression.com/no/selvtest

Dette er en pålitelig test, anbefalt av blant annet helsenorge.no og nasjonalt senter for selvmordsforebygging. 

Anonymkode: 96634...452

[Fountaine]

Høres ut som du er deprimert. Du burde dra til legen og snakke om det, kanskje legen gir deg antidepressiva.

[AnonymBruker]

Fountaine skrev (2 minutter siden):

Høres ut som du er deprimert. Du burde dra til legen og snakke om det, kanskje legen gir deg antidepressiva.

Det er skremmende, vil ikke begynne med medisiner 😕 

Anonymkode: d03e4...f56

[Fountaine]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er skremmende, vil ikke begynne med medisiner 😕 

Anonymkode: d03e4...f56

Det kan hjelpe mye. Hvis du finner riktig medisin så kan det være natt og dag for deg. Anbefaler sterkt.

[AnonymBruker]

Ta en test hos fastlegen, da får du svar og evt hjelp eller henvisning videre. Må ha vart en stund da, for det er jo vanlig at livet går litt opp og ned. Må ikke sykeliggjøre alt heller, se etter ting du kan endre i livet ditt. Ny jobb feks. Av og til er det jo ting man kan fikse som er problemet.

Anonymkode: 884f9...385

[AnonymBruker 42]

Sånn generelt vil jeg si at ting som tidligere ga deg glede/energi ikke gjør det lengre, og det å slite med å "se frem til/glede" seg til noe er sterke indikatorer på at noe skurrer...  

Du snakker med fastlegen din, og så tar du det videre derifra

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg er litt nedstemt om dagen, har mye dårlig samvittighet for at jeg ikke strekker til hjemme eller på jobb, er trøtt, sliten, føler ikke jeg fortjener å ha det bra. Føler kollegaene mine har et negativt bilde av meg, dårlig selvbilde osv. 

Dette går opp og ned etter dagsform. Turnuslivet gjør det ikke bedre. 

Anonymkode: d03e4...f56

Det høres ut som om du er nettopp det - «litt nedstemt om dagen». Livet går opp og ned og du er nok inne i en tøff periode, men her er det mange grep du kan ta. 
Du hadde vært fullstendig klar over det om du hadde vært ordenlig deprimert. 
Ta en prat med legen om det og hør på hva hen har å si.

Anonymkode: 5ed65...e0f

[Cata]

Er du deprimert så skjønner du det, for du slutter på mange måter å fungere. Det jeg merket det på var at: 

• Gråt mye mer enn ellers - av og til uten noen god grunn. 
• Orket ikke gjøre mer en det høyst nødvendige i huset. 
• Personlig hygiene var et ork (men akkurat den delen klarte jeg å opprettholde). 
• Orket ikke møte mennesker. Klarte så vidt å gå i butikken og handle. 
• Gå turer var ikke snakk om før jeg ble medisinert og selv da måtte jeg gå etter mørkets frembrudd for å treffe minst mulig mennesker. Det var ikke det at jeg hadde angst for å møte dem, jeg bare orket det ikke. 
• Det er som å ramle ned i et svart hull og det finnes der og da ingen stige for å komme seg opp igjen. 

[AnonymBruker]

Cata skrev (28 minutter siden):

Er du deprimert så skjønner du det, for du slutter på mange måter å fungere. Det jeg merket det på var at: 

• Gråt mye mer enn ellers - av og til uten noen god grunn. 
• Orket ikke gjøre mer en det høyst nødvendige i huset. 
• Personlig hygiene var et ork (men akkurat den delen klarte jeg å opprettholde). 
• Orket ikke møte mennesker. Klarte så vidt å gå i butikken og handle. 
• Gå turer var ikke snakk om før jeg ble medisinert og selv da måtte jeg gå etter mørkets frembrudd for å treffe minst mulig mennesker. Det var ikke det at jeg hadde angst for å møte dem, jeg bare orket det ikke. 
• Det er som å ramle ned i et svart hull og det finnes der og da ingen stige for å komme seg opp igjen. 

Jeg er ikke ts.

Men har også disse symptomene, men i tillegg er det ikke bsre manglende interesse eller følelser for noe/noen men også en ekstrem følelse av å ikke ha kapasitet?’ Klarer ikke en gang planlegge hva jeg skal spise, eller tenke på noe som helst…? Føler meg kognitivt svekket og husker dårlig og har ikke konsentrasjon eller fokus.. klarer ikke være i en aktivitet eller følge med på ting. Har også depersonalisering og føler meg desperat. Mer enn at jeg er nedstemt og «lei meg».. (føler jo ikke noe..). Har mista personligheten min.. og føler ikke noe for andre heller..

Kan dette også være depresjon symptomer?

Anonymkode: 9f8fe...771

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg er ikke ts.

Men har også disse symptomene, men i tillegg er det ikke bsre manglende interesse eller følelser for noe/noen men også en ekstrem følelse av å ikke ha kapasitet?’ Klarer ikke en gang planlegge hva jeg skal spise, eller tenke på noe som helst…? Føler meg kognitivt svekket og husker dårlig og har ikke konsentrasjon eller fokus.. klarer ikke være i en aktivitet eller følge med på ting. Har også depersonalisering og føler meg desperat. Mer enn at jeg er nedstemt og «lei meg».. (føler jo ikke noe..). Har mista personligheten min.. og føler ikke noe for andre heller..

Kan dette også være depresjon symptomer?

Anonymkode: 9f8fe...771

Ja. https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/deprimert-eller-trist/
Første punktet under symptomer er "svekket konsentrasjon og oppmerksomhet".

Anonymkode: 1b9c6...263

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja. https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/deprimert-eller-trist/
Første punktet under symptomer er "svekket konsentrasjon og oppmerksomhet".

Anonymkode: 1b9c6...263

Jo men alt det andre? Depersonalisering og panikk og mista personlighet og følelser for alt og alle, og er ikke meg selv i tankene eller personligheten lenger… 

Anonymkode: 9f8fe...771

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jo men alt det andre? Depersonalisering og panikk og mista personlighet og følelser for alt og alle, og er ikke meg selv i tankene eller personligheten lenger… 

Anonymkode: 9f8fe...771

Ja, det kan passe inn under punktene som står der. Depersonalisering kan man oppleve både ved depresjon og angst, panikk hører inn under punktet om angst og uro. Det blir nok lettere for deg å takle hvis du kan slå deg til ro med diagnosen. ❤️ 

Anonymkode: 1b9c6...263

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, det kan passe inn under punktene som står der. Depersonalisering kan man oppleve både ved depresjon og angst, panikk hører inn under punktet om angst og uro. Det blir nok lettere for deg å takle hvis du kan slå deg til ro med diagnosen. ❤️ 

Anonymkode: 1b9c6...263

Men jeg synes det er vanskelig å jobbe med det når jeg er slik- forutsetter å være seg selv for å jobbe med tanker etc. og veldig ekkelt å merke at man er helt utafor og ikke en gang skjønner egne tanker 

Anonymkode: 9f8fe...771

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men jeg synes det er vanskelig å jobbe med det når jeg er slik- forutsetter å være seg selv for å jobbe med tanker etc. og veldig ekkelt å merke at man er helt utafor og ikke en gang skjønner egne tanker 

Anonymkode: 9f8fe...771

Ja, det er nok ikke uvanlig at man får en slik loop som jeg tror du beskriver her. Symptomene på sykdommen stresser deg, stresset styrker symptomene som gir mer stress og så videre. Slik fortsetter det rundt og rundt. Trikset er jo da å ikke la symptomene stresse seg, lettere sagt enn gjort, men å vite at det man kjenner er en normal del av sykdommen kan hjelpe litt.

Jeg tror jeg vet svaret, men spør likevel: Har du fått tilbud om antidepressiva? Det virker som om du trenger litt drahjelp.

Anonymkode: 1b9c6...263

[AnonymBruker]

Det kan høres ut som mild depresjon, kanskje på vei over i moderat depresjon. Depresjon deles ofte inn i mild, moderat og alvorlig depresjon, og hva behandlingen går ut på henger ofte sammen med hvor alvorlig depresjonen er. Hvis du er mildt eller moderat deprimert trenger du kanskje ikke medisin men får forslag fra legen om tiltak du kan gjøre i livet.
Da jeg fikk diagnosen lett/moderat depresjon ble jeg sendt på KIB - kurs i mestring av belastning (tidligere kurs i mestring av depresjon), fikk delvis sykemelding fra jobb i en periode og beskjed om å gå tur (litt fysisk aktivitet og lufting av tankene) og gjøre ting som vanligvis pleier å gi meg glede. Jeg var heldig og kom over kneika, men ikke alle er så heldige.

Det mest fremtredende symptomet mitt var at jeg mistet livsgleden og alt føltes mørkt og vanskelig ut, uten at jeg kunne sette fingeren på hva som egentlig var galt. Jeg ble lett sint, tok lett til tårene og ble stresset og fortvilt over den minste ting, og følte en slags rar sorg uten at jeg hadde noe spesielt i livet å føle sorg over. I tillegg var jeg glemsk, trøtt/sliten og ville bare sitte hjemme i sofaen. Hadde ikke overskudd til å være sosial, og følte heller ikke glede over ting jeg vanligvis pleier å ha stor glede av.

For å sette det litt på spissen: hvis man finner grunner for å føle seg nedfor (jobbproblemer, stress, samlivsbrudd, dødsfall o.l.), så er det jo bare at man rett og slett føler seg nedfor på grunn av at det er for mye som skjer i livet. Men hvis man føler seg nedfor, trist og/eller helt tom/følelsesløs og til og med gråter uten å finne grunner til hvorfor, da er sjansen stor for at man er deprimert. Det skal jo da sies at depresjon kan utløses av stress, sorg og følelsesmessige påkjenninger, men jeg mener depresjon skiller seg fra å være nedfor/ha dårlige dager ved at man føler seg helt nedi kjelleren uten å ane hvorfor eller kunne sette fingeren på noe spesielt.

Anonymkode: 62668...71e