Psykose

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Kan jeg spørre om du opplevde å se deg i speilet å tenke at du så anderledes ut?  Er det jeg syns var det ekleste av alt… kjente ikke igjen mitt eget speilbilde…

Anonymkode: b50b6...463

Jeg har vært i psykose. Når jeg så meg i speilet så jeg katteøyne og ondskap.

Anonymkode: 98af5...f8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har vært i psykose. Når jeg så meg i speilet så jeg katteøyne og ondskap.

Anonymkode: 98af5...f8d

Ts her. Det høres forferdelig ut. For min del handlet det mer om at selve fjeset hadde forandret seg. At jeg ikke så ut som meg selv. Var overbevist om at andre og så rart på meg og lurte på hvorfor jeg plutselig så så rar ut… men det ble avkreftet dag etter dag(spurte de rundt meg). Egentlig rart at ingen reagerte og sendte meg rett til legen…

Anonymkode: b50b6...463

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Men det kan gjerne skyldes depresjon og angst, og være symptom på dyp depresjon 

Anonymkode: a374b...3d0

Godt å høre forsåvidt.. at det kan skyldes det. Men hvordan kommer man ut av det da.. når symptomene opprettholder det? Håper remeron vi hjelpe meg

Anonymkode: bbf7b...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Godt å høre forsåvidt.. at det kan skyldes det. Men hvordan kommer man ut av det da.. når symptomene opprettholder det? Håper remeron vi hjelpe meg

Anonymkode: bbf7b...9e5

Hvor lenge har du hatt det på denne måten da? For min del tok det jo ganske lang tid å komme ut av det verste (kanskje 6mnd) og nå fire år etter, er jeg jo fortsatt ikke frisk… men mye bedre. Og innimellom da og nå, har jeg hatt en lang god periode på 4 år i full jobb og studier ved siden av. Så om du ikke har hatt det så lenge, kan det kanskje hjelpe å gi deg selv tid og akseptere at det sansynligvis tar tid?

Anonymkode: b50b6...463

[AnonymBruker]

Det du nevner med speil er veldig vanlig ved depersonalisering, som ofte er pga dissosiasjon, da føler du ikke deg som deg selv og kjenner kanskje ikke deg selv helt igjen når du ser i speilet. Du nevner jo mye traumerelatert så dissosiasjon er jo ikke helt utenkelig. Angst i seg selv kan også føre til dissosiasjon, og angst kan komme fra depresjon. Medisiner og terapi for å komme til roten er nok mye av hovedarbeidet her. Jeg tror det vil hjelpe mye å komme ut av depresjon. Får du nok søvn forresten? Lite søvn kan også føre til depersonalisering/derealisering/dissosiasjon.

Anonymkode: 097d3...62e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det du nevner med speil er veldig vanlig ved depersonalisering, som ofte er pga dissosiasjon, da føler du ikke deg som deg selv og kjenner kanskje ikke deg selv helt igjen når du ser i speilet. Du nevner jo mye traumerelatert så dissosiasjon er jo ikke helt utenkelig. Angst i seg selv kan også føre til dissosiasjon, og angst kan komme fra depresjon. Medisiner og terapi for å komme til roten er nok mye av hovedarbeidet her. Jeg tror det vil hjelpe mye å komme ut av depresjon. Får du nok søvn forresten? Lite søvn kan også føre til depersonalisering/derealisering/dissosiasjon.

Anonymkode: 097d3...62e

Ja, det gir jo veldig mening det du sier. Tror jeg skal prøve å ta dette opp med legen igjen. Er så frustrert av å ikke komme videre til utredning/henvisning fordi jeg er «for frisk»😞

Anonymkode: b50b6...463

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hvor lenge har du hatt det på denne måten da? For min del tok det jo ganske lang tid å komme ut av det verste (kanskje 6mnd) og nå fire år etter, er jeg jo fortsatt ikke frisk… men mye bedre. Og innimellom da og nå, har jeg hatt en lang god periode på 4 år i full jobb og studier ved siden av. Så om du ikke har hatt det så lenge, kan det kanskje hjelpe å gi deg selv tid og akseptere at det sansynligvis tar tid?

Anonymkode: b50b6...463

Jeg har hatt det sånn i ca 4-5 mnd,starta med stress/angstreaksjon og utslitt, og så bare voldsomt angst/overaktivering og sp gradvis mer depressivt og tankekjør og så mer gradvis denne depersonaliseringen og følelsen av å være gal/inni eget hodet og å ikke være seg selv og ikke noe følelser og frakobling og identitet osv. så akkurat denne frakoblibga har vart kanskje et par mnd men litt varierende i grad. Noe bedre nå men kommer sterkere innimellom og da henger jeg meg opp i d og da blir alt verre og håpløst og tankespiraler og angst. Håper medisinen får meg ut av akkurat det.

hva fikk deg bedre? Medisin?

Anonymkode: bbf7b...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hvor lenge har du hatt det på denne måten da? For min del tok det jo ganske lang tid å komme ut av det verste (kanskje 6mnd) og nå fire år etter, er jeg jo fortsatt ikke frisk… men mye bedre. Og innimellom da og nå, har jeg hatt en lang god periode på 4 år i full jobb og studier ved siden av. Så om du ikke har hatt det så lenge, kan det kanskje hjelpe å gi deg selv tid og akseptere at det sansynligvis tar tid?

Anonymkode: b50b6...463

Funker det å prøce å gjøre vanlige ting? Selv om det ikke føles ekte påkoblet eller at man føler noe? Tvinge sg inn i seg selv igjen? 

Anonymkode: bbf7b...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har hatt det sånn i ca 4-5 mnd,starta med stress/angstreaksjon og utslitt, og så bare voldsomt angst/overaktivering og sp gradvis mer depressivt og tankekjør og så mer gradvis denne depersonaliseringen og følelsen av å være gal/inni eget hodet og å ikke være seg selv og ikke noe følelser og frakobling og identitet osv. så akkurat denne frakoblibga har vart kanskje et par mnd men litt varierende i grad. Noe bedre nå men kommer sterkere innimellom og da henger jeg meg opp i d og da blir alt verre og håpløst og tankespiraler og angst. Håper medisinen får meg ut av akkurat det.

hva fikk deg bedre? Medisin?

Anonymkode: bbf7b...9e5

Jeg og hadde en lang periode i forkant med depresjon. Deretter ca 6 mnd hvor jeg følte meg rar og ikke som meg selv… kanskje hele greiene varte litt over et år😩 kom gradvis til meg selv uten spesielle tiltak ut over at jeg «måtte» gjøre vanlige ting og tvinge meg til å fungere på et vis for familiens skyld. Samboer vet fortsatt ikke omfanget av hvordan jeg hadde det…

Anonymkode: b50b6...463

[AnonymBruker]

Og jeg er også som sagt redd for å havne der igjen. Forstår veldig godt det du sier om å havne i en lei spiral…

Anonymkode: b50b6...463

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg og hadde en lang periode i forkant med depresjon. Deretter ca 6 mnd hvor jeg følte meg rar og ikke som meg selv… kanskje hele greiene varte litt over et år😩 kom gradvis til meg selv uten spesielle tiltak ut over at jeg «måtte» gjøre vanlige ting og tvinge meg til å fungere på et vis for familiens skyld. Samboer vet fortsatt ikke omfanget av hvordan jeg hadde det…

Anonymkode: b50b6...463

Da får jeg håpe jeg er på vei et sted…

Anonymkode: bbf7b...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg og hadde en lang periode i forkant med depresjon. Deretter ca 6 mnd hvor jeg følte meg rar og ikke som meg selv… kanskje hele greiene varte litt over et år😩 kom gradvis til meg selv uten spesielle tiltak ut over at jeg «måtte» gjøre vanlige ting og tvinge meg til å fungere på et vis for familiens skyld. Samboer vet fortsatt ikke omfanget av hvordan jeg hadde det…

Anonymkode: b50b6...463

Blir helt desperat av å ikke føle noe som helst for noe og blir livredd av det og av å ikke føle meg som meg, og klarer ikke konsentrer meg om noe. Får panikk av å tenke på at jeg ikke er meg og prøver intenst å mane det frem

jobber ikke nå og hele situasjonen og tilstanden opprettholder seg selv. Inhenting er normalt Er jo ikke istand til å jobbe og alt jeg prøver å gjør som jg tenker er normalt føles unormalt fordi jeg ikke er meg..  

håper lilevel man kan tvinge seg litt tilbake og med hjelp av antidepressiva.. 

Anonymkode: bbf7b...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Blir helt desperat av å ikke føle noe som helst for noe og blir livredd av det og av å ikke føle meg som meg, og klarer ikke konsentrer meg om noe. Får panikk av å tenke på at jeg ikke er meg og prøver intenst å mane det frem

jobber ikke nå og hele situasjonen og tilstanden opprettholder seg selv. Inhenting er normalt Er jo ikke istand til å jobbe og alt jeg prøver å gjør som jg tenker er normalt føles unormalt fordi jeg ikke er meg..  

håper lilevel man kan tvinge seg litt tilbake og med hjelp av antidepressiva.. 

Anonymkode: bbf7b...9e5

Forstår følelsen❤️

Anonymkode: b50b6...463

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Forstår følelsen❤️

Anonymkode: b50b6...463

Sånn du følte det og? Gir jo håp om at jeg kan komme ut av det selv om det føles umulig 

Anonymkode: bbf7b...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Sånn du følte det og? Gir jo håp om at jeg kan komme ut av det selv om det føles umulig 

Anonymkode: bbf7b...9e5

Ja, bare mye mer omfattende slik jeg leser hvordan du beskriver det. Kunne f. Eks glemme mine nærmeste (at jeg hadde en mamma f.eks og hvordan hun så ut)…

Anonymkode: b50b6...463

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja, bare mye mer omfattende slik jeg leser hvordan du beskriver det. Kunne f. Eks glemme mine nærmeste (at jeg hadde en mamma f.eks og hvordan hun så ut)…

Anonymkode: b50b6...463

Huff! 
jeg glemmer ikke det. Men har/har hatt problemer med å se for meg mine kjente og kjære på en måte. Og følte/føler ikke noe for dem/engasjerer meg i dem

Anonymkode: bbf7b...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Huff! 
jeg glemmer ikke det. Men har/har hatt problemer med å se for meg mine kjente og kjære på en måte. Og følte/føler ikke noe for dem/engasjerer meg i dem

Anonymkode: bbf7b...9e5

Kan ikke annet enn å håpe at både du og jeg blir bedre og at vi får den hjelpen vi trenger❤️

Anonymkode: b50b6...463

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan ikke annet enn å håpe at både du og jeg blir bedre og at vi får den hjelpen vi trenger❤️

Anonymkode: b50b6...463

Jeg tenker jo at når man ee på en smell og er deprimert osv så har man «nok» m seg selv, er i en slags overlevelsesmodus ig derfor ikke har «kapasitet» til annet/andre og. Så delvis derfor sikkert?

Anonymkode: bbf7b...9e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Kan ikke annet enn å håpe at både du og jeg blir bedre og at vi får den hjelpen vi trenger❤️

Anonymkode: b50b6...463

Men hadde ikke du blitt kvitt dette?

Anonymkode: bbf7b...9e5

[AnonymBruker]

Jeg som ikke er ts her men som har skrevet her om lignende. Skjønner ikke at den opplevelsen av å ikke vøre seg selv er depresjon/angst,for jeg kjenner den opplevelsen og det SKAPERA  angst:depressive tanker/panikk å føle dette…? Men er kanskje egentlig motsatt? At depresjonen/angsten ligger i bunn? 

Anonymkode: bbf7b...9e5