Psykose

[AnonymBruker]

Hei. Er for tiden sykemeldt grunnet moderat desperasjon og psykisk overbelastning over tid. For fire år siden opplevde jeg noe jegeravgift tenkt mye på nå i det siste og er redd for å ha ne der igjen da jeg kjenner igjen starten på episoden nå som den gang da. Iallefall, det jeg opplevde, var en voldsom uvirkelighetsfølelse av meg selv og verden rundt. Når jeg så meg i speilet, syns jeg ansiktet var annerledes. Huden føltes rar å ta på og tankene raste uten å egentlig ha kontroll på hva jeg tenkte og heller ikke alltid på det jeg sa. Kunne plutselig glemme hvordan mamma så ut eller hvem hun var eller stjel hadde en mamma. Jeg fikk heller ikke tak i egne tanker eller det som skjedde rundt meg. Jeg følte også at verden hadde et slags filter i form av at lydene var rare. Å løfte armer kunne også virke tyngre og å gå føltes nesten som å sveve. Jeg oppsøkte aldri hjelp, og etter noen mnd ble jeg mer «meg selv» igjen. Ansiktetble også gradvis mer normalt etter hvert som jeg ble bedre. Kan dette ha vært en psykose? Kan legge til at min søster har opplevd psykose flere ganger, så jeg er nok arvelig belastet. Nå er jeg så redd for å oppleve dette på ny. Hvordan forklare fastlege ang dette og hvilken hjelp kan jeg få? Har noen lignende opplevelser som meg? Eller gode råd om hvordan jeg bør gå frem og forklare dette for lege?

Anonymkode: b50b6...463

[AnonymBruker]

*Depresjon

Anonymkode: b50b6...463

[AnonymBruker]

Har opplevd/opplever noe lignende (men ikke fullt så omfattende), men kjenner meg igjfn i uvirkelighetsfølelse og det med egne tanker og følelser blant annet. Jeg har blitt sånn etter langvarig belastning og en smell.. har vært innlagt litt fordi jeg ble så desperat. Ingen av legene psykiaterne eller psykologene eller andre jeg har prata med sier det er psykose, de sier det de depresjon og angst som gir disse symptomene.  Jeg selv var redd det var psykotisk men de er veldig tydelig på at jeg ikke er psykotisk enda jeg forteller om og bekymrer meg veldig for disse opplevelsene. De sier blant annet at om det var psykose hadde jeg ikke hatt den selvinnsikten 

 

utover det kan jeg ikke svare deg. Men er nysgjerrig på hvor lenge du følte seg slik og hva som var årsaken den gangen? Og hvordan du ble deg selv igjeb?

Anonymkode: bbf7b...9e5

[AnonymBruker]

Takk for svar og takk for deling av erfaring🥰 første gang dette startet, var i forbindelse med en stor påkjenning i forhold til å åpne opp og dele mine dypeste traumer ( seksuelt misbrukt av nabo som liten) med min samboer. Før dette, var dette noe jeg selv hadde levd med og delvis fortrengt i over 20 år. Det tok egentlig ganske lang tid ( kanskje 6mnd) før jeg ble bedre. Likevel var jeg ikke like ille konstant. Kunne ha noen dager hvor jeg fungerte bedre. Fungerte og så «bra» at jeg holdt hverdagen gående og gikk på jobb etter ferien( som var da alt startet). Men likevel kjenner jeg igjen at noen av de samme symptomene sniker seg innpå meg nå. Vet du hva som gjør at du har det på denne måten? ❤️

Anonymkode: b50b6...463

[AnonymBruker]

Beklager, ser nå at du sier det er pga depresjon❤️ det kan jo i tilfelle og stemme med egen diagnose. Likevel har jeg aldri hørt om andre som har opplevd depresjon på samme måte som meg. Så tusen takk for at du deler❤️

Anonymkode: b50b6...463

[Capazitet]

Muligens ein form for dissosiering?

[AnonymBruker]

Hva er dissosiering?

Anonymkode: b50b6...463

[Fountaine]

Du burde begynne med noe medisiner, f.eks antidepressiva. Hvis du opplever psykose igjen burde du også ta antipsykotisk. Har du tatt medisiner for psyken før?

[AnonymBruker]

Tar medisiner for depresjon…men er det psykose jeg har opplevd?

Anonymkode: b50b6...463

[Fountaine]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tar medisiner for depresjon…men er det psykose jeg har opplevd?

Anonymkode: b50b6...463

Det kan høres ut som det, men det er ikke sikkert. Kan være dissosiering. Du burde ta det opp med psykiater.

[AnonymBruker]

Takk for svar❤️ har tatt opp med lege at jeg ønsker henvisning til dps. Får til svar at jeg ikke er syk nok da de har lange ventelister…

Anonymkode: b50b6...463

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Beklager, ser nå at du sier det er pga depresjon❤️ det kan jo i tilfelle og stemme med egen diagnose. Likevel har jeg aldri hørt om andre som har opplevd depresjon på samme måte som meg. Så tusen takk for at du deler❤️

Anonymkode: b50b6...463

Jeg sliter med å forstå at det er depresjon/angst, men er nå de de sier så prøver å tro på det, er veldig ekkelt. 
Har fått det slik ganske plutselig for noen mnd siden, da ble det for mye bare/ stress over tid, emosjonell belastning, overbelastning rett pg slett antagelig/ ble utslitt, og reaksjonen på det kom i form av masse jeg ikke skjønte eller skjønner enda; vill panikk og overaktivering og fysiske symptom, ble gående i dette lenge uten funksjon og jeg tror hele denne opplevelsen ble traumatisk og så balla det på seg og forverret seg selv og så kom denne uvirkelighetsfølelsen mer og mer og nå føler keg meg omtrent separert fra egen identitet. Sikkert en slags forsvarsmekanisme i psyken for å beskytte seg fra at ting er for tøft å stå i? Og fungerer dårlig kognitivt og mentslt. Visste ikke at det var sånn detc var å ha depresjon og angst.

går på antidep nå uten stor virkning foreløpig, men håper denne følelsen vil gå over slik at jeg kan jobbe med tankene for slik det er nå så er jeg bsre denne tilstanden, og ikke meg med live tanker på en måte. 

Anonymkode: bbf7b...9e5

[AnonymBruker]

Fountaine skrev (2 minutter siden):

Det kan høres ut som det, men det er ikke sikkert. Kan være dissosiering. Du burde ta det opp med psykiater.

Jeg er ikke ts men hvordan vet man forskjell på dissosiering og psykose?

De jeg har snakka med av psykiater og leger og psykologer sier jeg ikke er psykotisk fordi har ikke realitetsbrist siden er så klar over uvirkelighetsfølelsen blant annet, og sier det bare dr vanlige symptom på depresjon og kraftig angst. 

Anonymkode: bbf7b...9e5

[Fountaine]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg sliter med å forstå at det er depresjon/angst, men er nå de de sier så prøver å tro på det, er veldig ekkelt. 
Har fått det slik ganske plutselig for noen mnd siden, da ble det for mye bare/ stress over tid, emosjonell belastning, overbelastning rett pg slett antagelig/ ble utslitt, og reaksjonen på det kom i form av masse jeg ikke skjønte eller skjønner enda; vill panikk og overaktivering og fysiske symptom, ble gående i dette lenge uten funksjon og jeg tror hele denne opplevelsen ble traumatisk og så balla det på seg og forverret seg selv og så kom denne uvirkelighetsfølelsen mer og mer og nå føler keg meg omtrent separert fra egen identitet. Sikkert en slags forsvarsmekanisme i psyken for å beskytte seg fra at ting er for tøft å stå i? Og fungerer dårlig kognitivt og mentslt. Visste ikke at det var sånn detc var å ha depresjon og angst.

går på antidep nå uten stor virkning foreløpig, men håper denne følelsen vil gå over slik at jeg kan jobbe med tankene for slik det er nå så er jeg bsre denne tilstanden, og ikke meg med live tanker på en måte. 

Anonymkode: bbf7b...9e5

Noen AD er mer potente enn andre. Du burde prøve en annen AD hvis du har liten effekt, det kan være stor forskjell på de ulike preparatene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg sliter med å forstå at det er depresjon/angst, men er nå de de sier så prøver å tro på det, er veldig ekkelt. 
Har fått det slik ganske plutselig for noen mnd siden, da ble det for mye bare/ stress over tid, emosjonell belastning, overbelastning rett pg slett antagelig/ ble utslitt, og reaksjonen på det kom i form av masse jeg ikke skjønte eller skjønner enda; vill panikk og overaktivering og fysiske symptom, ble gående i dette lenge uten funksjon og jeg tror hele denne opplevelsen ble traumatisk og så balla det på seg og forverret seg selv og så kom denne uvirkelighetsfølelsen mer og mer og nå føler keg meg omtrent separert fra egen identitet. Sikkert en slags forsvarsmekanisme i psyken for å beskytte seg fra at ting er for tøft å stå i? Og fungerer dårlig kognitivt og mentslt. Visste ikke at det var sånn detc var å ha depresjon og angst.

går på antidep nå uten stor virkning foreløpig, men håper denne følelsen vil gå over slik at jeg kan jobbe med tankene for slik det er nå så er jeg bsre denne tilstanden, og ikke meg med live tanker på en måte. 

Anonymkode: bbf7b...9e5

Dette kan jeg kjenne meg igjen i 100%. Kan ikke annet enn å sende gode tanker til deg og håpe at du klarer å komme tilbake til deg selv❤️ men vet altfor godt hvor vondt du har det nå, så klem til deg❤️

Anonymkode: b50b6...463

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd lignende. Ekstrem dissosiasjon, kombinert med andre ting (dagdrømming til det punktet hvor jeg slet med å huske om ting faktisk hadde skjedd eller om det var noe jeg hadde dagdrømt), søvnforstyrrelser i form av søv paralyse, sansehallusinasjoner ved innsoving og oppvåkning, søvngåing etc. 

Jeg følte meg gal, men det var depresjonen som lå i grunnen av det. Jeg har hatt kronisk depresjon fra jeg var barn, og i perioder med enormt press, fikk jeg også dissosiasjon i forskjellige grader. Nå de siste årene har jeg ikke hatt depresjon fordi jeg fikk ordnet med en grad av uføre og derfor kan passe bedre på at jeg ikke blir utmattet (som leder til depresjon). 

Ta vare på deg selv, Ts. Ikke press deg selv til bristepunktet. Legg vekk ting som ikke er viktig. Prioriter egentid, hobbier eller hva det nå er som gir deg energi og en dose dopamin. 

Anonymkode: b57cf...278

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har opplevd lignende. Ekstrem dissosiasjon, kombinert med andre ting (dagdrømming til det punktet hvor jeg slet med å huske om ting faktisk hadde skjedd eller om det var noe jeg hadde dagdrømt), søvnforstyrrelser i form av søv paralyse, sansehallusinasjoner ved innsoving og oppvåkning, søvngåing etc. 

Jeg følte meg gal, men det var depresjonen som lå i grunnen av det. Jeg har hatt kronisk depresjon fra jeg var barn, og i perioder med enormt press, fikk jeg også dissosiasjon i forskjellige grader. Nå de siste årene har jeg ikke hatt depresjon fordi jeg fikk ordnet med en grad av uføre og derfor kan passe bedre på at jeg ikke blir utmattet (som leder til depresjon). 

Ta vare på deg selv, Ts. Ikke press deg selv til bristepunktet. Legg vekk ting som ikke er viktig. Prioriter egentid, hobbier eller hva det nå er som gir deg energi og en dose dopamin. 

Anonymkode: b57cf...278

Tusen takk for at du deler❤️ kan kjenne meg igjen i mye av det du opplevde. Skal ta opp dette med lege igjen. Veldig godt å vite at jeg ikke er alene, selv om jeg ikke unner noen andre å ha det på denne måten❤️

Anonymkode: b50b6...463

[AnonymBruker]

Fountaine skrev (4 minutter siden):

Noen AD er mer potente enn andre. Du burde prøve en annen AD hvis du har liten effekt, det kan være stor forskjell på de ulike preparatene.

Har bare tatt det i ti dager.. prøver remeron nå etter mislykka forsøk med ssri som fyra angsten helt vilt mye verre.  Fått denne behandling fra sykehus og er bedre enn jg var, men har ikke begynt å føle meg som meg selv enda osv

Anonymkode: bbf7b...9e5

[Fountaine]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har bare tatt det i ti dager.. prøver remeron nå etter mislykka forsøk med ssri som fyra angsten helt vilt mye verre.  Fått denne behandling fra sykehus og er bedre enn jg var, men har ikke begynt å føle meg som meg selv enda osv

Anonymkode: bbf7b...9e5

Er rart at SSRI gjorde angsten verre. Det skal egentlig dempe angst. SNRI er også et alternativ da det påvirker to reseptorer.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har bare tatt det i ti dager.. prøver remeron nå etter mislykka forsøk med ssri som fyra angsten helt vilt mye verre.  Fått denne behandling fra sykehus og er bedre enn jg var, men har ikke begynt å føle meg som meg selv enda osv

Anonymkode: bbf7b...9e5

Jeg fikk ikke medisiner første gang dette skjedde, men klarte likevel gradvis å komme litt til meg selv. Men om medisiner kan hjelpe, så håper jeg du finner noen som virker for deg❤️Denne gange fikk jeg ssri. Merker ikke så mye til at de hjelper enda, men trapper fortsatt opp…

Anonymkode: b50b6...463