AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2023 #1 Skrevet 26. oktober 2023 Jeg har i en del år fått høre av min nærmeste familie at de er sikker på at jeg har det som tidligere ble kalt for ADD. Selv har jeg ledd litt av det, og ment at så lenge jeg har det fint med meg selv, spiller det ikke noen rolle hvilken diagnose jeg evt har. Men jeg har også skjønt at en del av mine hverdagslige utfordringer som glemsomhet, ikke klare å holde fokus i samtaler, aldri klare å fullføre en oppgave før jeg startet ny osv, har en grunn. Jeg har rett og slett alle symptomer på det som tidligere ble kaldt ADD. Vi har flere i familien som har fått diagnosen ADHD. Jeg har god utdanning, god jobb og klarer meg godt økonomisk. Mine barn er blitt voksne. Jeg ser derfor ingen hensikt i å bli utredet nå I godt voksen alder. Det jeg ønsker er tips fra andre som har denne diagnosen om hvordan man håndterer hverdagen på best mulig måte. F.eks kosthold, meditering osv. Anonymkode: f9641...337 1 4
Fionas Skrevet 26. oktober 2023 #2 Skrevet 26. oktober 2023 Ha en veske som inneholder avtalebok. Skriv opp med engang. Faste ryddetider, rydde overfladisk ikke hive ut av alle skuffer. Mer tid til avslapping 1 2
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2023 #3 Skrevet 26. oktober 2023 Mye trening, gjerne ute i naturen funker bedre enn noen medisin! Anonymkode: 11ca2...195 3
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2023 #4 Skrevet 26. oktober 2023 Når funksjonsnivået er såpass godt så får du vel ikke utredning uansett. Om du ikke vil gå privat da men hvorfor? Funksjonsnivå er vel en del av diagnosekriterier så mulig du har symptomer men ikke er nok påvirket av det? Anonymkode: 64ab2...7d6 3
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2023 #5 Skrevet 26. oktober 2023 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg har i en del år fått høre av min nærmeste familie at de er sikker på at jeg har det som tidligere ble kalt for ADD. Selv har jeg ledd litt av det, og ment at så lenge jeg har det fint med meg selv, spiller det ikke noen rolle hvilken diagnose jeg evt har. Men jeg har også skjønt at en del av mine hverdagslige utfordringer som glemsomhet, ikke klare å holde fokus i samtaler, aldri klare å fullføre en oppgave før jeg startet ny osv, har en grunn. Jeg har rett og slett alle symptomer på det som tidligere ble kaldt ADD. Vi har flere i familien som har fått diagnosen ADHD. Jeg har god utdanning, god jobb og klarer meg godt økonomisk. Mine barn er blitt voksne. Jeg ser derfor ingen hensikt i å bli utredet nå I godt voksen alder. Det jeg ønsker er tips fra andre som har denne diagnosen om hvordan man håndterer hverdagen på best mulig måte. F.eks kosthold, meditering osv. Anonymkode: f9641...337 Du trenger ikke å få diagnosen om der ikke er noen god grunn til det. Skulle du bli dårlig av det og trenge medisiner må du utredes. Ikke uvanlig at det behovet melder seg med alderen. Jeg har blitt forespeilet utredning i mange år. Men som jeg har sagt, jeg lever greit med det, og jeg har resuser som jeg kan utnytte pga det. Nå er jeg snart 50, og nå begynner det å bli problematisk, så jeg skal utredes til uken Anonymkode: ac130...fb7 1
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2023 #6 Skrevet 26. oktober 2023 2 hours ago, AnonymBruker said: Jeg har i en del år fått høre av min nærmeste familie at de er sikker på at jeg har det som tidligere ble kalt for ADD. Selv har jeg ledd litt av det, og ment at så lenge jeg har det fint med meg selv, spiller det ikke noen rolle hvilken diagnose jeg evt har. Men jeg har også skjønt at en del av mine hverdagslige utfordringer som glemsomhet, ikke klare å holde fokus i samtaler, aldri klare å fullføre en oppgave før jeg startet ny osv, har en grunn. Jeg har rett og slett alle symptomer på det som tidligere ble kaldt ADD. Vi har flere i familien som har fått diagnosen ADHD. Jeg har god utdanning, god jobb og klarer meg godt økonomisk. Mine barn er blitt voksne. Jeg ser derfor ingen hensikt i å bli utredet nå I godt voksen alder. Det jeg ønsker er tips fra andre som har denne diagnosen om hvordan man håndterer hverdagen på best mulig måte. F.eks kosthold, meditering osv. Anonymkode: f9641...337 Utredning bør du absolutt vurdere om du har en sterk mistanke. Ingen kan hjelpe deg bedre enn en psykiater. Medisiner virker også godt på de fleste. Jeg ble utreda i fjor, 35 år gammel, mener selv at jeg har klart å stelle livet fint til for meg selv og har to barn. Jeg slet også med samme som deg, glemte avtaler, klarte ikke å fullføre oppgaver,falt ut av samtaler,drømte meg bort, glemte stadig hvor jeg la ting,lette alltid etter noe, tok meg gjerne 10 forsøk å klare å gå hjemmefra fordi jeg alltid glemte noe, minimum 2-3 forsøk på handling før jeg hadde fått med meg alle varene jeg trengte og også fått med meg et betalingsmiddel 😅. Jeg har slitt sosialt, slitt med impulsivitet, slitt med energi og trodd i lang tid jeg var deprimert. Utredning vat ikke veldig enkelt å få til og ventetiden var lang,men det var absolutt verdt det. Og den følelsen når diagnosen ble satt er ubeskrivelig, endelig kunne jeg forstå meg selv, se tilbake på livet i et helt nytt lys, og ikke minst få riktig hjelp. Jeg får medisiner for adhd og disse har hjulpet både på konsentrasjon, oppmerksomhet,drivkraft,utholdenhet og mye mer, jeg har en i dag en indre ro jeg ikke har kjent før, et brukbart og ryddig system hjemme og ikke bare system i rotet. Jeg angrer ikke på at jeg ble utrede og vil absolutt anbefale deg å be legen din om henvisning Anonymkode: 8bead...e40 2
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2023 #7 Skrevet 26. oktober 2023 Mitt beste råd er rutiner og en god kalender med to do-funksjon og varsling. Trening og meditering er lurt ja. Og normalt kosthold med faste måltider. Det er ingenting galt i selvdiagnostisering. Utredning er bra om du får utfordringer og behøver behandling. Jeg har diagnostisert adhd og bruker ikke medisin. Jeg har alltid visst at jeg hadde diagnosen - som jeg fikk da jeg var 45 år. Og når du blir pratet til se ned i gulvet. Skal du holde øyekontakt er det vanskelig å få med seg hva som blir sakt. Det synes jeg. Og nyt hyperfokus! Anonymkode: 16499...95c 1
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2023 #8 Skrevet 26. oktober 2023 Det går bra i perioder, men nå sliter jeg skikkelig. Jeg går ikke på medisiner (3 år siden jeg sluttet på medisiner). Jeg har fungert veldig bra frem til den jobben jeg sitter i nå. Det er på jobbfronten jeg merker at det er mer kaos. Høye krav, mye som skal gjøres på engang. Ledelsen som ikke har struktur eller er tydelige og det er mye endringer. Vet liksom ikke hva som venter meg i neste uke. Er det ny periode med oppsigelser eller permitteringer? Eller får vi en nyansatt som vi får vite om dagen før. Jeg kan bli hyperfokusert hvis jeg kan få sitte alene og uten avbrytelser og jeg er da utrolig effektive. Men har en leder som bestemte seg at vi skulle sitte i landskap for å se hverandre litt mer i inn øynene og det ville være så bra for teamet. Etter dette, så har jeg slitt så mye mer. Henger bakpå med absolutt alt og virkelig hater jobben min for øyeblikket pga stadige avbrytelser I privatlivet mitt, så har jeg det fint og fungerer fint. Lever i et stabilt ekteskap med en forståelsesfull og tålmodig mann Anonymkode: e3c77...31e 1
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2023 #9 Skrevet 26. oktober 2023 AnonymBruker skrev (5 timer siden): Det går bra i perioder, men nå sliter jeg skikkelig. Jeg går ikke på medisiner (3 år siden jeg sluttet på medisiner). Jeg har fungert veldig bra frem til den jobben jeg sitter i nå. Det er på jobbfronten jeg merker at det er mer kaos. Høye krav, mye som skal gjøres på engang. Ledelsen som ikke har struktur eller er tydelige og det er mye endringer. Vet liksom ikke hva som venter meg i neste uke. Er det ny periode med oppsigelser eller permitteringer? Eller får vi en nyansatt som vi får vite om dagen før. Jeg kan bli hyperfokusert hvis jeg kan få sitte alene og uten avbrytelser og jeg er da utrolig effektive. Men har en leder som bestemte seg at vi skulle sitte i landskap for å se hverandre litt mer i inn øynene og det ville være så bra for teamet. Etter dette, så har jeg slitt så mye mer. Henger bakpå med absolutt alt og virkelig hater jobben min for øyeblikket pga stadige avbrytelser I privatlivet mitt, så har jeg det fint og fungerer fint. Lever i et stabilt ekteskap med en forståelsesfull og tålmodig mann Anonymkode: e3c77...31e Heisann, Jeg har adhd og jobber også på et sted det ledelsen er uklar på planlegging. Jeg merker jeg blir sliten og ufokusert når jeg ikke vet hva som venter meg neste uke, og om den deadlinen gjelder, og hva den inneholder. Uklare behov og forventninger er også vanskelig. Det beste jeg kan få er en liste. Kansje du kan høre med jobben om ledelsen kan bli litt bedre på planlegging og struktur. Anonymkode: 54572...605
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2023 #10 Skrevet 26. oktober 2023 AnonymBruker skrev (10 timer siden): Jeg har i en del år fått høre av min nærmeste familie at de er sikker på at jeg har det som tidligere ble kalt for ADD. Selv har jeg ledd litt av det, og ment at så lenge jeg har det fint med meg selv, spiller det ikke noen rolle hvilken diagnose jeg evt har. Men jeg har også skjønt at en del av mine hverdagslige utfordringer som glemsomhet, ikke klare å holde fokus i samtaler, aldri klare å fullføre en oppgave før jeg startet ny osv, har en grunn. Jeg har rett og slett alle symptomer på det som tidligere ble kaldt ADD. Vi har flere i familien som har fått diagnosen ADHD. Jeg har god utdanning, god jobb og klarer meg godt økonomisk. Mine barn er blitt voksne. Jeg ser derfor ingen hensikt i å bli utredet nå I godt voksen alder. Det jeg ønsker er tips fra andre som har denne diagnosen om hvordan man håndterer hverdagen på best mulig måte. F.eks kosthold, meditering osv. Anonymkode: f9641...337 Jeg er voksen, har barn, utdanning og fast jobb jeg har klart å holde på i mange år. Egentlig har jeg det bra, sånn sett. Fikk nettopp adhd-diagnose sammen med en annen diagnose, og fra å føle meg egentlig ganske mislykket føler jeg nå at jeg er veldig vellykket som har fått til alt dette til tross for at jeg har levd med en uoppdaget adhd-diagnose. Har liksom alltid følt meg mislykket som ikke får til alt det andre klarer. Jeg har som sagt nettopp fått diagnosene, og trenger å lære hvordan og hva jeg kan gjøre for å gjøre hverdagen lettere å gjennomføre. Jeg blir utbrent innimellom, og føler jeg er på kanten av et stup. Det stupet har jeg fallt ned i flere ganger, har vært sykemeldt i flere år (først 100% og så 50% sykemelding). Og det er det jeg vil unngå nå. Så jeg har vel egentlig ikke noe godt svar til deg, men takk for at du opprettet en slik tråd, håper du får mange gode svar Anonymkode: 65508...7cb 2
lillevill Skrevet 26. oktober 2023 #11 Skrevet 26. oktober 2023 Vel om man deler tips her så sliter adhd folk med arbeidshukommelsen. Så ta notater av alt. loggfør alt i livet. Det tar bort mye stress.
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2023 #12 Skrevet 26. oktober 2023 Unngå åpent kontorlandskap med livet som innsats og skriv ned ALT du må huske. Anonymkode: 94569...742
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2023 #13 Skrevet 26. oktober 2023 Mestret det bra i ungdommen, med 2 timers trening om dagen. Nå er jeg i 30 årene og har ekstremt dårlig hukommelse og oppmerksomhet. Mentalt utslitt daglig. Blir å starte på medisiner snart og tenker jeg ikke mestrer livet lengre. Anonymkode: 949fc...422 1
Majer Skrevet 26. oktober 2023 #14 Skrevet 26. oktober 2023 Har hørt at de som trenger det ofte tar en kapsel med en del mg om morgenen og evt en tablett med langt færre mg senere på dagen for å slippe en "down", men det er ikke relevant for deg som ikke trenger medisiner. Kondisjonstrening og skrive det du klarer å se på i ettertid. Jeg skriver ettertid, for det er vel en kjensgjerning at mange med ADD prøver å skrive i almanakk, men roter den bort eller lar være å lese i den. Bruk det som fungerer enten det er et tankekart på veggen hjemme eller en alarm med tekst på mobilen som ringer til et fast tidspunkt hver dag. Om du ikke vet hvor du legger ting kan en fast rotehaug være bedre enn mange ulike plasser til de ulike tingene. Tilslutt vil jeg nevne det med arvelighet. Tenk at ungene dine også kan ha arvet det og tilrettelegg deretter.
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2023 #15 Skrevet 26. oktober 2023 AnonymBruker skrev (15 timer siden): Utredning bør du absolutt vurdere om du har en sterk mistanke. Ingen kan hjelpe deg bedre enn en psykiater. Medisiner virker også godt på de fleste. Jeg ble utreda i fjor, 35 år gammel, mener selv at jeg har klart å stelle livet fint til for meg selv og har to barn. Jeg slet også med samme som deg, glemte avtaler, klarte ikke å fullføre oppgaver,falt ut av samtaler,drømte meg bort, glemte stadig hvor jeg la ting,lette alltid etter noe, tok meg gjerne 10 forsøk å klare å gå hjemmefra fordi jeg alltid glemte noe, minimum 2-3 forsøk på handling før jeg hadde fått med meg alle varene jeg trengte og også fått med meg et betalingsmiddel 😅. Jeg har slitt sosialt, slitt med impulsivitet, slitt med energi og trodd i lang tid jeg var deprimert. Utredning vat ikke veldig enkelt å få til og ventetiden var lang,men det var absolutt verdt det. Og den følelsen når diagnosen ble satt er ubeskrivelig, endelig kunne jeg forstå meg selv, se tilbake på livet i et helt nytt lys, og ikke minst få riktig hjelp. Jeg får medisiner for adhd og disse har hjulpet både på konsentrasjon, oppmerksomhet,drivkraft,utholdenhet og mye mer, jeg har en i dag en indre ro jeg ikke har kjent før, et brukbart og ryddig system hjemme og ikke bare system i rotet. Jeg angrer ikke på at jeg ble utrede og vil absolutt anbefale deg å be legen din om henvisning Anonymkode: 8bead...e40 Det er akkurat slik jeg har det. Føler ofte at det er fullstendig kaos i hodet. Glemmer alt mulig. Har de siste årene til tider tenkt at jeg har begynnende demens🙈 Klarer skjelden å avslutte ting jeg holder på med. Har hatt mange forhold, og ofte med menn som ikke har vært særlig snill. I de tilfellene mine partnere har vært greie, går jeg fort lei. Vi har en del i familien med ADHD. Ett av mine barn har nylig fått diagnosen. Hun er ganske lik meg, men tilsynelatende mer organiser enn meg. Også hun har god utdanning. Det jeg sliter mest med i dag, er det sosiale. Jeg klarer ofte ikke henge med i en samtale. Det virker som at det kun dersom det er et interessant tema det snakkes om, da klarer jeg det. Mulig også derfor jeg har klart å få meg en god utdanning. Utad ser det ut som jeg har klart meg veldig bra. Men kjenner jeg er sliten av å ha det slik. Derfor mulig jeg gjør som deg, og forsøker å få tilen utredning. Ts Anonymkode: f9641...337
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2023 #16 Skrevet 26. oktober 2023 Majer skrev (33 minutter siden): Har hørt at de som trenger det ofte tar en kapsel med en del mg om morgenen og evt en tablett med langt færre mg senere på dagen for å slippe en "down", men det er ikke relevant for deg som ikke trenger medisiner. Kondisjonstrening og skrive det du klarer å se på i ettertid. Jeg skriver ettertid, for det er vel en kjensgjerning at mange med ADD prøver å skrive i almanakk, men roter den bort eller lar være å lese i den. Bruk det som fungerer enten det er et tankekart på veggen hjemme eller en alarm med tekst på mobilen som ringer til et fast tidspunkt hver dag. Om du ikke vet hvor du legger ting kan en fast rotehaug være bedre enn mange ulike plasser til de ulike tingene. Tilslutt vil jeg nevne det med arvelighet. Tenk at ungene dine også kan ha arvet det og tilrettelegg deretter. Takk for gode råd. Almanakker har jeg hatt, men problemet er at jeg ofte glemmer de av. Bruker telefonen nå, og det fungerer bedre. Når det gjelder arvelighet, har ett av barna mine fått diagnosen. Men vi mistenker sterkt at et av de andre også har det. Mine barn er blitt voksne nå. Også flere av mine tantebarn har fått diagnosen, samt et av mine søsken. Ts Anonymkode: f9641...337 1
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2023 #17 Skrevet 26. oktober 2023 AnonymBruker skrev (7 timer siden): Jeg er voksen, har barn, utdanning og fast jobb jeg har klart å holde på i mange år. Egentlig har jeg det bra, sånn sett. Fikk nettopp adhd-diagnose sammen med en annen diagnose, og fra å føle meg egentlig ganske mislykket føler jeg nå at jeg er veldig vellykket som har fått til alt dette til tross for at jeg har levd med en uoppdaget adhd-diagnose. Har liksom alltid følt meg mislykket som ikke får til alt det andre klarer. Jeg har som sagt nettopp fått diagnosene, og trenger å lære hvordan og hva jeg kan gjøre for å gjøre hverdagen lettere å gjennomføre. Jeg blir utbrent innimellom, og føler jeg er på kanten av et stup. Det stupet har jeg fallt ned i flere ganger, har vært sykemeldt i flere år (først 100% og så 50% sykemelding). Og det er det jeg vil unngå nå. Så jeg har vel egentlig ikke noe godt svar til deg, men takk for at du opprettet en slik tråd, håper du får mange gode svar Anonymkode: 65508...7cb Hvordan gikk du frem for å få diagnose? Ts Anonymkode: f9641...337
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2023 #18 Skrevet 26. oktober 2023 AnonymBruker skrev (18 minutter siden): Hvordan gikk du frem for å få diagnose? Ts Anonymkode: f9641...337 Du skal være veldig hardt preget i hverdagen for å utredning med mindre du er villig til å betale av egen lomme. Anonymkode: 36b95...4e3
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2023 #19 Skrevet 26. oktober 2023 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Jeg er voksen, har barn, utdanning og fast jobb jeg har klart å holde på i mange år. Egentlig har jeg det bra, sånn sett. Fikk nettopp adhd-diagnose sammen med en annen diagnose, og fra å føle meg egentlig ganske mislykket føler jeg nå at jeg er veldig vellykket som har fått til alt dette til tross for at jeg har levd med en uoppdaget adhd-diagnose. Har liksom alltid følt meg mislykket som ikke får til alt det andre klarer. Jeg har som sagt nettopp fått diagnosene, og trenger å lære hvordan og hva jeg kan gjøre for å gjøre hverdagen lettere å gjennomføre. Jeg blir utbrent innimellom, og føler jeg er på kanten av et stup. Det stupet har jeg fallt ned i flere ganger, har vært sykemeldt i flere år (først 100% og så 50% sykemelding). Og det er det jeg vil unngå nå. Så jeg har vel egentlig ikke noe godt svar til deg, men takk for at du opprettet en slik tråd, håper du får mange gode svar Anonymkode: 65508...7cb Autisme? Anonymkode: 32292...4cf
AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2023 #20 Skrevet 26. oktober 2023 18 hours ago, AnonymBruker said: Jeg har i en del år fått høre av min nærmeste familie at de er sikker på at jeg har det som tidligere ble kalt for ADD. Selv har jeg ledd litt av det, og ment at så lenge jeg har det fint med meg selv, spiller det ikke noen rolle hvilken diagnose jeg evt har. Men jeg har også skjønt at en del av mine hverdagslige utfordringer som glemsomhet, ikke klare å holde fokus i samtaler, aldri klare å fullføre en oppgave før jeg startet ny osv, har en grunn. Jeg har rett og slett alle symptomer på det som tidligere ble kaldt ADD. Vi har flere i familien som har fått diagnosen ADHD. Jeg har god utdanning, god jobb og klarer meg godt økonomisk. Mine barn er blitt voksne. Jeg ser derfor ingen hensikt i å bli utredet nå I godt voksen alder. Det jeg ønsker er tips fra andre som har denne diagnosen om hvordan man håndterer hverdagen på best mulig måte. F.eks kosthold, meditering osv. Anonymkode: f9641...337 ADD er en tulle-diagnose. ADHD er en reel diagnose (men som desverre blir misbrukt og gitt til altfor mange som ikke har det), ADD er bare noe som er funnet opp for fordi helsepersonell må på død og liv stappe deg inn i en bås. Stemple diagnose, og gå videre til neste pasient. Slik behandler vi i Norge Anonymkode: 36df1...eac
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå