Har ei venninne som aldri invitere meg tilbake.

[AnonymBruker]

En lang historie kort...vi har vært venner i litt over ett år, til nå er det alltid jeg som lurer på om hun vil finne på noe eller på besøk. Og det er heller ikke ofte max en gang i måneden. Hva tror dere grunnen kan være?

Anonymkode: 450ed...797

[Gjest Heidi Høst]

Kanskje hun synes en gang i måneden er ganske ofte, så du alltid "rekker" å invitere først?

[AnonymBruker]

Om dere har kjent hverandre i ett år, og møttes max en gang i måneden, på ditt initiativ - da bør du nok justere ned forventningene dine kraftig.

Dette er et bekjentskap, ikke en venn.

 

Anonymkode: f50fe...0ea

[AnonymBruker]

Og da spør jeg,  hvordan skal man bli kjent om man aldri møtes?

Anonymkode: 450ed...797

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Og da spør jeg,  hvordan skal man bli kjent om man aldri møtes?

Anonymkode: 450ed...797

Det kan du spørre om - men realiteten er jo om denne personen aldri tar initiativ selv, og deres møtes så sjeldent som max en gang i måneden, så er hn nok ikke spesielt interessert i å bli bedre kjent eller bygge noe vennskap.

Og det er helt greit.

Ikke alle en møter på sin vei i livet vil det bli dype vennskap av. Det har verdi å ha en bekjentskapskrets også, flere mennesker i livet sitt, selv om en ikke er like nær alle

Og noen vennskap utvikler seg veldig sakte.

Jeg har personer i livet mitt nå, som jeg regner som gode venner. Men de fleste 2-3-4 første årene møttes vi kun sporadisk og svært sjeldent. I forbindelse med en forening vi var med i. 

Men over tid ble vi likevel kjent, og har opplevd en del ting sammen.

Ikke stress med det? Om dere har det hyggelig sammen når dere møtes kan du jo fortsette å ta kontakt innimellom. Kanskje blir det et vennskap etterhvert?

Ville samtidig brukt tid på å komme meg ut og treffe andre mennesker, bygge flere bekjentskap, delta på noe?

 

Anonymkode: f50fe...0ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan du spørre om - men realiteten er jo om denne personen aldri tar initiativ selv, og deres møtes så sjeldent som max en gang i måneden, så er hn nok ikke spesielt interessert i å bli bedre kjent eller bygge noe vennskap.

Og det er helt greit.

Ikke alle en møter på sin vei i livet vil det bli dype vennskap av. Det har verdi å ha en bekjentskapskrets også, flere mennesker i livet sitt, selv om en ikke er like nær alle

Og noen vennskap utvikler seg veldig sakte.

Jeg har personer i livet mitt nå, som jeg regner som gode venner. Men de fleste 2-3-4 første årene møttes vi kun sporadisk og svært sjeldent. I forbindelse med en forening vi var med i. 

Men over tid ble vi likevel kjent, og har opplevd en del ting sammen.

Ikke stress med det? Om dere har det hyggelig sammen når dere møtes kan du jo fortsette å ta kontakt innimellom. Kanskje blir det et vennskap etterhvert?

Ville samtidig brukt tid på å komme meg ut og treffe andre mennesker, bygge flere bekjentskap, delta på noe?

 

Anonymkode: f50fe...0ea

Hvor mange år tar det fra å gå fra bekjent til venner da?

Anonymkode: 450ed...797

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

En lang historie kort...vi har vært venner i litt over ett år, til nå er det alltid jeg som lurer på om hun vil finne på noe eller på besøk. Og det er heller ikke ofte max en gang i måneden. Hva tror dere grunnen kan være?

Anonymkode: 450ed...797

Enten så er hun ikke interessert i å pleie noe vennskap med deg, eller så kan det være at hun sliter med noe du ikke vet, hun kan være travel, eller rett og slett en person som ikke har noe behov for å sosialisere så ofte.

Anonymkode: 9be18...b93

[Luckiness]

Hvor gamle er dere og hvor er dere i livene deres? Dette påvirker fort hva en kan forvente av hyppighet og initiativ ofte.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Og da spør jeg,  hvordan skal man bli kjent om man aldri møtes?

Anonymkode: 450ed...797

Men det er jo ikke du, ts, som bestemmer om dere to skal bli kjent. Eller om deres bekjentskap skal gli over i vennskap. Eller om et vennskap må bestå av flere treff enn en gang i måneden.

Du kan bestemme deg for at du ønsker å bli kjent. At du ønsker et vennskap. At du ønsker å treffes oftere. 
 

Dine ønsker er ikke på noe måte styrende for den andre personen i relasjonen. Hen må pgså bestemme om hen har lyst til å bli kjent, om vennskap er aktuelt, om treff oftere enn månedlig er av interesse. Hva du synes om deres meninger? Irrelevant. Du har enkelt og likefrem å gjøre som folk av verdi - du velger å respektere dem. Som de er.

Anonymkode: 8d05a...62f

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og da spør jeg,  hvordan skal man bli kjent om man aldri møtes?

Anonymkode: 450ed...797

Det er vel det som er noe av grunnen til at det er vanskelig å få venner i voksen alder. Man har sitt å drive med, så det blir sjelden tid til å møtes så ofte at man blir godt kjent, med mindre det er en fast aktivitet man gjør sammen eller noe.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor mange år tar det fra å gå fra bekjent til venner da?

Anonymkode: 450ed...797

Høyst varierende, i hvert fall for meg.

En veldig sjelden gang blir det full klaff og det føles som en har kjent hverandre bestandig. Men oftere er det nok heller slik at vennskap utvikler seg over lang tid, 2-3-4 år…?

Bekjentskaper er bra det også da. Det har verdi i seg selv, nettverk er bra å ha

 

 

Anonymkode: f50fe...0ea

[AnonymBruker]

Du skriver lite om bakgrunnen for dette bekjentskapet, som ikke har vart så lenge.

Var det på initiativ fra begge at dere begynte å treffes?

Tror jeg ville ha følt meg litt frem, og kanskje holdt tilbake, sett om hun da tok initiativ. Hvis du ikke hører noe fra henne, ville jeg ha antatt at dette var vel ensidig. Hun legger kanskje ikke det samme i det som deg. Du kan selvsagt ta det opp med henne, og høre om hun har det veldig travelt, eller om hun kanskje har tanker om at dere ikke passer så godt i lag.

Hvis jeg merket at en person bare møtte opp av plikt, og aldri tok initiativ selv, ville jeg ha trukket meg unna og heller sett etter andre som kunne være interessert i et nytt bekjentskap.

Anonymkode: 9a678...9c5

[AnonymBruker]

Jeg er litt som hun vennen din... og grunnen er at jeg jobber veldig mye (akkurat nå fordi jeg må av økonomiske årsaker), jeg har to barn (tenåringer) boende hjemme uten noen avlastning, jeg liker å få trent en del i løpet av uka. I tillegg så blir jeg sliten av å jobbe så mye, dette fører til at jeg må prioritere hvile for å greie det OG jeg liker veldig godt å være sammen med ungene mine de kveldene/helgene jeg ikke jobber. I tillegg har jeg familie (mor, far, søster m/familie) som jeg omgås med et par ganger i mnd. Jeg føler også at jeg får mye sosialt gjennom jobben min med kolleger og folk jeg møter der.

Så når jeg ser at det åpner seg en frikveld for meg, så er ikke det første jeg tenker på å ta opp telefonen og planlegge noe sosialt. Jeg bare tenker "yes, endelig en kveld der jeg kan slappe av og ikke ha noen forpliktelser".

Det har ingenting å gjøre med at jeg ikke liker den eller den. Jeg bare skriver dette fordi jeg selv føler at enkelte av mine venner/bekjentskaper tenker slik du gjør... om meg.

Anonymkode: 717a0...103

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er litt som hun vennen din... og grunnen er at jeg jobber veldig mye (akkurat nå fordi jeg må av økonomiske årsaker), jeg har to barn (tenåringer) boende hjemme uten noen avlastning, jeg liker å få trent en del i løpet av uka. I tillegg så blir jeg sliten av å jobbe så mye, dette fører til at jeg må prioritere hvile for å greie det OG jeg liker veldig godt å være sammen med ungene mine de kveldene/helgene jeg ikke jobber. I tillegg har jeg familie (mor, far, søster m/familie) som jeg omgås med et par ganger i mnd. Jeg føler også at jeg får mye sosialt gjennom jobben min med kolleger og folk jeg møter der.

Så når jeg ser at det åpner seg en frikveld for meg, så er ikke det første jeg tenker på å ta opp telefonen og planlegge noe sosialt. Jeg bare tenker "yes, endelig en kveld der jeg kan slappe av og ikke ha noen forpliktelser".

Det har ingenting å gjøre med at jeg ikke liker den eller den. Jeg bare skriver dette fordi jeg selv føler at enkelte av mine venner/bekjentskaper tenker slik du gjør... om meg.

Anonymkode: 717a0...103

Helt lik jeg og, og vanlige venner møter jeg ikke alltid en gang i mnd engang. Må være veldig ekstroverte folk som svarer ts. Jeg trenger masse alenetid for å hente meg inn, så jeg er ofte den som ikke tar initiativ. Veldig glad i vennene mine, men jeg trenger å ta vare på meg selv for å ha overskudd til å være en god venn. 

Anonymkode: d18c0...c82

[AnonymBruker]

Kanskje hun er som meg, redd for å bli avvist?

Jeg tørr ikke å invitere til noe, fordi jeg tenker at alle andre er opptatte, og sikkert ikke vil bruke tiden sin på meg. 

Anonymkode: 5b61a...b87

[AnonymBruker]

Det jeg tror folk må forstå er at vi er forskjellige, og har forskjellige liv og behov. Jeg som er relativt travel og introvert synes det virker som enkelte har et HAV av tid å fylle. At de nesten hver kveld og helg jakter etter folk å møte og finne på ting sammen med. Og så sitter jeg her og lurer på hvordan i all verden de har økonomi og tid til alt dette.

Anonymkode: 717a0...103

[AnonymBruker]

Jeg møter ikke engang de nærmeste veninnene mine årlig😅

Vi snakkes mye på messenger, har løpende kontakt slik uten noe press om svarfrist eller bidrag. Så prøver vi å få til ting med jevne mellomrom også uten å kreve så det sklir gjerne ut i ingenting uten at noen blir sure av det.

Stort sett møtes vi årlig altså men nå er det faktisk to år siden sist. Sånn er livet rett og slett, mye man må prioritere og mye man ikke rekker.

Anonymkode: da7da...364

[AnonymBruker]

Har ei som minner litt om beskrivelsen og får inntrykk av at hun sliter litt i perioder, travelt med barn og orker ikke mye når hun har dårlig periode. Og at hun da sikkert synes det er ekstra vanskelig å spørre. Fordi hun blir med når hun blir spurt tolker jeg det ikke som manglende interesse i å være venner

Anonymkode: 310c9...133

[c_buk]

Hver måned hadde vært for ofte for meg om det ikke var snakk om en av mine aller nærmeste venner. Da kunne jeg prioritert det. Et bekjentskap på 1 år har jeg rett og slett ikke tid til å prioritere hver måned.

Av de dagene jeg har tid og overskudd etter jobb skal jeg få tid til trening, egne interesser, samboer, nære venner, familie, huslige oppgaver osv. Nye bekjentskaper, som på sikt kan bli nytt vennskap, prioriterer jeg under alle disse andre. Med månedlige henvendelser om treff hadde jeg nok ofte takket nei, og aldri hatt en åpning for å selv invitere til noe.