Noen med erfaring i barnevernet her?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen ble kalt inn som vitne i en barnevernssak denne uken. Det er en bekymring knyttet til en forelder, og vi kjenner barna veldig godt/ hjulpet mye til opp igjennom. De som har meldt i fra er flere navngitte personer. Vi er altså da ikke part i saken, kun vitner. Jeg gikk dit i god tro om at jeg skulle bli behandlet som et voksent menneske, og at vi skulle bidra til å belyse saken. Jeg så egentlig litt frem til dette møtet, fordi jeg visste at vår informasjon var viktig på et objektivt grunnlag da vi er veldig glad i denne familien. Vi har vært der både for barna og foreldrene i mange år, da dette er en familie med til tider psykiske men også store økonomiske utfordringer. Vi har til og med hatt dem boende hos oss i flere år pga dette. Dette er en familie som trenger hjelp og støtte, og jeg tenker det er riktig at barnevernet involveres nå. 

Men da jeg satt der og skulle svare på det de spurte om, opplevde jeg en veldig ovenfra og ned holdning. Hun jeg snakket med fremstod som lite objektiv og farget av egne meninger. Vi ble avbrutt flere ganger, og ble svart med stillhet som om vi ikke ble trodd. Det var veldig ubehagelig. Jeg måtte til slutt spørre dem om vi hadde gjort noe galt, siden de var så lite imøtekommende. De avkreftet dette. 

Jeg ble egentlig veldig sjokkert over måten de behandlet oss på som bare var vitner, og kun har hjulpet til og vært greie. Det var ikke noen god kommunikasjon. Det får meg til å lure på hvordan de som er part i saken blir behandlet. Jeg har alltid hatt god tro på at folk som jobber innenfor slike yrker er profesjonelle i jobben sin og flinke med mennesker. Men jeg er skuffet, og jeg tror heller ikke familien kommer til å få hjelpen de trenger når ikke en gang folk som kjenner dem godt blir hørt. 

Jeg skjønner godt at folk kan bli sjokkerte når de som skal være profesjonelle fremstår som partiske, sure og ikke legger objektive fakta i saken til grunn. 

Er det andre som har opplevd noe lignende? Håper virkelig ikke det, da er det noe galt i samfunnet vårt. Hvis det er noen som jobber i barnevernet her inne, er jeg interessert i å høre deres synspunkter. 

 

Anonymkode: 6e7f6...33b

[AnonymBruker]

Erfaring som fosterhjem tilsier akkurat det samme, de er veldig ofte farget av egne meninger som kan være helt irrelevant for saken, og ønsker heller ikke å endre på synet sitt. De er forutintatte, og veldig ofte veldig nedlatende og ufine i måten de behandler familiene på. Jeg har vært ekstremt frustrert og sint mange ganger. Hun psykologen som jeg har samarbeidet med flere ganger i forhold til barn sier at hun også ofte er frustrert og skjønner lite av hva de driver med. Jeg har en venn som sluttet som forsterket fosterhjem pga alle feilene de gjorde, hun orket ikke mer, det gikk utover barna og familiene hele tiden, og det var så mye hårreisende feil og behandling av folk at hun ble helt utslitt av det (altså bv, ikke barna). 

Anonymkode: 2233a...46f

[AnonymBruker]

Om du var innkalt som vitne antar jeg det er i en rettssak eller nemndsak? I så fall er det ikke barnevernet som spørrer deg ut. Det er advokater eller nemndsmedlemmer. Barnevernet får også akkurat lik behandling som du får, krasse spørsmål og ovenfra og ned. Slik er ofte atmosfæren i juridiske sammenhenger. 

Anonymkode: c8797...445

[AnonymBruker]

Vitnet du en nemnds-/rettssak eller snakket du med barnevernet i forbindelse med en undersøkelse?

Anonymkode: 10448...874

[Kalikalinka]

Idioter finnes dessverre overalt. Jeg kjenner mange bra barnevernsfolk, men har personlig også vært fly forbanna på barnevernet, fordi saksbehandler ikke tok varsler og bekymring seriøst nok og veldig tydelig var på mors side, noe som dessverre var helt krise.

Folk hyler om at BV liksom stjeler unger over en lav sko, men i dette tilfellet fikk den klin gærne idiotmora altfor mange sjanser til å ødelegge sitt eget lille barn. Etter ørti varsler fra barnehage, skole, politi, naboer, familie etc og fire år(!!!) «i systemet» ble hun endelig fradømt både foreldrerett og samværsrett da barnet var 8, men ungen er dessverre skadet for livet og har store tilknytningsproblemer og andre mentale issues etter mors utstrakte psykiske mishandling. Det er bare utrolig trist, for hadde varslerne blitt hørt fra start, hadde barnet fått den tryggheten og stabiliteten det trengte i fosterhjem hos trygge folk som barnet kjente godt og som sto klare med åpne armer 💔

[AnonymBruker]

Har både positive og negative opplevelser med barnevernet. 
På en liten plass opplevdes det som om de trodde mer på den personen som var født og oppvokst der enn den som var tilflytta, selv om det til slutt viste seg at det var sistnevnte som var best egnet til å ha omsorg for barnet. 
På større plasser har det etter min erfaring vært litt mer reflekterte og objektive ansatte i bv. Men vet også at det er stor forskjell fra plass til plass pga. andres opplevelser med bv.

Anonymkode: a3424...415

[AnonymBruker]

ja. Jeg ble meldt til barnevern av skolen til min sønn da han var utagerende og inaktiv i timene (mye pågrunn av mobbing som jeg flere ganger til da hadde gitt beskjed om)

Barnevern kom kjapt på banen og på dette tidspunktet var hadde vi akkurat startet opp igjen samvær med far da han kort tid før drev med narkotika. Jeg krevde rene prøver før samvær og barnevern synes dette var for strengt, etter kun et møye med far favoriserte de han og synes han var den beste forelderen. Han burde få mer samvær mente de. Knapt et år etterpå var far på kjører igjen og kontakt mellom far og sønn har siden vært sporadisk (nå 4 år siden)

Ang adferd sa jeg at jeg mistenkte at min sønn kunne ha adhd og at dette i tillegg til mobbingen kunne være grunn til mistrivsel på skolen. Barnevern avfeide dette og mente jeg forsøkte meg på ansvarsfraskrivelse. De mente også at min sønn ikke ble utsatt for mobbing, men at de andre elevene var redde han. Dette var rent pisspreik. Jeg sto på mitt og fikk igjen en utredning. Konklusjon var at min sønn var et klassisk eksempel på barn med adhd, og diagnosen ble satt. Han fikk mye god hjelp men skoledagene bedret seg ikke. Han fikk bytte skole for 2 år siden og lever i dag et helt annet liv.

Da lærere på nye skolen ikke hadde noe bekymring ang min sønns omsorgsituasjon eller adferd slapp barnevern endelig taket etter 5 år.. 

Det var ufattelig ubehagelig og føle fremmede dømme meg så hardt,vri om på alt jeg sa ,og stadig fortelle meg indirekte hvor dårlig omsorgsgiver de mente jeg var, aldri i mitt liv har jeg vært så redd heller.. 

Jammen godt det er over og at vi nå kan nyte fred og ro ❤

 

Anonymkode: b754c...b84

[AnonymBruker]

Traumer etter barnevernet sitter i. Det er maktmisbruk på grensen til overgrep psykologisk. Mange ofre rundt om i landet som opplever sitt livs mareritt. Og nei, det er ikke alltid en god grunn der barnevernet herjer.

Anonymkode: a349e...ef9

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg og mannen ble kalt inn som vitne i en barnevernssak denne uken. Det er en bekymring knyttet til en forelder, og vi kjenner barna veldig godt/ hjulpet mye til opp igjennom. De som har meldt i fra er flere navngitte personer. Vi er altså da ikke part i saken, kun vitner. Jeg gikk dit i god tro om at jeg skulle bli behandlet som et voksent menneske, og at vi skulle bidra til å belyse saken. Jeg så egentlig litt frem til dette møtet, fordi jeg visste at vår informasjon var viktig på et objektivt grunnlag da vi er veldig glad i denne familien. Vi har vært der både for barna og foreldrene i mange år, da dette er en familie med til tider psykiske men også store økonomiske utfordringer. Vi har til og med hatt dem boende hos oss i flere år pga dette. Dette er en familie som trenger hjelp og støtte, og jeg tenker det er riktig at barnevernet involveres nå. 

Men da jeg satt der og skulle svare på det de spurte om, opplevde jeg en veldig ovenfra og ned holdning. Hun jeg snakket med fremstod som lite objektiv og farget av egne meninger. Vi ble avbrutt flere ganger, og ble svart med stillhet som om vi ikke ble trodd. Det var veldig ubehagelig. Jeg måtte til slutt spørre dem om vi hadde gjort noe galt, siden de var så lite imøtekommende. De avkreftet dette. 

Jeg ble egentlig veldig sjokkert over måten de behandlet oss på som bare var vitner, og kun har hjulpet til og vært greie. Det var ikke noen god kommunikasjon. Det får meg til å lure på hvordan de som er part i saken blir behandlet. Jeg har alltid hatt god tro på at folk som jobber innenfor slike yrker er profesjonelle i jobben sin og flinke med mennesker. Men jeg er skuffet, og jeg tror heller ikke familien kommer til å få hjelpen de trenger når ikke en gang folk som kjenner dem godt blir hørt. 

Jeg skjønner godt at folk kan bli sjokkerte når de som skal være profesjonelle fremstår som partiske, sure og ikke legger objektive fakta i saken til grunn. 

Er det andre som har opplevd noe lignende? Håper virkelig ikke det, da er det noe galt i samfunnet vårt. Hvis det er noen som jobber i barnevernet her inne, er jeg interessert i å høre deres synspunkter. 

 

Anonymkode: 6e7f6...33b

Dette opplever en venninne av meg nå. Det er en ganske alvorlig sak, men barnevernet har fokus på helt andre ting enn bekymringer fra leger og andre fagpersoner. Helt sykt.

Anonymkode: 79a72...073

[AnonymBruker]

Jeg ble ikke hørt, men heller overkjørt. De hørte på skolen, ikke på meg.  De snakket med barna, fant ingenting. De klarte ikke gi slipp på meg. Holdt det gående i flere år. Var ikke på noen møter heller de par siste årene. Jeg var på et kurs eneste. Etter det hørte jeg ingenting. To år etter fikk jeg brev i posten om henleggelse. Hele senansen tok hele 8 år!!! Jeg har ingen tillit for at bv er noe bra for barn eller foreldre. 
de er som regel farget, FØR undersøkelsen.

Anonymkode: 7d3af...30c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg og mannen ble kalt inn som vitne i en barnevernssak denne uken. Det er en bekymring knyttet til en forelder, og vi kjenner barna veldig godt/ hjulpet mye til opp igjennom. De som har meldt i fra er flere navngitte personer. Vi er altså da ikke part i saken, kun vitner. Jeg gikk dit i god tro om at jeg skulle bli behandlet som et voksent menneske, og at vi skulle bidra til å belyse saken. Jeg så egentlig litt frem til dette møtet, fordi jeg visste at vår informasjon var viktig på et objektivt grunnlag da vi er veldig glad i denne familien. Vi har vært der både for barna og foreldrene i mange år, da dette er en familie med til tider psykiske men også store økonomiske utfordringer. Vi har til og med hatt dem boende hos oss i flere år pga dette. Dette er en familie som trenger hjelp og støtte, og jeg tenker det er riktig at barnevernet involveres nå. 

Men da jeg satt der og skulle svare på det de spurte om, opplevde jeg en veldig ovenfra og ned holdning. Hun jeg snakket med fremstod som lite objektiv og farget av egne meninger. Vi ble avbrutt flere ganger, og ble svart med stillhet som om vi ikke ble trodd. Det var veldig ubehagelig. Jeg måtte til slutt spørre dem om vi hadde gjort noe galt, siden de var så lite imøtekommende. De avkreftet dette. 

Jeg ble egentlig veldig sjokkert over måten de behandlet oss på som bare var vitner, og kun har hjulpet til og vært greie. Det var ikke noen god kommunikasjon. Det får meg til å lure på hvordan de som er part i saken blir behandlet. Jeg har alltid hatt god tro på at folk som jobber innenfor slike yrker er profesjonelle i jobben sin og flinke med mennesker. Men jeg er skuffet, og jeg tror heller ikke familien kommer til å få hjelpen de trenger når ikke en gang folk som kjenner dem godt blir hørt. 

Jeg skjønner godt at folk kan bli sjokkerte når de som skal være profesjonelle fremstår som partiske, sure og ikke legger objektive fakta i saken til grunn. 

Er det andre som har opplevd noe lignende? Håper virkelig ikke det, da er det noe galt i samfunnet vårt. Hvis det er noen som jobber i barnevernet her inne, er jeg interessert i å høre deres synspunkter. 

 

Anonymkode: 6e7f6...33b

Du møtte maktarrogansen folk ikke tror på før de havner der selv. Gratulerer. Ikke stikk hodet ditt frem igjen, neste gang er det deg de er ute etter. 

Anonymkode: a7df1...c8f

[AnonymBruker]

Men nemda er ikke barnevernet, hele det nemnd greiene burde  vært gjort noe med. Rensket opp i. 

Anonymkode: 51622...7c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Men nemda er ikke barnevernet, hele det nemnd greiene burde  vært gjort noe med. Rensket opp i. 

Anonymkode: 51622...7c3

Hva tenker du skulle vært gjort og rensket opp i?

Barnevernsnemnda fungerer i alle praktiske henseende som en domstol. Jeg opplever ingen forskjell på saksbehandlingen der og i tingretten, utover bekledningen til advokatene. 

Anonymkode: 10448...874

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg ble ikke hørt, men heller overkjørt. De hørte på skolen, ikke på meg.  De snakket med barna, fant ingenting. De klarte ikke gi slipp på meg. Holdt det gående i flere år. Var ikke på noen møter heller de par siste årene. Jeg var på et kurs eneste. Etter det hørte jeg ingenting. To år etter fikk jeg brev i posten om henleggelse. Hele senansen tok hele 8 år!!! Jeg har ingen tillit for at bv er noe bra for barn eller foreldre. 
de er som regel farget, FØR undersøkelsen.

Anonymkode: 7d3af...30c

Samme her. Flere år ble ødelagt for vår del. Med vår menes barna og meg.

Anonymkode: f9611...2f6

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Vitnet du en nemnds-/rettssak eller snakket du med barnevernet i forbindelse med en undersøkelse?

Anonymkode: 10448...874

Det var ikke i nemda. Jeg ordla meg kanskje litt feil da jeg brukte ordet vitner. Vi er ikke part eller meldere i saken, og ble kalt inn til samtale fordi vi kjenner familien så godt. 

Anonymkode: 6e7f6...33b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg og mannen ble kalt inn som vitne i en barnevernssak denne uken. Det er en bekymring knyttet til en forelder, og vi kjenner barna veldig godt/ hjulpet mye til opp igjennom. De som har meldt i fra er flere navngitte personer. Vi er altså da ikke part i saken, kun vitner. Jeg gikk dit i god tro om at jeg skulle bli behandlet som et voksent menneske, og at vi skulle bidra til å belyse saken. Jeg så egentlig litt frem til dette møtet, fordi jeg visste at vår informasjon var viktig på et objektivt grunnlag da vi er veldig glad i denne familien. Vi har vært der både for barna og foreldrene i mange år, da dette er en familie med til tider psykiske men også store økonomiske utfordringer. Vi har til og med hatt dem boende hos oss i flere år pga dette. Dette er en familie som trenger hjelp og støtte, og jeg tenker det er riktig at barnevernet involveres nå. 

Men da jeg satt der og skulle svare på det de spurte om, opplevde jeg en veldig ovenfra og ned holdning. Hun jeg snakket med fremstod som lite objektiv og farget av egne meninger. Vi ble avbrutt flere ganger, og ble svart med stillhet som om vi ikke ble trodd. Det var veldig ubehagelig. Jeg måtte til slutt spørre dem om vi hadde gjort noe galt, siden de var så lite imøtekommende. De avkreftet dette. 

Jeg ble egentlig veldig sjokkert over måten de behandlet oss på som bare var vitner, og kun har hjulpet til og vært greie. Det var ikke noen god kommunikasjon. Det får meg til å lure på hvordan de som er part i saken blir behandlet. Jeg har alltid hatt god tro på at folk som jobber innenfor slike yrker er profesjonelle i jobben sin og flinke med mennesker. Men jeg er skuffet, og jeg tror heller ikke familien kommer til å få hjelpen de trenger når ikke en gang folk som kjenner dem godt blir hørt. 

Jeg skjønner godt at folk kan bli sjokkerte når de som skal være profesjonelle fremstår som partiske, sure og ikke legger objektive fakta i saken til grunn. 

Er det andre som har opplevd noe lignende? Håper virkelig ikke det, da er det noe galt i samfunnet vårt. Hvis det er noen som jobber i barnevernet her inne, er jeg interessert i å høre deres synspunkter. 

 

Anonymkode: 6e7f6...33b

Jeg jobber i barnevernet! Én av mine kollegaer, vi er mange- gjelder kun én, har stadig en nedlatende holdning og er på grensen til ufin mot klienter. Hun har nok psykiske problemer selv. Hun har blitt kalt inn på teppe mange ganger, men i det offentlige sitter man som støpt så fort man har fått fast jobb. Hun er snart pensjonist så vi er «kvitt» henne snart. 
Når slike søker jobber andre steder får de ofte gode skussmål fra nåværende arbeidsgiver, rett og slett for at nåværende skal bli kvitt dem. Veldig veldig synd at hun ikke er omdisponert til stilling som ikke er førstelinje med klienter. Vi kollegaer er nok for dårlige til å si ifra også. Veldig beklagelig du har møtt en slik en som jeg beskriver her.
 

Anonymkode: 5547d...61a

[AnonymBruker]

Har 15 års erfaring med bv. Som ansatt, som pårørende, som beredskapshjem og som  samarbeidspartner (NAV). Og mine erfaringer er stort sett negative. ALLE blir sett på som fiender til det motsatte er bevist, også uhildete vitner. 

Anonymkode: 46631...ba5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva tenker du skulle vært gjort og rensket opp i?

Barnevernsnemnda fungerer i alle praktiske henseende som en domstol. Jeg opplever ingen forskjell på saksbehandlingen der og i tingretten, utover bekledningen til advokatene. 

Anonymkode: 10448...874

Nemda har lettere for å konkludere enn tingretten. Derfor blir den største prosenten av sakene omgjort igjen etter uker/måneder. 

(Her tenker jeg på akuttvedtak)

Anonymkode: 683cc...eed

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg blir overrasket over å lese det folk skriver. Et barnevern har jo veldig mye makt, barnets beste kommer foran alt. Det skremmer meg at folk ikke blir møtt med mer profesjonalitet. Det er sikkert mange flinke i barnevernet altså, mulig vi bare har vært uheldige med dem vi har møtt.. men folk som ikke kan samarbeide og vise empati i en samtale har ingenting i hjelpeyrker å gjøre. 

Ser også at dere som har meldt ifra ikke blir trodd heller. Det å melde noen til barnevernet er veldig tøft for mange, man gjør ikke det fordi det er gøy. Så med mindre det ligger en konflikt mellom partene i bunn, så skjønner jeg ikke hvorfor folk ikke skal bli trodd.. 

En fin tone med omsorgspersonene må da være alfa omega for at barna skal få det bra.. Jeg vurderer å sende inn en klage på behandlingen vi fikk. Det føles ikke greit. 

Anonymkode: 6e7f6...33b

[AnonymBruker]

Bare gode erfaringer ed bv sekv, de er ekstremt overarbeidet dessverre men de er kun profesjonelle de vi had møtt

Anonymkode: 4a785...8d3