Min mor blander seg i hva min datter gjør.. Slitsomt

[AnonymBruker]

Hei. Jeg synes at jeg står i en litt vanskelig situasjon. For en stund siden gikk jeg og pappaen til barna fra hverandre, og nå bor vi i nærheten av mine foreldre. Først og fremst synes jeg det er flott at de er såpass engasjerte som de er, men jeg føler at de tråkker over grenser og jeg Synes det er ekkelt å si de imot, for jeg er ikke så komfortabel med dem. 

Min mor og en mor i klassen til eldste barnet mitt jobber sammen. Denne moren er med i fau, så naturlig nok er hun ganske greit oppdatert. De snakker også veldig mye sammen, så min mor vet alt om arrangementer, bursdager og vennegrupper før det blir lagt ut på klassens facebook side. Moren min vet hvem som går på hvilken fritidsklubb og hvem som mitt barn leker med. Problemet? Hun tar over helt, for hun har tydeligvis preferanser for hvem barnet mitt skal leke med. Hun sier veldig tydelig ifra når hun mener jeg prioriterer feil. Feks er det feil at hun blir med pappaen sin til noe, fremfor å dra på lekegruppe til det og det barnet (som hun vet hvem er). 

Et annet barn i klassen kjenner jeg moren til ganske godt, og vi har besøkt hverandre et par ganger og barna leker kjempefint sammen. Moren min bare himlet med øynene da jeg fortalte det, fordi det er ikke "riktige mennesker". 

Feks nå skal det være masse halloween greier, som datteren min vil bli med på. I utgangspunktet synes ikke jeg noe om halloween og håpte egentlig å finne på noe alternativ til mine barn, men allerede nå har min mor blandet seg inn og meldt seg frivillig til å ta med barnet mitt dit. Selvsagt skal barnet mitt få bli med om hun vil, men synes det er litt unødvendig av moren min å blande seg. 

For all del, hun ønsker jo bare godt for barnet mitt, men de aktivitetene jeg velger blir liksom ikke greit. Hvorfor skal jeg gå inn i et fellesskap som jeg ikke er komfortabel i? Også skal hun rynke på nesen når jeg feks tar med barna på et arrangement som er mer i mine bekjentskaper og de hun møter på skolen. 

Så en annen ting, de melder seg ofte frivillig til å hente og levere, men de driter i bilsikkerhet. De synes det er tungvindt å ha beltestol til barnet og mener det er ok med pute. Jeg synes ikke det er greit fordi folk råkjører her. De blir sure på meg og mener jeg er vanskelig. 

Synes det blir alt for mye innblanding, og jeg sier jo ifra, men på en litt for hyggelig måte kanskje. Fra gammelt av har jeg dårlig erfaring med å si de imot. 

Jeg og pappaen snakker mye sammen og samarbeider godt, og vi kommer til enighet om ting sammen, men virker ikke som de godtar hans meninger og bestemmelser i det hele tatt. Noe de heller ikke har noe med, men det er jo jeg som står og får høre det etterpå. 

Jeg vurderer å flytte til barnefar sin by bare for å få alt på avstand, barna kjenner jo den byen veldig godt og har nettverk der også, men byen suger og jeg har allerede fått jobb og nettverk her så aner ikke hva jeg bør gjøre. 

Jeg trenger noen gode råd... Følte bare for å lufte litt... 

 

Anonymkode: 1510e...89f

[AnonymBruker]

Hørtes intenst ut, om du ikke vil følge dine regler så kan de ikke hente hun

Anonymkode: e22f9...6cb

[AnonymBruker]

Her høres det egentlig ut som det bare er én ting å gjøre, TS. Ta tyren ved hornene og si klart fra til din mor at 'det bestemmer jeg, ikke du', enn hvor ubehagelig du synes det er. 

Anonymkode: 1d31c...eaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei. Jeg synes at jeg står i en litt vanskelig situasjon. For en stund siden gikk jeg og pappaen til barna fra hverandre, og nå bor vi i nærheten av mine foreldre. Først og fremst synes jeg det er flott at de er såpass engasjerte som de er, men jeg føler at de tråkker over grenser og jeg Synes det er ekkelt å si de imot, for jeg er ikke så komfortabel med dem. 

Min mor og en mor i klassen til eldste barnet mitt jobber sammen. Denne moren er med i fau, så naturlig nok er hun ganske greit oppdatert. De snakker også veldig mye sammen, så min mor vet alt om arrangementer, bursdager og vennegrupper før det blir lagt ut på klassens facebook side. Moren min vet hvem som går på hvilken fritidsklubb og hvem som mitt barn leker med. Problemet? Hun tar over helt, for hun har tydeligvis preferanser for hvem barnet mitt skal leke med. Hun sier veldig tydelig ifra når hun mener jeg prioriterer feil. Feks er det feil at hun blir med pappaen sin til noe, fremfor å dra på lekegruppe til det og det barnet (som hun vet hvem er). 

Et annet barn i klassen kjenner jeg moren til ganske godt, og vi har besøkt hverandre et par ganger og barna leker kjempefint sammen. Moren min bare himlet med øynene da jeg fortalte det, fordi det er ikke "riktige mennesker". 

Feks nå skal det være masse halloween greier, som datteren min vil bli med på. I utgangspunktet synes ikke jeg noe om halloween og håpte egentlig å finne på noe alternativ til mine barn, men allerede nå har min mor blandet seg inn og meldt seg frivillig til å ta med barnet mitt dit. Selvsagt skal barnet mitt få bli med om hun vil, men synes det er litt unødvendig av moren min å blande seg. 

For all del, hun ønsker jo bare godt for barnet mitt, men de aktivitetene jeg velger blir liksom ikke greit. Hvorfor skal jeg gå inn i et fellesskap som jeg ikke er komfortabel i? Også skal hun rynke på nesen når jeg feks tar med barna på et arrangement som er mer i mine bekjentskaper og de hun møter på skolen. 

Så en annen ting, de melder seg ofte frivillig til å hente og levere, men de driter i bilsikkerhet. De synes det er tungvindt å ha beltestol til barnet og mener det er ok med pute. Jeg synes ikke det er greit fordi folk råkjører her. De blir sure på meg og mener jeg er vanskelig. 

Synes det blir alt for mye innblanding, og jeg sier jo ifra, men på en litt for hyggelig måte kanskje. Fra gammelt av har jeg dårlig erfaring med å si de imot. 

Jeg og pappaen snakker mye sammen og samarbeider godt, og vi kommer til enighet om ting sammen, men virker ikke som de godtar hans meninger og bestemmelser i det hele tatt. Noe de heller ikke har noe med, men det er jo jeg som står og får høre det etterpå. 

Jeg vurderer å flytte til barnefar sin by bare for å få alt på avstand, barna kjenner jo den byen veldig godt og har nettverk der også, men byen suger og jeg har allerede fått jobb og nettverk her så aner ikke hva jeg bør gjøre. 

Jeg trenger noen gode råd... Følte bare for å lufte litt... 

 

Anonymkode: 1510e...89f

Hun har din datter som prosjekt. Kansje hun ser på seg selv som en slags hjelpende sameritan? 

Jeg tror jeg hadde prøvd å fått henne litt på avstand og vært litt fast i stemmen om hun prøver å overkjøre deg. Ikke vær en push over. 

Antageligvis har hun en personloghetsforstyrrelse. 

 

Anonymkode: fab28...728