Livet med asperger

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 17 med Asperger, som føler livet er hardt og kjedelig. Har absolutt ingen venner, og det virker som om det er noe med meg som får folk til å unngå meg. Eneste gangene folk er med meg, er viss de trenger hjelp til noe. Sånn egentlig gjør det ikke noe da jeg ikke trivest med å være sosial, men det er dessverre ikke noe annet jeg trives med heller. Idrett, lese bøker, se på serie, være sosial eller være alene. Alt er ekstremt kjedelig. Jeg ser absolutt ingen fremtid på jorda. Jeg mester skole bra, men greier dessverre ikke å gå fullt på skolen. Dagene er ekstremt lange, og jeg merker at jeg har mere lyst til å dø hver dag. Jeg vet ikke om dette er på grunn av aspergeren eller noe annet, men jeg lurer på om det er noen som har komt seg ut av denne situasjonen, og har noen råd?

Anonymkode: 464b4...662

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er en jente på 17 med Asperger, som føler livet er hardt og kjedelig. Har absolutt ingen venner, og det virker som om det er noe med meg som får folk til å unngå meg. Eneste gangene folk er med meg, er viss de trenger hjelp til noe. Sånn egentlig gjør det ikke noe da jeg ikke trivest med å være sosial, men det er dessverre ikke noe annet jeg trives med heller. Idrett, lese bøker, se på serie, være sosial eller være alene. Alt er ekstremt kjedelig. Jeg ser absolutt ingen fremtid på jorda. Jeg mester skole bra, men greier dessverre ikke å gå fullt på skolen. Dagene er ekstremt lange, og jeg merker at jeg har mere lyst til å dø hver dag. Jeg vet ikke om dette er på grunn av aspergeren eller noe annet, men jeg lurer på om det er noen som har komt seg ut av denne situasjonen, og har noen råd?

Anonymkode: 464b4...662

Dette minner meg veldig om meg selv på din alder.

For mitt vedkommende endret det seg ganske drastisk når jeg kom i midten av tyveårene. Var som om mye bare løsnet av seg selv. Tror jeg hadde blitt bedre kjent med meg selv da og var nok litt mer moden. Livet ble på mange måter lettere og det håper og tror jeg at det blir for deg også! 🙂 

 

Anonymkode: c5839...215

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er en kvinne på 40 som også har Asperger.

Livet mitt har vist seg å bli veldig bra.

Du er på et litt skummelt stadie i livet nå. Å gå fra barn til voksen er en stor endring.

Jeg husker jeg selv slet veldig da. 

Men vær snill med deg selv, og ikke press deg for hardt.

Min ektemann, mine barn, reiser og dypdykk inn i interresante temaer er noen av de beste tingene i mitt liv. Og det gir livet mye mening og lykke. 

Du vil selv oppdage hva som gjør deg lykkelig.

(Husk også å sjekke at du har nok d-vitamin, for det kan man bli deprimert av.)

Jeg klarte dessverre ikke å være i arbeidslivet, så jeg er uføretrygdet. Men jeg finner glede i å stelle for familien min. Det er tunge dager hvor vi bare må ta noe enkelt til middag, og jeg ikke klarer noe i huset. Men det er ok. Det er rom for svingninger. 

Jeg har et tips til deg:

Lag en Pinterest-tavle med ting du ønsker i livet ditt 📌  Den trenger ikke være særlig stor ennå. Kanskje et bilde av at du har en venn, et koselig hjem, et feriested og et frokostbord med masse god mat. Det hjelper meg å ha noen mål i livet.

Kanskje du trenger å dykke dypt inn i noe? Hvilke temaer synes du er spennende? Selv liker jeg ernæring, true crime, UFOer, psykologi og det meste av naturvitenskap.

Jeg har også lært meg å nyte alt i livet som om jeg egentlig ikke skulle vært her. At jeg på mystisk vis har fått komme hit og oppleve alt livet på jorden har å by på. Høres litt rart ut, men det fungerer veldig fint for meg. Jeg nyter duften av kaffe, følelsen av dynen min, vinden som blåser utenfor osv. Det er vel en type mindfulness. Å være tilstede i øyeblikket. Men det er mulig det er noe som kommer med alderen. 

Jeg håper du får et vidunderlig liv fullt av gode følelser og opplevelser ❤️ Det blir bedre!😃

Bare spør om du lurer på noe.

Anonymkode: 2e915...a38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.10.2023 den 18.25):

Jeg er en jente på 17 med Asperger, som føler livet er hardt og kjedelig. Har absolutt ingen venner, og det virker som om det er noe med meg som får folk til å unngå meg. Eneste gangene folk er med meg, er viss de trenger hjelp til noe. Sånn egentlig gjør det ikke noe da jeg ikke trivest med å være sosial, men det er dessverre ikke noe annet jeg trives med heller. Idrett, lese bøker, se på serie, være sosial eller være alene. Alt er ekstremt kjedelig. Jeg ser absolutt ingen fremtid på jorda. Jeg mester skole bra, men greier dessverre ikke å gå fullt på skolen. Dagene er ekstremt lange, og jeg merker at jeg har mere lyst til å dø hver dag. Jeg vet ikke om dette er på grunn av aspergeren eller noe annet, men jeg lurer på om det er noen som har komt seg ut av denne situasjonen, og har noen råd?

Anonymkode: 464b4...662

Jeg har asperger, i tillegg til andre diagnoser.

Noe særlig med venner har jeg aldri hatt, dvs noen ganger har jeg visst plutselig venner, og så bare forsvinner de. De gidder nok ikke være de eneste som tar kontakt. Jeg er ekstremt dårlig på det, dessuten vil jeg mest avlyse alt vi avtaler. Spør de om spontane besøk eller aktiviteter sier jeg nei.  Jeg liker ikke å være sosial, jeg vil ikke lenger ha kjæreste, vil bare være for meg selv (med ungene mine. Har faktisk barn:))

Når jeg er alene pleier jeg å bruke tida på hobbyer, som gaming, tegning, pusling og lignende. Hadde det ikke slik før, og kjeda meg grusomt som du gjør. 

Hva er du interessert i? Jeg fikk utdanning og jobb som matcher det jeg er aller mest interessert i, så har vært veldig heldig der.

Anonymkode: 8a92e...158