Innafor å spørre voksne barn om framtidsplaner ift bolig?

[AnonymBruker]

Jeg har en ung voksen datter som er nylig gift. De leier i dag. Er det innafor å spørre dem om når de evt vurderer å kjøpe bolig? Vet de hadde spart en del før de giftet seg, ihvertfall han. Hun studerer ennå mens han jobber fullt. Føler økonomi og bolig er et sensitivt tema. Men vi er jo interresserte i at de skal få seg en permanent bolig og vil gjerne hjelpe til med dette. Men samtidig vil vi ikke gi masse penger til dem dersom de bruker dem på "tull og vas...".  Datteren vår har alltid vært litt "vag og svevende" og er litt redd for at hun er den i forholdet som er mest ufornuftig økonomisk.

Jeg hinter litt men har ikke lyst til å konkret si at vi skal hjelpe dem med noen hundre tusen til bolig, og at vi evt kan stille opp som kausjonist for en del av lånet, før vi vet hvilke planer de har. De siste par årene har de brukt en del penger på reise og det gir sikkert mange gode minner, men i slike tider som vi er i nå er det jo lurt å tenke litt sparing også..

Anonymkode: 1b0af...495

[AnonymBruker]

Du kan da alltid spørre om hva de planlegger uten å hinte om at de får penger av deg?

Jeg tar imot og deler ut velmente spørsmål til de fleste. Jeg kan tilogmed ta imot et råd fra foreldre så lenge det avsluttes med et spørsmålstegn. Så lenge det ikke er et forsøk på å pushe meg i en retning så tar jeg det ikke ille opp.

Anonymkode: 6f026...a36

[AnonymBruker]

Det høres ut som at hun er voksen, så da tenker jeg at dette er opp til henne og samboer. Veldig sjenerøst av dere å ville hjelpe, men hvis det føles beklemmende å ta det opp, så er det en magefølelse jeg ville lyttet til. Min mann hadde foreldre som alt for lenge blandet seg inn i våre økonomiske saker, og jeg syntes det var utidig. Vi var voksne mennesker som utmerket klarer oss uten innblanding.

Tilbudet kan jo gis den dagen hun kommer og sier at de planlegger å kjøpe noe?

Anonymkode: 63dd8...548

[drohatha]

Er innafor å spørre om de har noen planer. Og du kan sikkert nevne at dere har lyst til å hjelpe dem, men det forutsetter at de har en plan. 

Endret 25. oktober 2023 av drohatha
Var ikke ferdig

[Brunello]

Så lenge intensjonen er å hjelpe økonomisk, må det være innafor å mase litt. Bare å spørre hva de planlegger og informere om at dere vil bidra med kapital til bolig. Men at forutsetningen for hjelp er at dere setter  opp en realistisk plan sammen.

Endret 25. oktober 2023 av Brunello

[Navani]

Det høres ut som at DU vil de skal kjøpe. Og det kan du mene, men måten du skriver det på får det til å høres ut som at å leie bare er dumt. Det er flere fordeler - å ikke måtte betale vedlikehold. Å kunne flytte oftere, eller prøve å bo i ulike byer/bydeler. Å ikke være bundet av et dyrt lån med renter.

Det er lov å spørre, men vær forsiktig så du ikke maser om at å eie er det eneste rette. Du er ikke din datter, og det er flott du kan tenke deg å bidra, men det må være på hennes premisser  Hvordan de velger å bruke pengene er deres sak. Du kan jo si at det er helt opp til dem hvordan de vil bo, men om de en gang ønsker å kjøpe så er du klar med x eller y for å hjelpe. 

Reise er ikke tull og vas for øvrig. Du har forhåpentligvis lært henne om økonomi i oppveksten, og du er voksen nok til å vite at mennesker prioriterer ulikt. Det er ikke noe galt i at hun bruker penger annerledes enn du gjør.

[Gjest tidsfordriv2023]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har en ung voksen datter som er nylig gift. De leier i dag. Er det innafor å spørre dem om når de evt vurderer å kjøpe bolig? Vet de hadde spart en del før de giftet seg, ihvertfall han. Hun studerer ennå mens han jobber fullt. Føler økonomi og bolig er et sensitivt tema. Men vi er jo interresserte i at de skal få seg en permanent bolig og vil gjerne hjelpe til med dette. Men samtidig vil vi ikke gi masse penger til dem dersom de bruker dem på "tull og vas...".  Datteren vår har alltid vært litt "vag og svevende" og er litt redd for at hun er den i forholdet som er mest ufornuftig økonomisk.

Jeg hinter litt men har ikke lyst til å konkret si at vi skal hjelpe dem med noen hundre tusen til bolig, og at vi evt kan stille opp som kausjonist for en del av lånet, før vi vet hvilke planer de har. De siste par årene har de brukt en del penger på reise og det gir sikkert mange gode minner, men i slike tider som vi er i nå er det jo lurt å tenke litt sparing også..

Anonymkode: 1b0af...495

Skjønner ikke hvorfor dette er en ømt tema men lov å snakke åpent med barna sine om livets viktige ting. Til og med nødvendig. Bare si rett ut at at dere kan hjelpe hvis nødvendig. 
 

Men selvsagt ikke gi ut penger på forhånd. Vent til kontrakt signeringen og sånt. 

[AnonymBruker]

For de fleste er det urealistisk å kjøpe mens man fortsatt studerer fulltid. Banken tar utgangspunkt i den inntekten man har for øyeblikket. De som får det til har som regel hjelp fra foreldrene (eller arv). Hvis datteren ikke vet om at dere vil hjelpe økonomisk er det ikke rart at de planlegger  noe boligkjøp nå. De tror antagelig ikke at det er mulig. 

Anonymkode: 355d1...6b4

[AnonymBruker]

drohatha skrev (11 minutter siden):

Er innafor å spørre om de har noen planer. Og du kan sikkert nevne at dere har lyst til å hjelpe dem, men det forutsetter at de har en plan. 

Selv turte jeg aldri å spørre mine foreldre om hjelp til egenkapital, det er ikke alle som er komfortable med å spørre om noe slikt. Og det er jo faktisk veldig vanskelig å komme inn på boligmarkedet uten hjelp. Hvis foreldrene til ts har lyst til å hjelpe dem, kan de faktisk komme inn på boligmarkedet flere år tidligere enn de ellers ville klart. Og sånn sett spart en god del penger på det. 

Jeg blir varm om hjertet av at du ønsker å hjelpe datteren din og hennes samboer, ts. Så utrolig fint gjort. Jeg synes det er helt innafor å spørre om hva planene deres er. Du trenger heller ikke fortelle med en gang at dere har planer om å hjelpe, bare hør hva hun tenker først. Det er jo mulig at de holder på å spare, men at det uten hjelp vil ta noen år til. 

Anonymkode: 01601...0b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Selv turte jeg aldri å spørre mine foreldre om hjelp til egenkapital, det er ikke alle som er komfortable med å spørre om noe slikt. Og det er jo faktisk veldig vanskelig å komme inn på boligmarkedet uten hjelp. Hvis foreldrene til ts har lyst til å hjelpe dem, kan de faktisk komme inn på boligmarkedet flere år tidligere enn de ellers ville klart. Og sånn sett spart en god del penger på det. 

Jeg blir varm om hjertet av at du ønsker å hjelpe datteren din og hennes samboer, ts. Så utrolig fint gjort. Jeg synes det er helt innafor å spørre om hva planene deres er. Du trenger heller ikke fortelle med en gang at dere har planer om å hjelpe, bare hør hva hun tenker først. Det er jo mulig at de holder på å spare, men at det uten hjelp vil ta noen år til. 

Anonymkode: 01601...0b7

Takk for fine ord. Ja vi ønsker jo å hjelpe og prioriterer hardt for å bli gjeldfri selv og å spare til barna våre for å kunne hjelpe dem inn på boligmarkedet. Men har ikke lyst til å presse oss på. Samtidig er det jo ikke noen vits i at vi stresser med å spare til dem dersom de ikke egentlig ønsker/setter pris på det. Så det som hadde vært greit å vite var hvilke planer de har, og om de faktisk sparer til bolig selv. Vi klarer ikke å hjelpe med millionbeløp altså, men noen hundre tusen hver. Er redd vi ikke har oppdratt dem til å tenke så veldig økonomisk, men nå er det en helt annen tid enn for bare 2-3 år siden, så å tro at "alt ordner seg" er litt naivt nå syns jeg.

Anonymkode: 1b0af...495

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Det høres ut som at hun er voksen, så da tenker jeg at dette er opp til henne og samboer. Veldig sjenerøst av dere å ville hjelpe, men hvis det føles beklemmende å ta det opp, så er det en magefølelse jeg ville lyttet til. Min mann hadde foreldre som alt for lenge blandet seg inn i våre økonomiske saker, og jeg syntes det var utidig. Vi var voksne mennesker som utmerket klarer oss uten innblanding.

Tilbudet kan jo gis den dagen hun kommer og sier at de planlegger å kjøpe noe?

Anonymkode: 63dd8...548

Absolutt, vi kan jo bare spare opp en konto og ha den stående til den dagen det evt blir aktuelt. Men hadde på en måte vært greit å vite om de faktisk planlegger å kjøpe bolig og en noenlunde tidshorisont på det. Vi har virkelig strevd og levd sparsomt for å betale ned vårt eget lån for å kunne hjelpe barna våre. Nå er vi endelig der at vi er i posisjon til det. Men ønsker at de viser litt vilje til å spare selv også og ikke bruker alle pengene på reise osv.

Anonymkode: 1b0af...495

[Mandagsunge]

Det er eit kurrant livsval å leige heller enn eige. 

Eg syns aldri det var meir irriterande når foreldra mine tok det opp en når tantar og syskenborn og kollegaer og fandens oldemor måtte spørje om har du ikkje tenkt å kjøpe noko eiget snart da?

[AnonymBruker]

Kan du ikke heller vente til de selv sier at de planlegger å kjøpe bolig og først da fortelle at du gjerne er med og bidrar? Ingen vits i å ta det opp før det faktisk er en konkret plan. 

Anonymkode: fc122...19d

[PM75]

For meg er det et helt normalt tema å prate sammen om 👍

[Gjest Heidi Høst]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg hinter litt men har ikke lyst til å konkret si at vi skal hjelpe dem med noen hundre tusen til bolig, og at vi evt kan stille opp som kausjonist for en del av lånet, før vi vet hvilke planer de har. 

Anonymkode: 1b0af...495

Hvorfor har du ikke lyst til å snakke konkret om det? Det er jo ganske avgjørende forskjell du kan utgjøre.

Det vil trolig være betydelug forskjell på tidshorisonten med og uten denne hjelpen.

[AnonymBruker]

Etter som dere har planer om å hjelpe dem med boligkjøp, så er det innafor å spørre, og nevne det at når tiden er inne så kan dere godt stille som kausjonist

Mine foreldre gjorde dette, og det var det som fikk oss til å kjøpe. Hadde de ikke tatt denne snakken og sagt at de ville hjelpe oss inn i boligmarkedet, hadde vi aldri tenkt tanken på å kjøpe enda, da vi rett og slett ikke hadde hatt råd.

To snakken, men nevn at dere gjerne vil hjelpe.

 

Anonymkode: 41af7...5f7

[AnonymBruker]

Du kan jo snakke med din datter om temaet, og si at dere kan hjelpe på vei om de vil.

Hvordan er det med foreldrene hans, er det folk med god økonomi som kan hjelpe tilsvarende. Kan det bli noen såre følelser i forbindelse med dette? At foreldrene hans kanskje ikke har mulighet til å bidra slik som dere?

Dere står fritt til å sette inn et beløp på deres datters konto, det har ingen andre noe med. Tenker at jeg heller ville ha gjort det i det stille, og etter at jeg visste at det ble lagt konkrete planer.

Anonymkode: fb215...043

[AnonymBruker]

Snakk med dem. Bare fortell at dere har tenkt å hjelpe med et par hundre tusen til egenkapital.

Det alene kan gjøre en tanke om at det kan bli mulig å kjøpe mer reell for dem.

Kan jo bety at kan kutte ned på årene med sparing til egenkapital - og gjøre det mer motiverende å spare på egenhånd.

Om tidshorisonten deres er at det vil ta 5-6 år å spare nok selv, så blir det også lett til at en tenker at en må jo unne seg å leve litt også. Men kan de, med hjelp, spare nok på 2-3 år, så blir det plutselig en helt annen sak - og et mål som er mer i rekkevidde.

 

Anonymkode: 54438...cf9

[AnonymBruker]

Som forelder til en i småskolen opplever jeg at det er veldig mye kakebaking for tida 😅 Felles Halloween, bursdager, 17. mai og en del andre tilstelninger. Jeg baker litt hjemme, men det blir stort sett eplekake, vannbakkels eller sjokoladekake, så jeg har litt dårlig fantasi 😅

1) Hvilke kaker liker dere at er på bordet ved felles tilstelninger?

Liker variasjon, litt forskjellig. Barna elsker muffins med pynt og boller/kanelboller.

2) Hvilken kake pleier dere selv å bake?

Ofte gjærbakst, boller eller kanelboller. Baker aldri sjokoladekake, dem er det alltid mange av.

3) Hvilke allergivennlige kaker anbefaler dere å bake? Hvilke laktose- og glutenfrie kaker er ok? Andre allergier man bør være obs på?

Skal det være én kake, er vel Toros sjokoladekakepose trygg. Nøtteallergi er det viktig å være obs på, spesielt siden det ofte er noen med svært alvorlig nøtteallergi der. 

Vi baker altså som regel gjærbakst, og ofte uten melk slik at de med laktoseintoleranse kan spise det.

Anonymkode: 5fbe6...ac2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Som forelder til en i småskolen opplever jeg at det er veldig mye kakebaking for tida 😅 Felles Halloween, bursdager, 17. mai og en del andre tilstelninger. Jeg baker litt hjemme, men det blir stort sett eplekake, vannbakkels eller sjokoladekake, så jeg har litt dårlig fantasi 😅

1) Hvilke kaker liker dere at er på bordet ved felles tilstelninger?

Liker variasjon, litt forskjellig. Barna elsker muffins med pynt og boller/kanelboller.

2) Hvilken kake pleier dere selv å bake?

Ofte gjærbakst, boller eller kanelboller. Baker aldri sjokoladekake, dem er det alltid mange av.

3) Hvilke allergivennlige kaker anbefaler dere å bake? Hvilke laktose- og glutenfrie kaker er ok? Andre allergier man bør være obs på?

Skal det være én kake, er vel Toros sjokoladekakepose trygg. Nøtteallergi er det viktig å være obs på, spesielt siden det ofte er noen med svært alvorlig nøtteallergi der. 

Vi baker altså som regel gjærbakst, og ofte uten melk slik at de med laktoseintoleranse kan spise det.

Anonymkode: 5fbe6...ac2

Dette ble visst feilpostet. Feil tråd. 🤪

Anonymkode: 5fbe6...ac2