Jeg kommer ikke over eksen, 15 år siden det ble slutt

[AnonymBruker]

Jeg vet at jeg med dette innlegget vil virke som verdens verste kone, men jeg må bare ha det ut ett sted. Dette blir langt..

Da jeg var 14 møtte jeg min første kjærlighet som var litt mer enn en flyktig romanse. Vi var sammen i mange år til å være så unge. Han var den første jeg elsket. Gjorde det slutt da jeg var 19 og han 22. Fordi jeg ville ta forholdet ett steg videre, noe han ikke ville. Jeg ordnet meg egen leilighet, jobb osv. Men han var ikke villig til å bli med. Forholdet ble veldig skjevt, og vi gjorde det slutt. Forholdet vårt var godt, men selvsagt var det ups and downs som det er i ungdomsårene. Vi vokste på en måte opp sammen, hadde felles interesser og det var bare oss. Jeg så for meg ett liv med han, barn, giftermål. Men slik ble det ikke og vi gjorde det slutt etter noen turbulente måneder. Der var selvsagt veldig vondt, men helt riktig på det tidspunktet. Ennå mer vondt gjorde det en stund etterpå når jeg fant ut at han hadde blitt samboer med hun han ble sammen med etter meg, etter kort tid sammen. De gjorde det dog slutt etter en kort stund. 

Etter en kort stund møtte jeg min nåværende mann. Jeg kjente han fra før, han var en barndomskjæreste. Og en som alltid var der for meg de gangene det innimellom skar seg med eksen. Både som en venn, men også en flørt når det var slutt med eksen. Vi ble sammen, og han flyttet inn hos meg da han bodde ett stykke unna men hadde hele omgangskretsen sin her. Han kom som en "reddende engel" i en vanskelig periode. Og i etterkant ser jeg vel at det kunne vært "hvem som helst" akkurat da. Ting var jo vondt og vanskelig og jeg trengte trøst og nærhet. 

Ting gikk fort og etter bare noen år sammen fikk vi vårt første barn, nr. 2 kom 4 år senere. Noen år etterpå giftet vi oss. Vi har nå "hele pakken" med enebolig, barn, gift, kjæledyr. Og utad ser vi ut som det perfekte paret. Men det er ikke slik. Hjemme hos oss gjør jeg alt. Han tjener pengene(jeg er ufør grunnet sykdom) og jeg holder hus og hjem i orden, følger opp barna osv. Jeg har i alle disse årene prøvd å få han med på å gjøre helt grunnleggende husarbeid og bidra med helt grunnleggende ting en familiefar bør, men han gjør det ikke uten masse mas og styr. Ting er vanskelig, vi krangler en del, det har også vært noen runder med utroskap fra hans side(aldri fysisk men dog...), og at vi står her i dag som gift er egentlig ett under. Jeg føler jeg har gitt så mye av meg selv hele veien, men får lite tilbake, bortsett fra økonomisk trygghet selvsagt, og at barna fortjener ett godt hjem. Nå høres han forferdelig ut, han er ikke det. Men han er ikke lett å leve med. Han er sta, vrang og vanskelig ofte. 

Så kommer twisten. For noen år siden fikk jeg plutselig melding via sosiale medier fra min eks. Han savnet meg og lurte på om det noensinne kunne bli oss igjen. Jeg avviste han, og fortalte han at det kan det jo ikke bli, jeg har familie og man kan ikke bare satse familien for å finne ut om det er noe der. Så blokkerte jeg brukeren som han sendte dette fra. I tiden etter kom det flere kontoer til som alle tok kontakt, sa det var han og ville ha meg tilbake. Jeg fortalte dette til min mann etter en stund. Fordi det ble ubehagelig med varsler på telefonen fra eksen i hytt og pine. (Nye kontoer hele tiden, så umulig å blokkere alt). Dette gav seg ikke, og kom i rykk og napp. Helt til min venninne ringte eksen min(bare gav han ett ring på telefonen, snakket ikke med han). Da ble det helt putt stille. I etterkant har jeg funnet ut at en av de kontoene som prøvde å ta kontakt med meg var falsk, og var nok min mann som testet meg. Men jeg vet at de andre kontoene var det min eks som stod bak. For det kom detaljer bare han kunne vite. 

Det er ofte jeg drømmer om han, våkner og er redd jeg har sagt navnet hans i søvne. Alle drømmene handler om at han bønnfaller meg om å komme tilbake, eller at vi er sammen igjen. At vi har det bra. Har sex. Jeg kjenner ett savn til han som gjør så utrolig vondt. Har ikke sett han på snart 15 år, men savnet står like sterkt nå. Om jeg ser bilder av han(ja, jeg er så dum at jeg har googlet han) gjør det ulidelig vondt. Jeg tror jo selv at jeg romantiserer det som var, og kun husker det gode. Og at i perioder vi har det dårlig her hjemme så blir det ekstra tungt mtp. At alt jeg påpeker med min mann, var min eks faktisk veldig god på. Husker også at mi eks sa i det han gikk ut av døra mi for siste gang at "du finner ingen som er villig til å gjøre så mye for deg som jeg er". Dette gnager så i hodet fordi mitt nåværende ekteskap ikke er så godt som jeg hadde håpet, og jeg føler meg ganske alene og å prøve å redde det. Min mann er ikke villig til å endre noe som gjør at ting blir mindre "behagelig" for han.

Jeg vet ikke nå om han har dame, barn eller noe som helst. Men jeg savner han så ulidelig mye. Ofte tenker jeg hvordan ting hadde vært om han bare hadde turt å ta det ett steg videre. Jeg har også vurdert å sterilisere meg, men tanker som "hva viss" kommer opp. Jeg elsker han ennå, og om det hadde blitt oss en dag vil jeg ha ett barn med han. 

Om du orker å lese alt og kom helt hit, hva tenker du er riktig å gjøre i min situasjon?

Jeg tåler også kjeft og å få høre hvor fæl jeg er. Jeg vet det er feil å ha slike tanker. Men jeg føler også jeg fortjener å føle meg elsket og respektert. Det føler jeg ikke så ofte for tiden her hjemme. 

Anonymkode: 17085...dbc

[AnonymBruker]

Jeg skjønte ikke… din x tar kontakt flere ganger med forskjellige kontoer? Og du avviser gang på gang? Men samtidig elsker han, og savner han? 

Anonymkode: 9909f...c85

[AnonymBruker]

Alt hørtes normalt og forståelig ut inntil du skriver dette med ulike kontoer. 
høres mer ut som han stalker deg enn st han egentlig bryr seg genuint..! 
 

Jeg tenker at du nå lager deg en fantasi som bare vokser i omfang på alle måter. Og fantasier er ikke virkelighet. Likevel tar den et vanvittig fokus og grep på deg. 
Tenker nesten det hadde vært bedre om du faktisk tok en prat med din x så fantasiene kunne lande. 

selv om din mann fremstår som en dust så er det ikke sikkert x er helt i water han heller..! 
Høres jo ut som om han kanskje har noen psykiske utfordringer sånn han holder på..

Avgjør hva du vil med din mann før du gjør noe mer ang x. 
Klart du fortjener kjærlighet og varme, men gjør det på riktig måte!

Anonymkode: 4b931...1ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg skjønte ikke… din x tar kontakt flere ganger med forskjellige kontoer? Og du avviser gang på gang? Men samtidig elsker han, og savner han? 

Anonymkode: 9909f...c85

Det handler vel om å stå i valget man har tatt mtp. At jeg har fått to barn med min mann. Man går jo ikke ut av ett forhold bare for å sjekke om gresset var grønnere på andre siden..

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Alt hørtes normalt og forståelig ut inntil du skriver dette med ulike kontoer. 
høres mer ut som han stalker deg enn st han egentlig bryr seg genuint..! 
 

Jeg tenker at du nå lager deg en fantasi som bare vokser i omfang på alle måter. Og fantasier er ikke virkelighet. Likevel tar den et vanvittig fokus og grep på deg. 
Tenker nesten det hadde vært bedre om du faktisk tok en prat med din x så fantasiene kunne lande. 

selv om din mann fremstår som en dust så er det ikke sikkert x er helt i water han heller..! 
Høres jo ut som om han kanskje har noen psykiske utfordringer sånn han holder på..

Avgjør hva du vil med din mann før du gjør noe mer ang x. 
Klart du fortjener kjærlighet og varme, men gjør det på riktig måte!

Anonymkode: 4b931...1ce

Skjønner at det høres helt vilt ut. Han laget noen kontoer på Snapchat, la meg til for å snakke. For å se om det var en mulighet for å prøve på nytt. Så han har ikke oppsøkt meg fysisk. 

Skulle gjerne snakket med han, men problemet er at jeg føler det blir veldig feil overfor min mann. Og vil ikke satse vår familie for noe tull heller. Men ja, er nok en fantasi som vokser og vokser..

Anonymkode: 17085...dbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det handler vel om å stå i valget man har tatt mtp. At jeg har fått to barn med min mann. Man går jo ikke ut av ett forhold bare for å sjekke om gresset var grønnere på andre siden..

Skjønner at det høres helt vilt ut. Han laget noen kontoer på Snapchat, la meg til for å snakke. For å se om det var en mulighet for å prøve på nytt. Så han har ikke oppsøkt meg fysisk. 

Skulle gjerne snakket med han, men problemet er at jeg føler det blir veldig feil overfor min mann. Og vil ikke satse vår familie for noe tull heller. Men ja, er nok en fantasi som vokser og vokser..

Anonymkode: 17085...dbc

I forhold til det forholdet du er i nå, ville jeg gått uavhengig av din x. Og samtidig se om det er noe dere kan bygge videre på. 

Anonymkode: 9909f...c85

[PM75]

Du romantiserer et ungdomsforhold. Det er ikke overførbart til hverdagen med hus og barn. Du kjenner ikke eksen som voksen og vet ikke hvordan han er som menneske. Du aner ikke hvordan han ville blitt som stefar. Du aner ikke om han ville tatt sin del av husarbeidet eller ikke. Du vet ikke om han har jobb, partner, hva han liker osv. Jeg tror du bruker dette som en virkelighetsflukt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

I forhold til det forholdet du er i nå, ville jeg gått uavhengig av din x. Og samtidig se om det er noe dere kan bygge videre på. 

Anonymkode: 9909f...c85

Jeg har vært nære på å gå mange ganger. Men som ufør er det ikke så lett mtp. Økonomi osv. Jeg er rett og slett livredd for å bli alene. 

PM75 skrev (26 minutter siden):

Du romantiserer et ungdomsforhold. Det er ikke overførbart til hverdagen med hus og barn. Du kjenner ikke eksen som voksen og vet ikke hvordan han er som menneske. Du aner ikke hvordan han ville blitt som stefar. Du aner ikke om han ville tatt sin del av husarbeidet eller ikke. Du vet ikke om han har jobb, partner, hva han liker osv. Jeg tror du bruker dette som en virkelighetsflukt. 

Jeg vet det. Men samtidig tenker jeg kanskje at denne virkelighetsflukten er ett tegn på at man kanskje burde komme seg ut av det man er i..

 

Ts

Anonymkode: 17085...dbc

[AnonymBruker]

Jeg har vært lik deg, men det hjalp veldig når jeg virkelig forstod at jeg overromantiserte en gammel drøm. 
 

Anonymkode: 459c4...a9b

[AnonymBruker]

Du romantiserer eksen fordi ting ikke er bra der du er. Ta det som et tegn på at noe må endres i forholdet du er i, heller enn å ta det som tegn på at du bør gå tilbake til eksen. 

Anonymkode: b164b...e29

[AnonymBruker]

Dersom ekteskapet ditt er dårlig, bør du vurdere om du vil gå eller bli, uavhengig av eksen. Ingen av dem kan redde deg. Du må da lære å stole på deg selv, trives i eget selskap. Du har jo knapt vært alene. Din lykke avhenger ikke av noen av de to mennene, men av deg selv. 

Anonymkode: d9a43...7c9

[AnonymBruker]

Hverken eksen din eller nåværende høres ut som bra menn som bryr seg om deg. Eksen vil bare ha det han ikke kan få, og nåværende tar deg for gitt. 

Anonymkode: 6e4c7...dd4