I flere av mine venneforhold er det alltid jeg som går til dem på besøk.

[AnonymBruker]

Oppover tidene er det alltid jeg som er den som kjører til dem. 
Dette gjelder flere relasjoner, f.eks har jeg to barndomsvenninner som bor i annen by ca 2t kjøring unna, vi er to som bor i hjembygda, da er det alltid vi som bor her som må komme til dem vis vi skal finne på noe, for når dem er «hjemme» må de prioritere andre.
Jeg har barn, de barnløse venninnene mine kommer aldri på besøk, men kan klage på at det er såå lenge siden dem har sett meg, jeg sier de må bare ta turen med de har aldri tid til å komme inn, men tar gjerne mot besøk hjemme hos seg når som helst. 

Har også en venninne  som bor ca 30 min unna meg, hun har en del barnefri når hun er singel men kommer aldri til meg på besøk da. Men kommenterer at det er så lenge siden vi har sett hverandre, dette igjen da jeg var på besøk hos henne som jeg prioriterte etter jobb. 
 

Jeg føler flere av disse vennskapene er trygge nok til at de kan komme på kort varsel, noe som har skjedd også. Men jeg opplever det veldig skjevfordelt. 
 

Er dette normal «venne fordeling»?
Er det noe jeg kan gjøre for at vennene mine føler huset mitt er åpent for dem? 

Anonymkode: c1575...3b7

[AnonymBruker]

Jeg tenker du bør sende en konkret invitasjon. Det er vanlig at ting bare blir sagt ut i løse luften, at man må ses osv, men livet skjer som regel. 
 

Jeg bor langt unna min hjemby. Når jeg først er der, må jeg prioritere familien min. Er der gjerne bare en helg, og det er et vanvittig kav om man i tillegg skal rekke innom alle venninnene også. Nå er det mer enn to timer unna der jeg bor nå. Av og til pleier jeg å sende melding til flere venninner og si at jeg drar på den og den kafeen til et gitt klokkeslett, og så kommer de som har mulighet innom så vi får sett hverandre litt. 
 

På de årene jeg har bodd borte har kun et fåtall besøkt meg her jeg bor. Det har vært når jeg har spurt/invitert til noe konkret. Og det har jeg full forståelse for. Folk har normalt fulle jobber og vel så det, og det er ikke alltid lett å prioritere løse avtaler om å besøke noen som bor et stykke unna. Tviler på det handler om vond vilje. Jeg snakker ofte med mine venninner på telefon/FaceTime, så vi har veldig gode vennskap på tross av dette. 
 

 

Anonymkode: cd37f...543

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tenker du bør sende en konkret invitasjon. Det er vanlig at ting bare blir sagt ut i løse luften, at man må ses osv, men livet skjer som regel. 
 

Jeg bor langt unna min hjemby. Når jeg først er der, må jeg prioritere familien min. Er der gjerne bare en helg, og det er et vanvittig kav om man i tillegg skal rekke innom alle venninnene også. Nå er det mer enn to timer unna der jeg bor nå. Av og til pleier jeg å sende melding til flere venninner og si at jeg drar på den og den kafeen til et gitt klokkeslett, og så kommer de som har mulighet innom så vi får sett hverandre litt. 
 

På de årene jeg har bodd borte har kun et fåtall besøkt meg her jeg bor. Det har vært når jeg har spurt/invitert til noe konkret. Og det har jeg full forståelse for. Folk har normalt fulle jobber og vel så det, og det er ikke alltid lett å prioritere løse avtaler om å besøke noen som bor et stykke unna. Tviler på det handler om vond vilje. Jeg snakker ofte med mine venninner på telefon/FaceTime, så vi har veldig gode vennskap på tross av dette. 
 

 

Anonymkode: cd37f...543

Jeg har full forståelse for det, men om vi skal finne på nor er det like langt for oss her som for dem å kjøre hit. Men likevel et det alltid vi som må kjøre dit om vi skal finne på noe. Slikt har det vert i alle år, har invitert dem i flere bursdagsfeiringer eller prøvd avtale finne på noe, men da passer det aldri. Men om jeg kommer dit så får dem det til med en gang.

Anonymkode: c1575...3b7

[AnonymBruker]

Kan det være noe med stedet du bor? Jeg har ei venninne som jeg ikke liker å være på besøk hos, for de bor trangt, det er rotete der og de har en stor hund som skal hoppe på alt og alle. Jeg syns det er slitsomt å være der. Men jeg sier det ikke da. Så når vi skal treffes vil jeg helst at de kommer hit hvor det er god plass og rent og ryddig. Og til og med plass til hunden.

Anonymkode: f05d5...c8b

[AnonymBruker]

Hvis dere er gode venner så synes jeg du kan være ærlig og si at nå har du reist såpass mange ganger til dem så nå er det deres tur til å komme på besøk  Hadde ei venninne som minner veldig om de du beskriver. Jeg sluttet å komme på besøk og nå har vi kun sett hverandre tilfeldig på snart 10 år. Hun sier hun vil treffes og jeg kontrer med at det er bare å ta turen. Men det vil hun ikke. 

Anonymkode: c4321...8cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Kan det være noe med stedet du bor? Jeg har ei venninne som jeg ikke liker å være på besøk hos, for de bor trangt, det er rotete der og de har en stor hund som skal hoppe på alt og alle. Jeg syns det er slitsomt å være der. Men jeg sier det ikke da. Så når vi skal treffes vil jeg helst at de kommer hit hvor det er god plass og rent og ryddig. Og til og med plass til hunden.

Anonymkode: f05d5...c8b

Tviler på det, jeg har en liten hund men den er i bur når jeg har gjester. Ryddig og reint er det også. Jeg tror nok det har noe med at hverdagen tar enn, men det er snakk om å prioritere. 

Anonymkode: c1575...3b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

men det er snakk om å prioritere. 

Anonymkode: c1575...3b7

De er nok høyere på din prioriteringsliste enn du er på deres 🤷‍♀️

Anonymkode: f52aa...736

[AnonymBruker]

Noen er bare slik at de lettere drar seg opp og ut, for å gå på besøk. Det betyr ikke at de andre ikke vil treffes, terskelen for å gå på besøk er bare annerledes. Folk er forskjellige. Så lenge du er velkommen,  er det vel greit. Alt må ikke vurderes opp og i mente. Vil du dra på besøk, så gjør det. 

Anonymkode: 61bab...4cd