Det har klikka for mamma og jeg vet ikke hvordan jeg skal ta det

[AnonymBruker]

Hei.
Nå kan jeg bli gjenkjent. Men det får være.

Moren min er godt voksen, og utdannet terapeut med flere års videreutdanning, samt annen traume- og terapiutdanning.
Hun er med andre ord godt belest, har mange eksamener bak seg og mye erfaring.

Jeg derimot, ble lempet hos en alkoholisert og rusa far, med vold og misbruk og du kan tenke deg selv. Fra jeg var ikke rundet året engang (de ble skilt).

Tross all sin utdanning har mamma aldri klart å vende blikket innover.
Det har i mange år skapt en avstand mellom oss, fordi hun ikke så meg som liten, og aldri anerkjente meg. Pluss at hun tvang meg til samvær med en helt syk far…

Hun har nå, etter mange mange år, endret seg og blitt en noe varmere og mer omsorgsfull person.
Dog på bekostning (vil jeg si) av å ha funnet en spesiell type form for terapi, hvor hun bl.a tror vi er befolket av aliens.
Hypnose is the big shit. Og ingen ting vårt kroppslige legeme opplever på denne jorden spiller noen rolle. Det handler utelukkende om sjelen vår.

Jeg fikk «endelig» en slags mamma, varm og god og lyttende.
Som i samme sleng mener at alle voldtektene jeg opplevde som barn f.eks, fra jeg var ett til nesten voksen, ikke spiller noen rolle.
Og jeg er ikke «en sensitiv person med piggene mine ute», jeg er bare «en sjel med altfor høyt intellekt for denne planeten».
Hun har ikke sagt det med ord, men hun mener at jeg har opplevd det jeg har opplevd av en grunn. Det er forutbestemt, for å ta med erfaringen videre til neste liv.

Jeg vet ikke om jeg må ta avstand fra mammaen min, eller svelge disse kamelene.
Det er hyggelig å endelig ha en slags støtte fra hennes hold. Men det kommer med en bismak jeg ikke kan beskrive helt…
Jeg tror vel ikke så mange kan relatere til den spesifikke problemstillingen min. Men alle innspill er velkomne 😅

Anonymkode: d1984...3ab

[AnonymBruker]

Hvis dette er sant så må det være en utrolig krevende situasjon du står i. Kan ikke forestille meg det en gang. Sender deg styrke og varme klemmer ❤️ 

Går du til behandling for alt du har opplevd? Hva er behandleren din sitt perspektiv på situasjonen du står i? Hvis du ikke går i behandling, kanskje det kan være et sted å starte, for å sortere tankene dine og finne ut av hva som er rett vei for deg videre? 

Anonymkode: 466fc...748

[AnonymBruker]

Din mor er ravende gal, og jeg vil faktisk si hun er direkte ond. Hun vet hva du har opplevd, og med sin erfaring burde hun være først i køen for å hjelpe. Men i stedet for å gi deg hjelp, får du altså dette.
Ikke ta imot denne «hjelpen» hennes, for den har en bismak som skader deg og jeg tror faktisk din mor innerst inne vet det. 

Anonymkode: 60f6e...fdd

[Capazitet]

Hva slags terapi er dette snakk om?

[Blueberrymuffin]

Sjeldent jeg sier dette om folk, men om alt det du sier her stemmer, er det ikke noe annet ord å bruke enn gal.

Moren din har tørnet som man kaller det på godt norsk. 

Det er synd å si det, men jo mer man kommer inn i denne konspirasjonsverdenen, vrangeforestillingen, kall det det du vil, jo vanskeligere er det nok å komme ut av det.

Er moren din ond? Vel, vanskelig å si. Med sin erfaring burde hun visst bedre, men igjen, når det klikker for folk, er det vanskelig å si hvor «tilregnelige» de er. I sin forskrudde verden kan det godt hende at hun mener det godt, selv om det er vanskelig å se med mindre man er like gal.

Spørsmålet blir vel, hva føler du oppi alt dette ts. Hva veier tyngst for deg, er det det å ha en mor, eller at hun annerkjenner og støtter deg i det du har gått igjennom? Det beste hadde selvsagt vært begge, men slik du beskriver moren din tror jeg dessverre ikke det er realistisk å forvente.

Det jeg derimot vet er at moren din er hakkendes gal. Er et utrykk jeg synes er passende, men usikker hva det er på Norsk, på Engelsk er moren din det man kan kalle batshit crazy.

Endret 24. oktober 2023 av Blueberrymuffin

[Fighter83]

Faren min også er "gal". Enormt egosentrisk og finnes ikke empatisk uten å forvente noe i retur. Jeg har bare valgt å ikke ha han i livet mitt. Gjelder å tenke på seg selv og sitt beste for det er rett og slett kun din oppgave ikke andres. Man skal ikke forvente det av andre som har bevist at de ikke ivaretar ditt beste heller, man burde ha lært seg det ang disse personene eller hva?  

Men jeg tenker at du kan jo ha moren din i livet ditt men helst ikke oftere enn 1 gang pr mnd og ikke som en støttende funksjon for deg tenker jeg. Hun skal ikke være en ressursperson du skal regne med og som du kan forvente noe særlig av. Å ha henne på denne avstanden gjør at du får noe av kontakten men også holder en avstand som er sunn for deg.

[AnonymBruker]

Takk for svar, alle sammen!

Dette er dessverre sant.. og jeg har gått i terapi i maaaange år grunnet barndommen.

Jeg tenker som mange av dere - ha kontakt med henne på et ganske nedtonet nivå.
Det har vært ganske triggende, og nesten litt retraumatiserende kjenner jeg. Og en fullstendig avvisning av hele mitt liv og mine vonde opplevelser.

Jeg hadde kanskje et lite håp da mamma ble varmere med tiden. Men det er nettopp grunnet henne nyfunne «religion»…

Anonymkode: d1984...3ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for svar, alle sammen!

Dette er dessverre sant.. og jeg har gått i terapi i maaaange år grunnet barndommen.

Jeg tenker som mange av dere - ha kontakt med henne på et ganske nedtonet nivå.
Det har vært ganske triggende, og nesten litt retraumatiserende kjenner jeg. Og en fullstendig avvisning av hele mitt liv og mine vonde opplevelser.

Jeg hadde kanskje et lite håp da mamma ble varmere med tiden. Men det er nettopp grunnet henne nyfunne «religion»…

Anonymkode: d1984...3ab

Hun er hakkende gal, og hun fortsetter med omsorgssvikten sin gjennom oppførselen. Hadde kuttet henne 100 % ut av livet for å beskytte seg selv. 

Anonymkode: 93dad...3dd

[AnonymBruker]

Som en som har slitt med K-PTSD og relasjonelle utfordringer i familie i mange år kjenner jeg at det koker inni meg bare å lese dette. Beklager at du går gjennom dette. Ikke nok med at det har vært traumatiserende opplevelser, men også de som skal stå nærmest klarer ikke å møte deg med støtten som du trenger. 

Anonymkode: 44fb9...cd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Wow dette bekrefter bare min teori om at veldig mange psykologer og folk i helsevesenet er psyke selv og gale i hode. 

Anonymkode: e1857...9f5

Dette er en historie... Ikke nok til å bekrefte noen teori om psykologer generelt. Heldigvis!

Trist å høre om din opplevelse TS, det må være veldig tøft. Ta vare på deg selv, først og fremst, gjør det som er best for din helse. ❤️

Anonymkode: 39ccd...76e

[AnonymBruker]

Har hatt en ganske lignende oppvekst som deg (da med unntak av seksuelle overgrep), men ble sendt til en far som var tungt sprøytenarkoman med tilhørende omgangskrets. Var veldig tungt for meg å være der. Samtidig ble mamma sammen med en voldelig mann som også hadde sine utfordringer med narkotika og det smittet over på henne. Hun har heller aldri klart å ta ansvar for det, være en støttespiller rundt det eller tilby noen form for ekstra støtte etter dette, selv om hun selv fikk livet sitt på plass. 

Det er mye med henne som trigger meg, spesielt etter jeg selv fikk barn. Har bestemt meg for en del år siden at jeg ikke slipper henne inn. Døren er på gløtt, vi har jevnlig (for min del) overfladisk kontakt og jeg stopper alle videre diskusjoner som kan trigge. Hun tenker sikkert jeg er følelsesløs og kald, men jeg synes det er best slik. Ikke noen full konfrontasjon eller noe slikt, bare er forhold på mine premisser. 

Anonymkode: 72857...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Takk for svar, alle sammen!

Dette er dessverre sant.. og jeg har gått i terapi i maaaange år grunnet barndommen.

Jeg tenker som mange av dere - ha kontakt med henne på et ganske nedtonet nivå.
Det har vært ganske triggende, og nesten litt retraumatiserende kjenner jeg. Og en fullstendig avvisning av hele mitt liv og mine vonde opplevelser.

Jeg hadde kanskje et lite håp da mamma ble varmere med tiden. Men det er nettopp grunnet henne nyfunne «religion»…

Anonymkode: d1984...3ab

Hvorfor tror du at en person vil endre seg? Man får ikke mer empati eller selvinnsikt om man ikke har fått det på et visst tidspunkt i livet. 

Mulig enkelte ting kan være forutbestemt og at man skal lære av det, men det betyr jo ikke at moren din skal hoppe fullstendig bukk over at det ga deg store traumer. Ellers er det vel like fjernt å tro at jorda er befolket av aliens som å tro på himmel, helvete og at en kjekkas gikk på vannet. 

Anonymkode: 29f36...18f