Til dere som foretrekker utenlandske menn: hvorfor?

[Gjest Inverto]

Det snakkes sjeldent positivt om utenlandske menn her. Det meste er ganske negativt og borderline xenofobisk. Alle vil ha etnisk Nordiske partnere, alt annet er mindreverdig. Jeg har sett kommentarer som stempler en hel nasjonalitet som misogynist, sjåvinist, uintelligente etc. Dette er ikke bra. Så da tenker jeg vi skal prøve noe nytt her som kanskje kan gi noen utenlandske lesere litt håp

Spørsmålet er rettet spesifikt til KVINNER som enten er i forhold eller foretrekker forhold med ikke-nordiske menn. Hva er grunnen til at du valgte dem og hvorfor foretrekker du utenlandske?

That's it!

[AnonymBruker]

Spent på tilbakemeldingene.

Anonymkode: e88b6...cac

[Tvist]

Tja, har vært sammen med noen "ikke nordiske menn". Grunnen til det var vel samme grunn som de fleste har i forhold... Følelsene var riktige. 

[AnonymBruker]

Menn er menn verden over. De har en mandig kropp vi blir tiltrukket av, og en personlghet vi faller for, på lik linje som vi faller for Norske menn ☺️

Anonymkode: f83e6...8ff

[AnonymBruker]

Det er vel sjelden sånn at man foretrekker en bestemt nasjonalitet, men at den man faller for tilfeldigvis er utlending. 

Anonymkode: 7aa92...520

[AnonymBruker]

Jeg faller ofte for utenlandske menn, jeg opplever at de setter mer pris på meg og behandler meg bedre enn norske menn. De setter pris på at jeg er yndig, sjenert og feminin, men også tøff når jeg må. Føler bare vi er en veldig god match. Føler meg kvinnelig og ivaretatt med dem, ikke som en av gutta liksom.

Når det er sagt har jeg aldri datet ikke-vestlige menn. Blir simpelthen ikke tiltrukket av menn fra mena-land og sunt kvinnesyn er viktig for meg, og nei det handler ikke om rasisme men om preferanse og det må jeg få lov til. 

Anonymkode: e24f0...643

[AnnoNymi]

Jeg foretrekker utenlandske menn fordi de er hottere 😅 Men det er jo en smakssak selvfølgelig

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en Tyrkisk mann som er muslim:) Vi har vært gift i 2 år i januar, men vi har kjent hverandre mye lengre, nærmere 10 år. Vi startet som brevvenner mens han bodde i Tyrkia, så det har mildt sagt ballet litt på seg med tiden:P 

Hvorfor jeg valgte ham? Nei, forelsket meg da. Jeg skal innrømme jeg hadde mine reservasjoner, men reservasjonene viste seg å være min egen frykt for egenskaper han muligens hadde som jeg anså som negativ. Men de var nettopp det, frykt og ikke realitet.

Jeg vil også si jeg har et langt mer likestilt forhold med færre tradisjonelle kjønnsroller med min mann enn jeg hadde med min norske X. Jeg lager langt mindre mat og gjør mindre husarbeid enn mens jeg var med min X. Min mann lager mat fra bunnen, baker, liker at møbler og interiør passer i lag, at det er rent og ryddig. Joda, jeg har måttet vise ham hvordan man vasker en do, men det holder med den ene gangen, og han gjør det på egent initiativ liksom.

Han liker å tilbringe tid med meg, finne på ting i lag, ha besøk, dra på besøk, oppleve ting, ikke bare sitte hjemme og game med kompiser(han gjør det og bevares, men ikke BARE det). Han er også mye mer i kontakt med følelsene sine enn min X . Og selv om han også har denne børen med at menn ikke skal vise sårbare følelser, så gjør han det sammen med meg og jeg har vært veldig klar på at det ikke er negativt. Jeg vet alltid hvor jeg har ham og det er lett å løse konflikter, fordi vi faktisk kan snakke sammen.

Så døm personen, ikke nasjonalitet, religion eller noe annet:)

Anonymkode: 1f6a2...2ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg faller ofte for utenlandske menn, jeg opplever at de setter mer pris på meg og behandler meg bedre enn norske menn. De setter pris på at jeg er yndig, sjenert og feminin, men også tøff når jeg må. Føler bare vi er en veldig god match. Føler meg kvinnelig og ivaretatt med dem, ikke som en av gutta liksom.

Når det er sagt har jeg aldri datet ikke-vestlige menn. Blir simpelthen ikke tiltrukket av menn fra mena-land og sunt kvinnesyn er viktig for meg, og nei det handler ikke om rasisme men om preferanse og det må jeg få lov til. 

Anonymkode: e24f0...643

Du motsier jo deg selv? 

Anonymkode: 936bb...030

[AnonymBruker]

Akkurat nå er jeg sammen med en norsk mann, men foretrekker menn fra asiatiske land som feks: Sør Korea og Japan 🤩

Anonymkode: b7658...008

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Du motsier jo deg selv? 

Anonymkode: 936bb...030

Hvor? Jeg dater typisk menn fra Australia, USA, Italia osv, det er ikke veldig ulik kultur men nok ulik til at det blir perfekt match 

Anonymkode: e24f0...643

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært singel i 5 år da jeg traff min mann. Hadde ikke vært på jakt etter kjæreste, men hadde datet litt forskjellige menn. Mitt største problem var at jeg slet med å kommunisere med de. Jeg prøvde å spørre de om hva de så etter, om de var interessert i mer enn vennskap osv. De ville verken si ja eller nei. De ville holde meg på vent. Vage svar, vent å se, vanskelig å si noe. 

Da jeg traff min amerikanske mann var han tydelig på at han var interessert og oppførte seg deretter. Det var veldig forfriskende for meg. 

Anonymkode: 6ee4b...52d

[Gjest Inverto]

AnnoNymi skrev (7 minutter siden):

Jeg foretrekker utenlandske menn fordi de er hottere 😅 Men det er jo en smakssak selvfølgelig

Haha 😅 hva mener du gjør dem hottere da?
Kulturell påvirkning på deres personlighet, utseendet etc? 😊

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg hadde vært singel i 5 år da jeg traff min mann. Hadde ikke vært på jakt etter kjæreste, men hadde datet litt forskjellige menn. Mitt største problem var at jeg slet med å kommunisere med de. Jeg prøvde å spørre de om hva de så etter, om de var interessert i mer enn vennskap osv. De ville verken si ja eller nei. De ville holde meg på vent. Vage svar, vent å se, vanskelig å si noe. 

Da jeg traff min amerikanske mann var han tydelig på at han var interessert og oppførte seg deretter. Det var veldig forfriskende for meg. 

Anonymkode: 6ee4b...52d

Nå vil jeg ikke si at jeg foretrekker utenlandske menn. Det ble sånn denne gangen. Vi er gift, så jeg regner ikke med å måtte date igjen. 

Anonymkode: 6ee4b...52d

[AnonymBruker]

Kjenner en god del venniner som velger menn med en annen minoritetsbakgrunn. Ikke en av dem er sammen med disse mennene over veldig lang tid, mange finner seg nye men samme skjer. Tingen er vel det at det blir kræsj, norske kvinner er ikke vant med at dem ikke kan sjefe, og disse mennene aner som oftes ingenting om likestilling og dele likt i hus og hjem. Enten må du godta at sånn er det om du velger en mann som ikke har den samme kulturen som i Norge. Det hender jo kvinner innfinner seg at sånn er det, og da vill man klare og holde sammen. Ellers må du møte en som er født i Norg, og har blitt mere likestilt. Men sånn er det jo litt med Norske menn og kvinner også, er jo en grunn for en del drar feks til Thailand for og finne seg kone. Men og nå får jeg sikkert pepper, men hadde ikke alt vært så likestilt i alt  og vi hadde dem gamle kjønnsrollene, så tror jeg vi hadde holdt sammen. Fordi kvinnene og menn er ikke like, vi er født med forskjellige egenskaper.  Men forkjellig på det og total fraværende menn. Men her hjemme er vi ikke noe særlig likestilt. Det passer oss, og jeg føler vi knapt krangler. Det gjør ikke mine venner i sine likestilte forhold 

Anonymkode: 14393...88c

[AnonymBruker]

Inverto skrev (37 minutter siden):

Det snakkes sjeldent positivt om utenlandske menn her. Det meste er ganske negativt og borderline xenofobisk. Alle vil ha etnisk Nordiske partnere, alt annet er mindreverdig. Jeg har sett kommentarer som stempler en hel nasjonalitet som misogynist, sjåvinist, uintelligente etc. Dette er ikke bra. Så da tenker jeg vi skal prøve noe nytt her som kanskje kan gi noen utenlandske lesere litt håp

Spørsmålet er rettet spesifikt til KVINNER som enten er i forhold eller foretrekker forhold med ikke-nordiske menn. Hva er grunnen til at du valgte dem og hvorfor foretrekker du utenlandske?

That's it!

Jeg valgte en mann fra et annet nordisk land. Mine norske ekser var utro, bedrev sexnekt og var tilhengere av tradisjonelle kjønnsroller. To av dem var også voldelige, den tredje drakk. Jeg koser meg nå på syvende året med min trofaste, rolige og kjærlige mann. 

Anonymkode: 987bf...9eb

[AnonymBruker]

Tror du refererer til menn fra MENA og ikke svensker, dansker eller polakker.

Her har du svare.

Norske kvinner har rett og slett for lite kontakt med disse mennene når de er på sitt beste. i landsbasis vil jeg si kun en mindre tall er oppvokst med menn fra disse landene og de som faktisk jobber eller er i utdanning med dem har som regel også isolert disse mennene siden de blir på en måte stigmatisert i samfunnet.

Disse mennene blir aktuelle når den Norske kvinnene kommer godt oppi årene 35+. Hun har da mistet det store sosiale nettverket hun engang hadde og tilgang på menn blir smalere og smalere, de som velger å date henne vil enten være mye eldre eller introverte. så hva gjør hun da?

enten aksepterer hun å holde seg unna forhold eller så må hun se på noe nytt. da er hun åpen for disse mennene som enten er mye yngre eller i samme alder, sjeldent eldre. Mennene dater dem kortsiktig siden de har rett og slett ingen alternativer inntil de får stell på dating livet sitt

her har du den ærlige svaret desværre... det samme gjelder Norske menn, men de har null sjans på yngre kvinner fra disse landene så de ser på asiatiske kvinner i utlandet.

Anonymkode: 03c03...bee

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker så absolutt ikke utenlandske menn. Om jeg kunne valgt hadde mannen i mitt liv vært norsk, og helst også fra samme landsdel som meg, så våre familier bodde i nærheten av oss. Begge sider. Mine ekser er helnorske, og jeg tenkte vel ikke engang tanken at jeg skulle ende opp med noe annet. 

Jeg ble forelsket i en mann fra Marokko, han i meg, og derfor ble det ham. Nå har vi vært gift i 19 år, og jeg er veldig glad for at hjertet mitt valgte ham, for jeg er blitt utrolig glad i hans land og kultur. Føler meg priviligert som har to fantastiske hjemland, og for alt jeg har opplevd å lært ved at jeg fikk muligheten til å komme på innsiden av hans land og kultur. Jeg har nok hatt et mer spennende liv på grunn av det enn om jeg hadde endt opp med en norsk mann, men jeg skal ikke påstå at det har vært helt uten utfordringer. Det har likevel ikke vært de utfordringene som mange påstår er med menn fra hans kultur. Vi har et likestilt forhold (mer enn mine norske ekser var innstilt på faktisk). Det er tillit, trygghet og respekt mellom oss, og vi samarbeider om husarbeid og slikt. Utfordringene har vært:

1. Hans familie savner oss hele tiden, og teller måneder, uker og dager til vi kommer tilbake til Marokko. All ferie må derfor gå dit, og resten av verden blir det ingen penger og tid igjen til å dra til. 

2. Språket er vanskelig. 

3. Jeg er norsk i hodet, de er marokkansk i hodet, på den måten at jeg liker alenetid eller tid med kun mann og barn, mens de har en slags innstillingen at jo flere jo bedre. Dette tok det noen år å finne en balanse i, og jeg var veldig sliten hver gang vi hadde vært der til vi fant løsninger. 

4. Det er forventet at vi hjelper familien økonomisk, og siden vi bor i rike Norge har de ikke bestandig forståelse for at med stadige reiser og prisnivået i Norge kan det være en økonomisk belastning for oss. Det har vært en del krangel mellom oss to på grunn av slikt.  

5. I hans kultur er høylytte uenigheter og krangel liksom ikke noe farlig. De brøler og veiver med armene og ser svært aggressiv ut for norske meg, for så å bli venner igjen med kyss og klem. Min mann måtte lære seg at slik kan han ikke krangle med meg, for det oppfatter jeg som altfor aggressivt, uansett hvor mange ganger jeg har betraktet at dette er slik det bråkes og veives i hans land, uten at det egentlig er så aggressivt som det kan virke. Jeg takler det likevel ikke. Uansett om det er han som brøler og veiver, naboer eller andre, så trekker jeg meg langt bort fra det, og følgelig får han ingen "diskusjon" med meg om han gjør slikt når vi er uenige om noe.

6. Det gikk først opp for meg hvor utrolig ærlige vi nordmenn er når jeg forsto at i Marokko er det ofte slik at mennesker gjerne snakker deg etter munnen, for å være høflig og grei. Å lære seg at folk ikke nødvendigvis sier seg enig med deg fordi de er enige, men for å være høflig, det synes jeg fremdeles er vanskelig å forholde seg til. Det er hva jeg liker minst ved min manns kultur. Jeg elsker den norske ærligheten. Som jeg ikke engang var bevisst på før jeg fikk to hjemland. Når folk påstår at nordmenn ikke er ærlige fnyser jeg. De vet ikke hva de snakker om. Norske folk er mest ærlige og bare litt uærlige. Når man har vært mye i en kultur hvor man aldri egentlig kan vite om folk bare er høflige, ikke ærlige, så er ærligheten i Norge helt utrolig deilig å forholde seg til. Man kan tro det meste folk sier, spesielt om de sier det direkte til deg. Jeg elsker dette med Norge. 

Så mye positivt, men jeg verken foretrekker eller anbefaler menn fra Marokko. Kjærligheten mellom osd har gjort at vi har klart å finne ut av utfordringer, og jeg elsker min mann og hans land, minus noen ting, men det hadde vært enklere med mann fra Norge. Mindre lærerikt, men enklere. 

 

Anonymkode: 9d8ed...51a

[AnonymBruker]

Jeg dater kun utenlandske menn, for det første fordi jeg liker mørke menn. Rødt hår og fregner er ikke helt greia for meg. I tillegg synes jeg det er spennende med andre kulturer, det gir en ekstra dimensjon til livet, i stedet for å date en fyr fra Gausdal, liksom.

En annen faktor er at jeg er en sterk kvinne, samtidig som jeg liker å bli tatt vare på. Jeg finner sjelden menn som gir meg den følelsen blant nordmenn. Finner den ofte i kulturer der menn fortsatt er menn, og kvinner er kvinner. Vet at det kan bli litt komplisert også, men funker hvis mannen ikke er helt idiot.

Anonymkode: 4cfbf...c80

[AnonymBruker]

De er ikke så smålige med penger som norske. De spanderer som en selvfølge. Og tar det største økonomiske ansvaret selv. 

Anonymkode: fa064...4e9