Noen som har opplevd skadelig terapi?

[AnonymBruker]

Det har blitt mer fokus på at terapi også kan skade. Er det noen som har erfaring med dette? Interessert i å høre andres erfaringer.

Anonymkode: bac25...dfb

[AnonymBruker]

Ja, jeg har opplevd det. Hva tenkte du spesifikt på? Jørgen Flor har skrevet bok om det, ikke lest den selv, men får inntrykk av at man får mye informasjon om temaet der.

Anonymkode: 6e276...711

[AnonymBruker]

Tenkte på mange ting egentlig. Var det terapeuten og/eller metoden som var skadelig? Fikk du alvorlige feildiagnoser? Innrømmet psykologen skadelig behandling eller skylte h*n på deg? Ble du beskyldt for å være "vanskelig", "behandlingsresistent" eller lignende? Fikk du noe hjelp i etterkant? Klaget du inn psykologen?

Anonymkode: bac25...dfb

[AnonymBruker]

Ja. Har absolutt opplevd det. På tide at psykologer kommer ned fra sin høye hest. Har vært endel fokus på skadelige samtaler men også at terapi faktisk ikke er så effektivt som det psykologer selv later til tro. Og at det ofte er sider ved psykologen selv som kan bidra til at det blir uvirksomt. Hittil har de jo elsket å skrive "behandlingsresistent" eller la det skinne igjennom i journalen at pasienten er kjip, vanskelig el lign.

Anonymkode: 56021...23e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja. Har absolutt opplevd det. På tide at psykologer kommer ned fra sin høye hest. Har vært endel fokus på skadelige samtaler men også at terapi faktisk ikke er så effektivt som det psykologer selv later til tro. Og at det ofte er sider ved psykologen selv som kan bidra til at det blir uvirksomt. Hittil har de jo elsket å skrive "behandlingsresistent" eller la det skinne igjennom i journalen at pasienten er kjip, vanskelig el lign.

Anonymkode: 56021...23e

På hvilken måte var terapien skadelig? Fikk du ny terapeut og hjelp der? Klaget du inn psykologen? 

Anonymkode: bac25...dfb

[AnonymBruker]

Det er godt kjent at en del blir verre, og ble det selv, så måtte avslutte 

Anonymkode: ded33...99b

[AnonymBruker]

I starten opplevde jeg det nok som skadelig en liten stund da jeg fikk en midlertidig forverring, noe jeg har forstått er relativt vanlig. Man er langt nede fra før og må gjøre en tøff jobb, det kan være utfordrende. Jeg fikk en liten krise. Utenom denne lille korte perioden så opplevde jeg det ikke som skadelig, jeg fikk etterhvert betydelig forbedret livskvalitet og ble tilnærmet frisk.

Anonymkode: 4c1a5...154

[AnonymBruker]

Unnskyld at jeg kupper tråden din ts, men jeg har også lurt på dette gitt en del oppslag om at noen blir verre av behandling. Til dere som oppplevde det, er det mulig å peke ut hva årsaken er?

Anonymkode: fe184...da7

[AnonymBruker]

Det er vel ikke en sjokkerende nyhet? Ingen behandling hjelper alle, selv Paracet er farlig for noen.. 

Det er vel snakk om inntil 10% blir dårligere? Det er altså gode odds. Bedre odds enn for feks min revmatisme

Anonymkode: 0cf73...0c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

I starten opplevde jeg det nok som skadelig en liten stund da jeg fikk en midlertidig forverring, noe jeg har forstått er relativt vanlig. 

Anonymkode: 4c1a5...154

Dette er noe helt annet og ikke det denne tråden handler om i det hele tatt.

Anonymkode: bac25...dfb

[AnonymBruker]

Jeg gikk til en psykiater i fjor som kun gjorde vondt for min psykiske helse. Etter å ha gått hos ham annenhver uke i et halvt år, bestemte jeg meg for å avslutte behandlingen hos ham. På den timen hvor jeg skulle takke for meg, skjønte han hva som var i ferd med å skje, og snudde det hele til at han måtte avslutte det hele pga meg og bladidah. Han gikk litt vel hardt ut med å skylde på meg for "det dårlige samarbeidet". Jeg har studert psykologi selv, og vet akkurat hva han holdt på med. 

Nå har jeg en fantastisk flink psykolog, og hun har virkelig sett min side av saken med han psykiateren. Uten at det er sagt rett ut så sitter jeg igjen med en forståelse om at han muligens ikke er så godt likt av fagmiljøet i byen. Jeg som pasient så jo at han hadde issues som stadig kom til overflaten, og noen ganger fikk jeg inntrykk av at han var mer fucka i hodet enn meg. Jeg burde nok ha takket for meg ved første røde flagg, men som oftest trenger man å se flere røde flagg før man ser mønsteret.

Anonymkode: ef9b7...3e6

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Vil presisere at her snakker jeg ikke om å ikke ha effekt av terapi. Men om å bli skikkelig skadet som følge av behandlingen. Jeg har forstått at det skjer flere, og står selv i en krevende situasjon pga. dette. Psykologer har enorm makt og som pasient er man uansett hva man forteller mindre troverdig enn psykologen. Opplevelser og erfaringer kan vris og vendes på, makten kan brukes til å sykeliggjøre pasienten og man står lett igjen veldig alene. Ønsker derfor veldig å komme i kontakt med andre med lignende erfaring.

Anonymkode: bac25...dfb

[AnonymBruker]

Jeg var i systemet i over ti år. Ble bare værre og værre. Sterk angst og ptsd. Hadde jeg fått rett tilbud med en gang, så hadde jeg blitt bedre mye fortere. Jeg ble sendt fra en psykolog til en annen. Alle gav meg forskjellige diagnoser. Det var bare vas, dilling og høye doser med medisiner. Ingen ordentlig behandling. Etter flere år fikk jeg tilbud om et opphold på Modum bad. Min daværende psykolog prøvde å sabotere dette, så jeg måtte gå via fastlegen.( Jeg har en fantastisk fastlege ❤️)

Etter 10 år med fjas og vas fra dps, ble jeg mye bedre av et 3 måneders opphold på Modum bad. Det var en tøff og intensiv behandling, uten medisiner. Jeg føler meg som supermann etter det oppholdet. Jeg møtte alle mine største frykter med fantastiske fagfolk rundt meg. Evig takknemlig for de redskapene jeg fikk der. De brukes hver dag.

Synd Modum bad ikke har mulighet til å hjelpe alle. Synd jeg ikke visste om Modum bad ti år tidligere.

Egentlig angrer jeg på at jeg søkte hjelp hos dps til å begynne med. Lurer ofte på om jeg hadde greid meg bedre uten all den feilbehandlingen og feilmedisineringen. Jeg tror faktisk det. Jeg mistet starten på voksenlivet 💔 

Anonymkode: 7a314...b64

[AnonymBruker]

Det sies spøkefullt at det aldri er for sent å få en dårlig barndom, det kan ordnes ved å gå til en psykolog.

Anonymkode: 0e877...ce4

[AnonymBruker]

Ikke tatt skade, men har vært borti flere psykiatere som var så manipulative og lite empatiske at det føltes truende, skremmende og alt annet enn tillitsskapende. 

Anonymkode: 11ed6...bb7

[AnonymBruker]

Dette er jeg ganske interessert i. Jeg har også vært utrolig usikker på om behandlingen hjelper i det hele tatt, og om jeg bare blir verre. Jeg har vært lenger nede mens jeg har gått i terapi enn noen gang før, og hvis jeg hadde sluttet på det tidspunktet ville jeg (og andre rundt meg) tenkt at det var skadelig. Jeg har også selv vært utrolig negativ og skeptisk til behandlingen, og i den modusen er det nesten klart at det ikke var så mye til hjelp.  Jeg måtte komme gjennom alt dette (det har tatt flere år) for å begynne å se effekt.

Anonymkode: a5a23...12f

[AnonymBruker]

Ja absolutt. 
i behandling for C-ptsd følte jeg behandler gikk laaangt over grensen for å teste meg. 
slamret hardt med dører etc for å teste hvor lettskremt jeg var  

Skulle også holde meg i hånden for å se hvordan jeg reagerte på hudkontakt med en mann.

Følte nesten han la ann på meg. 

Ble definitivt ikke bedre!!

Anonymkode: 5219f...f25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dette er noe helt annet og ikke det denne tråden handler om i det hele tatt.

Anonymkode: bac25...dfb

Helt annet, ikke i det hele tatt? Nå ja, så langt unna var det ikke. Du får kanskje spesifisere at det må være kroniske skader da?

Anonymkode: 4c1a5...154

[Paneera]

Utsatt for grove traumer som barn. Feildiagnostisert av BUP, kombinert med at jeg aldri fikk traumebehandling. Har koblet på advokat og vi kommer til å saksøke Staten v/Pasientskadenemnda.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Helt annet, ikke i det hele tatt? Nå ja, så langt unna var det ikke. Du får kanskje spesifisere at det må være kroniske skader da?

Anonymkode: 4c1a5...154

Jo, på et vis ganske langt unna. Det du viser til om at man kan bli litt dårligere enn liten periode underveis i en behandling for så og bli betydelig bedre, er ikke uvanlig, og ikke noe man vanligvis tar skade av i etterkant.  
 

Jeg snakker om terapi som er skadelig for mennesket- hvor man f.eks får fremkalt falske minner, hvor man får feilaktige diagnoser og forståelser av seg selv tredd ned over hodet eller hvor alvorlige vansker/hendelser blir bagatellisert. Terapi hvor man f.eks blir påført skyld og skam av terapeuten, terapi hvor man kan miste all tro på seg selv og framtiden. Terapi hvor man f.eks helt uforberedt kastes ut i intensiv traumebearbeiding, men ender opp alvorlig retraumatisert. Terapi hvor man manipuleres og får vansker med å se seg selv og andre klart. 
Psykologer som misbruker makt og som bryter ned mennesker i stedet for å bygge opp. Dette var bare noen eksempler, men ja, alt dette og flere former for skadelig terapi finnes. 
 

I ettertid er det vanskelig å bli trodd, og det man opplevde kan bagatelliseres av andre. For h*n er jo tross alt psykolog, en yrkesgruppe med enorm status i Norge. Men det finnes dårlige psykologer og, det har jeg nå erfart og forstått.

For 100 år siden var det f.eks helt utenkelig at prester kunne misbruke barn. De var jo prester, og at et barn kunne påstå noe sånt var nok barnet som misforsto/løy/misoppfattet/o.l. I dag vet vi at barna slett ikke løy. Spesielt den katolske kirke har jo i ettertid vist seg å faktisk tiltrekke seg pedofile prester pga. den lette tilgangen på barn. Jeg har tatt meg i å tenke om terapeutyrke på samme måte kan tiltrekke seg maktsyke mennesker? Mennesker med behov for å bryte andre ned for å selv kjenne seg "oppe"?

 

Anonymkode: bac25...dfb