Kompis med dårlig selvtillit, strevsomt.

[AnonymBruker]

Jeg har en kompis som pga mobbing i oppveksten har dårlig selvbilde og enkelte sosiale utfordringer. 

Han er ikke åpen selv om at han har dårlig selvbilde, (han forsøker å fremstå selvsikkert og skryter mye av seg selv og sitt) og det er slett ikke sikkert han selv merker at han ofte er ganske klein, da spesielt i møte med nye mennesker eller større grupper. 

Det har seg sånn at denne kompisen min knapt opprettholder kontakt på eget initiativ. Han beskriver meg som en av hans beste venner, men som sagt, tar aldri kontakt for samtaler eller møter på egenhånd. 

Går det litt tid siden sist, er han tydelig furt, og fæl til å stikke meg i sia og gi meg dårlig samvittighet. Selv er jeg av den oppfattelsen at han har lagt seg til en vane fra han var ungdom, hvor han aldri selv tar initiativ for på den måten å unngå potensiell avvisning. 

Han er egentlig en knakende allright fyr og jeg har lyst til å ha videre vennskap, men det begynner å bli ganske slitsomt at det bestandig er meg som må opprettholde kontakten. Dersom jeg sender en melding og spør hvordan det går osv, svarer han mer enn gjerne, men spør aldri tilbake. Uten krefter, dør samtalen da raskt ut. Dør den for raskt ut, kan jeg merke at han blir furt. Jeg tror heller aldri han har reflektert over at han aldri spør tilbake... 

Hvordan får jeg til en samtale rundt dette, på en fryktelig skånsom måte? 

Er det noen som har noen tanker? 

(Vi har nå kjent hverandre i ca 6 år og er i 30 årene.) 

Anonymkode: 19857...846

[AnonymBruker]

Klein, furten, fæl og slitsom kompis som ikke holder kontakt? Problem løst. 

Anonymkode: 146ba...eb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Klein, furten, fæl og slitsom kompis som ikke holder kontakt? Problem løst. 

Anonymkode: 146ba...eb3

Han er som jeg skriver, egentlig en knakende allright fyr. Fæl til å stikke, men ikke fæl på generelt grunnlag. Det er jeg som syns det er slitsomt, det betyr ikke at han er slitsom...  

Det er kanskje sånne som deg han har møtt på tidligere... 

Anonymkode: 19857...846

[AnonymBruker]

Huff, vanskelig. Men kan godt være at det er en slags forsvarsmekanisme at han ikke tar kontakt, uten at han egentlig er klar over at han gjør det. Hva om du formulerer deg med en åpen dør; x jeg merker at du ikke tar kontakt så ofte, og jeg håper ikke du føler du ikke kan ta initativet selv? Jeg ønsker ikke at vi skal miste kontakten. (formuler det annerledes evt.).

Anonymkode: 2a04a...38d

[Khloe P.T]

Jeg er fan av å snakke om det som ikke fungerer. Lag en hyggelig setting og si at det er noe du ønsker å snakke med han om. I og med at han sier at du er en av hans beste kompiser ønsker han nok også å gjøre sitt for at forholdet skal vedvare. I beste fall blir vennskapet enda bedre. 

[AnonymBruker]

Dette kunne vært meg og en kompis. Akkurat det samme. Alltid jeg som tar kontakt med han først, og jeg vet han setter pris på kontakten, men han lar aldri høre fra seg først likevel. Nå har han og jeg en liten historie med noen følelser som dukket opp fra min side, det fortalte jeg ham, og det kan jo være derfor han ikke kontakter meg mer. Men han sa det ikke kom til å bli noe problem, men hva vet vel jeg.

Kan det være følelser involvert? Enten hos deg eller hos han…?

Anonymkode: c50ea...dd7

[AnonymBruker]

Hvis dere er gode kompiser, hvorfor ikke bare si til han at du synes han er en knakandes fin fyr som du trives med, men du hadde satt pris på at han også tok kontakt noen ganger.

Vri litt på det og si at siden han ikke tar kontakt, så kan det oppfattes som om at han ikke ønsker kontakt?

Gode kompiser kan snakke om ALT 🙂

Anonymkode: b1337...63a