Skuffet over samboer som er lite støttende i situasjoner som er stressende med barnet

[AnonymBruker]

Jeg kom hjem fra kveldsvakt i går og kommer hjem til sykt barn. Vi ble enige om at samboer skulle være hjemme med barnet siden jeg akkurat har begynt i ny jobb, selvom han ikke var fornøyd med dette. Barnet vårt våkner kort tid etter jeg kommer hjem. Jeg tar da barnet opp fra sengen sin og tar det fort i vår seng som vi pleier når barnet er sykt. Jeg la meg på min side av sengen med klær på i full fart, jeg håpet på at barnet ville sovne fort igjen da. Samboer ble forbanna for at jeg la meg med klærne i sengen og var langsur pga dette. Jeg prøvde å forklare samboeren min at hvis jeg hadde lagt fra meg barnet for å skifte først så hadde barnet blitt mer våken. 

Barnet våknet maaaaange ganger i løpet av natten, og jeg som skulle på jobb da på morgenen i dag er den som må ta tak i situasjonen og tar barnet ned i stuen for å prøve å bysse det i søvn. Samboer ligger da og halvsover og er sur. Jeg kommer til slutt opp med en hysterisk unge, klokken er nå langt på natt og sier at han må bære vognen opp så barnet kan bysses i søvn der. Samboer reagerer da i sinne og masjerer ned for å hente vognen. Mens jeg da blir irritert tilbake og sier at han ikke har noe å bli sur over og at jeg synes det egentlig er han som skal være hjemme som burde ta seg av barnet. Jeg når ikke inn til samboeren min, han mener jeg skulle sagt vær så snill, og han er etter flere timer enda også sur pga at jeg la meg med klær i sengen og fokuserer på det. Jeg fokuserer på barnet som er hysterisk og har feber. 

Barnet sovnet til slutt kl 4 om natten, og våknet ca hvert 20 minutt frem til klokken 06.00 da jeg måtte stå opp. Det endte med at jeg måtte ringe meg inn med sykt barn på jobb da jeg ble helt ødelagt av denne natten som har vært. 

Jeg er veldig skuffet over samboeren min, dette er ikke første gangen etter vi fikk barn at han har reagert i sinne når han må prestere i en stresset situasjon. 

Hva tenker dere her om saken? 

Anonymkode: 05e8d...cf8

[Carrot]

Jeg tenker at dere må avklare forventningen til foreldrerollen og felles ansvar når dere ikke er i en slik situasjon som nå. Der du sier at barnet er begges ansvar, og at som foreldre må dere stå i det like mye begge to. Sinne hjelper ikke, og han må finne en annen måte å hpndtere på - det skal ikke gå ut over deg eller barnet at han ikke er flink å regulere. Ikke noe anklager, bare konkrete fakta. 

Endret 24. oktober 2023 av Carrot

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette er en typisk situasjon fot stressede småbarnsforeldre. Snakk om det i ro og fred når det er god stemning mellom dere.

Anonymkode: f9adc...aee

[AnonymBruker]

Men er det situasjonen i seg selv som gjør han sint, eller at du tar fullstendig overhånd og styring? Hvordan har samboeren din tatt vare på barnet mens du var på jobb? Hvordan tenkte han å ivareta barnet videre? Var det virkelig du som måtte ta tak i situasjonen, eller hadde samboeren din fullstendig kontroll (bare at han gjorde ting på sin måte, som ikke nødvendigvis er dårligere enn din måte).

Anonymkode: 3a570...aeb

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke det med klærne? Var de skitne? 

Anonymkode: 09389...02b

[AnonymBruker]

Da barnet våknet om natta, kunne du sagt "Kan du ta henne litt nå? Ned på stua? Jeg skal på jobb, så jeg må sove"

I stedet for å ta barnet selv uten å be om hjelp, og så leke martyr etterpå.

Anonymkode: 2fbf4...984

[AnonymBruker]

Et barn sovner ikke med to foreldre i full krangling. De merker stemningen veldig fort, og blir urolige. Stressede og sure foreldre gjør barnet urolig, og det finner ikke roen.

Snakk om dette når situasjonen har roet seg. Om nødvendig, så avtal hver kveld hvem som skal ta barnet til natta.

At du la deg i senga med klær på, er da ingen krise. 

 

Anonymkode: 5c519...7df

[AnonymBruker]

Jeg misliker sterkt uteklær i senga selv, så akkurat der forstår jeg samboeren din. Men som de andre sier - dere er slitne, da oppstår det lett gnisninger. Snakk om forventninger når dere har fåt hentet dere litt inn, og pass på at dere gjør det uten "du er alltid. Du gjør aldri..."

Anonymkode: 1fbf7...185

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Men er det situasjonen i seg selv som gjør han sint, eller at du tar fullstendig overhånd og styring? Hvordan har samboeren din tatt vare på barnet mens du var på jobb? Hvordan tenkte han å ivareta barnet videre? Var det virkelig du som måtte ta tak i situasjonen, eller hadde samboeren din fullstendig kontroll (bare at han gjorde ting på sin måte, som ikke nødvendigvis er dårligere enn din måte).

Anonymkode: 3a570...aeb

Det kommer ikke frem nok i innlegget mitt, han la alt over på meg i det jeg kom hjem. Derfor snakket jeg til han om at det ikke var greit når jeg skulle på jobb, men han hørte ikke på meg for han var sur over det med klærne og at han måtte bære vogna. 

Anonymkode: 05e8d...cf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg skjønner ikke det med klærne? Var de skitne? 

Anonymkode: 09389...02b

Nei, ikke skitne. Rene klær fra den dagen. 

Anonymkode: 05e8d...cf8

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, ikke skitne. Rene klær fra den dagen. 

Anonymkode: 05e8d...cf8

Men er det noe du vet han ikke liker? 

Anonymkode: 09389...02b

[kaarebjarne]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner ikke det med klærne? Var de skitne? 

Anonymkode: 09389...02b

Voksne folk ligger ikke med brukte klær i senga.

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Nei, ikke skitne. Rene klær fra den dagen. 

Anonymkode: 05e8d...cf8

Om klærne er brukt ute den dagen, så er de ikke rene, nei.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kom hjem fra kveldsvakt i går og kommer hjem til sykt barn. Vi ble enige om at samboer skulle være hjemme med barnet siden jeg akkurat har begynt i ny jobb, selvom han ikke var fornøyd med dette. Barnet vårt våkner kort tid etter jeg kommer hjem. Jeg tar da barnet opp fra sengen sin og tar det fort i vår seng som vi pleier når barnet er sykt. Jeg la meg på min side av sengen med klær på i full fart, jeg håpet på at barnet ville sovne fort igjen da. Samboer ble forbanna for at jeg la meg med klærne i sengen og var langsur pga dette. Jeg prøvde å forklare samboeren min at hvis jeg hadde lagt fra meg barnet for å skifte først så hadde barnet blitt mer våken. 

Barnet våknet maaaaange ganger i løpet av natten, og jeg som skulle på jobb da på morgenen i dag er den som må ta tak i situasjonen og tar barnet ned i stuen for å prøve å bysse det i søvn. Samboer ligger da og halvsover og er sur. Jeg kommer til slutt opp med en hysterisk unge, klokken er nå langt på natt og sier at han må bære vognen opp så barnet kan bysses i søvn der. Samboer reagerer da i sinne og masjerer ned for å hente vognen. Mens jeg da blir irritert tilbake og sier at han ikke har noe å bli sur over og at jeg synes det egentlig er han som skal være hjemme som burde ta seg av barnet. Jeg når ikke inn til samboeren min, han mener jeg skulle sagt vær så snill, og han er etter flere timer enda også sur pga at jeg la meg med klær i sengen og fokuserer på det. Jeg fokuserer på barnet som er hysterisk og har feber. 

Barnet sovnet til slutt kl 4 om natten, og våknet ca hvert 20 minutt frem til klokken 06.00 da jeg måtte stå opp. Det endte med at jeg måtte ringe meg inn med sykt barn på jobb da jeg ble helt ødelagt av denne natten som har vært. 

Jeg er veldig skuffet over samboeren min, dette er ikke første gangen etter vi fikk barn at han har reagert i sinne når han må prestere i en stresset situasjon. 

Hva tenker dere her om saken? 

Anonymkode: 05e8d...cf8

I alle dager.. 

Anonymkode: e4f9b...ac0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Men er det noe du vet han ikke liker? 

Anonymkode: 09389...02b

Ja, jeg pleier ikke å gjøre det. Men dette var et litt ekstraordinært tilfellet. 

Anonymkode: 05e8d...cf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

I alle dager.. 

Anonymkode: e4f9b...ac0

Alle dager at jeg ble helt ødelagt? Jeg sto alene hele natten med en unge som hylskrek og ikke ville sove. Man blir jo ganske ødelagt av det, les veldig trøtt og sliten. Da var det bedre at jeg tok sykedag med barnet som faktisk hadde vært våken så og si hele natten med det. 

Anonymkode: 05e8d...cf8

[AnonymBruker]

Barnet er lite altså for å ha sagt det. 

Anonymkode: 05e8d...cf8

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, jeg pleier ikke å gjøre det. Men dette var et litt ekstraordinært tilfellet. 

Anonymkode: 05e8d...cf8

Det ville ha tatt deg 30 sek å hive dem av. Jeg synes ikke situasjonen var tilnærmelsesvis 'litt ekstraordinært' nok til å unnskylde deg. 

Urelatert, dere trenger en ekstra seng i et annet rom hvor den som ikke passer barnet kan få ro til å sove. 

Og klare avtaler om hvem som passer når. Kl. 4 om natten er ikke det rette tidspunkt å diskutere det på. 

Anonymkode: 09389...02b

[Carrot]

kaarebjarne skrev (40 minutter siden):

Voksne folk ligger ikke med brukte klær i senga.

Om klærne er brukt ute den dagen, så er de ikke rene, nei.

hva er det du gjør i løpet av en dag som skitner til klærne dine egentlig? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det ville ha tatt deg 30 sek å hive dem av. Jeg synes ikke situasjonen var tilnærmelsesvis 'litt ekstraordinært' nok til å unnskylde deg. 

Urelatert, dere trenger en ekstra seng i et annet rom hvor den som ikke passer barnet kan få ro til å sove. 

Og klare avtaler om hvem som passer når. Kl. 4 om natten er ikke det rette tidspunkt å diskutere det på. 

Anonymkode: 09389...02b

Enig i det at det ikke hadde tatt lang tid, men jeg synes likevel ikke at det rettferdiggjør å la meg stå alene hele natten og være pottesur på meg i så mange timer og oppføre seg sur og dårlig mot meg.  

Ellers også enig med deg at det ikke er tiden til å diskutere da, men hva med når det heller ikke går ann å diskutere det ellers heller? Jeg har såklart prøvd på det i mange settinger, men jeg når ikke frem. 

Det endte med i dag at han også ble hjemme fordi han var sliten. Han gikk og la seg og sa han han MÅTTE sove, mens jeg sitter her i stuen og har stelt alt med barnet og nå ligger barnet og sover i armene mine etter å ha vært våken noen timer. Sånn sett slapper jeg av litt akkurat nå, men jeg synes ikke ting er rettferdig. Når jeg tar opp ting med samboer så blir han bare sur igjen for han sine behov går først. 

Anonymkode: 05e8d...cf8

[AnonymBruker]

Carrot skrev (1 minutt siden):

hva er det du gjør i løpet av en dag som skitner til klærne dine egentlig? 

Svarer deg jeg også. Det skal sies at de klærne jeg hadde gått i hadde jeg tatt på meg rett før jeg dro på kveldsvakt, tok de av meg når jeg kom på jobb og skiftet til uniform, for så å dra hjem i klærne igjen etter jobb. Så så skittne var de ikke. 

Anonymkode: 05e8d...cf8