Gruer meg så mye til fødsel

[AnonymBruker]

Jeg er førstegangsgravid og bare i uke 8, men jeg gruer meg så mye til fødsel, så føler det ødelegger hele gleden over det å være gravid. Begynner å gråte bare av å tenke på det, og klarer heller ikke snakke om det uten å gråte.

Synes det virker så ekkelt og fælt at det skal eg barn gjennom vagina, og etterpå et stort organ. Er så redd for å revne og følelsen av å bli «mørbanket» der nede. Vet mange kan få epidural dersom det er tid til det, men det er nesten ikke smertene underveis som skremmer meg mest, men heller smertene etterpå. Ikke kunne sitte i dagene/ukene etterpå. Når man en gang skal ha et sexliv igjen, være vid. Miste muskulatur og ikke klare å holde seg for å tisse når man nyser.
 

Aller helst vil jeg bare ha keisersnitt, men vet det ikke er noe man bare kan bestille. Noen som har noen positive fødselshistorier eller tips til hvordan jeg kan klare å snu synet på fødsel?

Anonymkode: 63256...e82

[AnonymBruker]

Om det hjelper så hadde jeg en knallhard fødsel og stort barn, og slet ikke med noe av det du prater om i ettertid 😊 Eneste smertene jeg hadde var ved tissing (fikk en andregradsrift i åpningen og smårifter fremme), men det varte bare noen få dager, og det var kun på do jeg kjente det. Kjente jo at det hadde skjedd noe der nede, men for meg var det ikke mer ubehagelig enn etter litt hard sex. Altså ikke vondt, bare litt øm. At man blir vid er bare tull, vaginaen trekker seg veldig godt sammen igjen. Samboeren min merker ikke forskjell. Aldri hatt problemer med å holde meg når jeg nyser eller hoster heller. 

Anonymkode: 1e26d...20d

[AnonymBruker]

Herregud assa. Skjerpings. Dette er kroppen skapt for. Det går helt fint å bli normal etterpå. JEg har født tre barn. Tisser ikke på meg og har et helt normalt sexliv som før. Ja, det er ømt, men går over. Du klarer det! 
  Keisersnitt er feigt altsa! 

Ta kurset "positiv fødsel". Det kan hjelpe å normalisere ting. 

Anonymkode: dc7e9...0b2

[mangolassie]

Jeg var også veldig redd for fødsel. Men det gikk faktisk bra, i hvert fall bedre enn jeg fryktet. Den erfaringen jeg satt igjen med var at det jeg grudde meg mest for, ikke ble noe jeg ofret en tanke når jeg først var i situasjonen.

Når det gjelder tiden etterpå, så opplevde jeg det kun som en lettelse. Den svære, tunge magen, bekkenløsning og andre smerter var forduftet som dugg for solen, og det var bare deilig. Såklart var det noe ubehag etterpå, men for meg var det i hvert fall ikke noe som var særlig plagsomt. Opplevelsene er selvsagt ulike, men det kan hende du får det som meg  et par måneder etter kjentes kroppen min helt som før på mange måter egentlig! Kroppen er ganske utrolig til å takle påkjenninger.

[AnonymBruker]

Være vid? Jeg tror du skal gå å snakke med legen om dette for her høres det ut som om en del frykt skyldes manglende kunnskap.

Anonymkode: b5584...936

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Herregud assa. Skjerpings. Dette er kroppen skapt for. Det går helt fint å bli normal etterpå. JEg har født tre barn. Tisser ikke på meg og har et helt normalt sexliv som før. Ja, det er ømt, men går over. Du klarer det! 
  Keisersnitt er feigt altsa! 

Ta kurset "positiv fødsel". Det kan hjelpe å normalisere ting. 

Anonymkode: dc7e9...0b2

Snakk om stigmatisering. Selvsagt er ikke keisersnitt feigt. Det er et helt nødvendig inngrep for mange fødende. Skamme seg.

Anonymkode: 1e26d...20d

[AnonymBruker]

Du bør lese historiene på positivfødsel.no 

Du bør også lese deg opp på prosessen i fødsel. Vagina kan strekke seg x10 uten at det blir skader. Den er laget for det. Det høres helt unaturlig ut, men er faktisk ikke det. 

 

Jeg kjenner mange med både 2,3,4 og til og med 6 barn!

De ville selvsagt ikke fått mer enn ett om dette var et vanlig problem. De fleste får små rifter, noen større men selv de med alvorlige rifter blir stort sett helt bra igjen. 

Sigrid tusvik er et eksempel.  Hun revnet skikkelig alvorlig, og har ingen plager idag. 

Selv tok jeg akutt keisersnitt med første, nå er jeg gravid i uke 36 og håper for alt i verden at jeg slipper keisersnitt denne gangen.  Jeg fikk mye plager, og kunne ikke trene uten smerter på 1,5 år. Jeg lå veldig lenge på sykehuset og kunne kun ligge de første 14 dagene pga smerter. 

Det er selvsagt ikke slik for alle, men av de jeg kjenner som har født vaginalt var alle som normal etter noen dager og de fleste har sagt at det eneste som var problematisk var å huske å drikke noe som gjorde avføringen mykere. 

Anonymkode: 02d75...568

[AnonymBruker]

Dette er jo sikkert helt individuelt, men det jeg husker best fra selve fødselen (begge) var hvor raskt det gikk fra veldig vondt til nesten smertefritt. Nå hadde jeg raske fødsler og lite revning (et par pyntesting etter første) så jeg er ingen fasit, men det trenger i hvert fall ikke bli så ille som du er redd for.

Anonymkode: 659ed...159

[AnonymBruker]

Pust med magen! Fem barn, og hadde lite problemer i ettertid. Tror du krisemaksimerer dette litt. Som regel går dette helt fint.

Snakk med jm/lege så kan nok de svare på alt du lurer på. Lykke til!

Anonymkode: 3f57e...77c

[AnonymBruker]

Fødte i august, førstegangs. Fødte før termin, 39+1 - og ikke to uker over, slik alle mente jeg ville. Aktiv fødsel i 6 timer, epidural i de to siste av dem, presset i 20 min, null rifter. Brukte ETT av de 40 isbindene jeg hadde kjøpt, gikk på do uten problemer rett etter fødsel. Renselsen var kun ille i to dager, deretter som en svært svært mild mens. Underlivet mitt ble til og med penere ETTER fødsel. Det fungerer som det skal, ble liksom ikke ødelagt for resten av livet slik jeg frykta. Ble så positivt overraska at du aner ikke! Skal skrike ut min positive opplevelse til alle som ønsker å høre den resten av livet mitt.

Anonymkode: c67a2...4ca

[AnonymBruker]

En annen ting er at du gruer deg til noe som mest sannsynlig går mye bedre enn du frykter. 

Går du rundt og er redd for smerter ved beinbrudd når det er glatt ute? 

Er du konstant bekymret for å få kreft eller ms? 

 

Nei, nettopp. Det er helt unødvendig å Grue seg til noe man ikke kan forutse som mest sannsynlig går helt fint. 

Anonymkode: 02d75...568

[AnonymBruker]

Anbefaler fødselspodden forresten!

Anonymkode: c67a2...4ca

[AnonymBruker]

Kan bare snakke for meg selv, men jeg hadde overraskende lite plager etterpå! Kjøpte kjølebind og hele pakka, men trengte de ikke engang. Var ikke hoven, og uten smerter nedentil. Føler meg akkurat som før nå i ettertid. Måtte sy noen pyntesting innvendig, thats it. Kjente ikke noe til de etterpå. Så det trenger ikke nødvendigvis å gå ille.  

Anonymkode: d58f3...5a8

[AnonymBruker]

Min graviditet, fødsel og ukene etterpå: ingen plager what so ever. Fødsel plutselig I gang i uke 38, etter tre timer 9 cm åpning. Kom til sykehus da, tilfeldigvis var det da 9 cm. Var utrolig redd for å revne, sprekke. Sa dette.. Fikk epidural (?) etter en time, da var jeg fortsatt 9,kanskje 10?, og har lurt på hvorfor jeg fikk lov til å få det da, så sent. Fødsel stoppa, lå og hadde ikke noe vondt i tre timer. Pressa i en time, legen snudde ham inni meg, han var stjernekikker. Kom ut, kjentes ut som det det var, presse ut noe stort. Morkaka kjente jeg ikke kom ut. Sydde ett sting. Hadde litt vondt for å sitte i 3-4 dager pga at jeg hadde pressa så lenge og hardt. Var livredd for å gå på do, bælja nedpå med Biola, det gikk veldig bra å gå på do også. Etter 6 uker hadde jeg sex, ikke vondt, mannen min kjente ikke forskjell i meg Husker jeg drev med knipeøvelser.. Alt gikk uansett som smurt! Flere jeg kjenner som har det slik. Du må ikke bekymre deg unødig❤️

Anonymkode: bec54...42d

[AnonymBruker]

Lett for meg å si nå men,

jeg har 3 barn, den yngste er 10 mnd nå, det er ikke gøy å føde, men om noen mnd når du er tung og stor og ikke lenger snur deg selv i senga og kroppen er vond for å ligge på en side av kroppen ( kjøp en gravidpute) så vil du glede deg til fødsel, mest av alt for å se barnet men og å vær ferdig, men jeg syns og det har vært fint å vær gravid, savnet det nesten litt etterpå😂 men det er vel bare biologi som lurer deg til neste. Jeg har også hatt epidural alle mine fødsler, hadde ikke tenkt til noe på nr 1, ville bare se hvordan det gikk, jeg fødte i Stavanger, syns det har føltes trygt å føde der og føle seg ivaretatt.

Anonymkode: cf9f9...895

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at man kan grue seg til fødsel, men husk at det er de med de verste opplevelsene som har mest behov for å snakke om det. Jeg hadde aldri problemer med å holde på urin, er ikke vid, tok litt Paracet og Ibux de første dagene og hadde da ingen smerter. Kunne fint sitte samme dag som fødsel og husker jeg gikk trappene opp alle etasjene på sykehuset flere ganger mens jeg lå på barsel fordi der var så deilig å gå uten å være andpusten😂 å føde er noe av det fineste jeg har gjort noen gang, og jeg håper jeg får oppleve det igjen❤️

Anonymkode: 110e1...c0d

[AnonymBruker]

For din egen del i ettertid er det mye bedre å føde normalt enn å ta keisersnitt. Du er mye mer mørbanket i kroppen etter ett keisersnitt enn en vaginal fødsel.

Ja selvfølgelig du kan revne men det er mye mer kjipt å ta keisersnitt for både deg selv men også mannen din og barnet  

 

Selv revnet jeg opp til klitoris og hele veien ned til anus, men jeg ble sydd og det merkes ikke i ettertid at jeg var så skadet men skulle gjerne gjort det igjen 

Anonymkode: c036a...272

[Mt3]

Du må prøve å huske at de aller aller fleste kommer seg gjennom en fødsel uten store ettervirkninger.

Har født 3 barn, små rifter hver gang, men klarte helt fint å sitte på en stol for å spise mat noen timer etter fødselen. Som ei over her nevnte så er det ved dobesøk at det kan svi, derfor er det også hånddusj nær toalettet på føden. Når det gjelder keisersnitt så har jeg ingen erfaring med det selv, men de jeg delte rom med etter fødselen som hadde hatt keisersnitt trengte langt mer smertelindring og hjelp av pleiere til egenpleie og hjelp med barnet enn oss som hadde vanlig fødsel. Og de aller fleste klarer greit å trene bekkenbunnen godt nok til at de ikke tisser på seg ved nysing, hosting.... og kan fortsette å nyte god sex. 

Husk at kroppen din egentlig er designet til dette fra naturens side. Selv tenkte jeg at dette ville aldri gå, jeg sleit jo mer enn nok med å drite, hvordan i ******* skulle jeg klare å presse ut en hel baby. 

Prøv å nyt graviditeten. Og er du litt lik meg og sikkert endel andre, så vil du på slutten av graviditeten være så lei av den store magen at du vil glede deg til fødselen begynner og du endelig skal få møte den som herjer inni deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Være vid? Jeg tror du skal gå å snakke med legen om dette for her høres det ut som om en del frykt skyldes manglende kunnskap.

Anonymkode: b5584...936

Det er dessverre ikke uvanlig å plages med dette etter fødsel. Det er fakta at genital hiatus er større etter fødsel hos de aller fleste. Det er bare én av mange underlivsplager og forandringer man kan oppleve etter vaginal fødsel (noen av dem også etter keisersnitt, faktisk).

Det er feil å rosemale vaginal fødsel og fortelle ei som er bekymret at det kommer til å gå så fint og at hun ikke kommer til å føle på noe av det hun er redd for! For det kan veldig godt hende at hun vil oppleve noe av det hun frykter.

Det man kan si, er at ikke alle opplever det, de fleste blir ok med tiden og at det er mulig å få hjelp for mesteparten av de plagene som kan oppstå. 

Anonymkode: 30036...85b

[AnonymBruker]

Jeg både revnet og ble sydd. Og rett etter fødselen tenkte jeg at "nå er jeg ødelagt for livet". Men noen uker etterpå var det hekt ok å ha sex igjen.

Anonymkode: b0155...70a