Tar du hans etternavn?

[Gjest Nigo-san]

Har inntrykk av at mange tenker slik, ja!

Hvis mannen heter Hansen, er det uaktuelt, heter han Løvenskiold er det en annen sak. Er ikke like knyttet til mitt eget etternavn da, nei...

Men det er jo helt greit det. To voksne mennesker som gifter seg vet nok best hva som er riktig for dem. Uansett om begge beholder sine etternavn, begge tar hans eller begge tar hennes. Eller om begge tar begge (skjønt, det blir fort litt latterlig hvis det ender i skilsmisse...)

Det eneste jeg synes blir vanskelig, er når alle barn skal ha doble etternavn. Vera Micaelsen skrev glitrende om dette i Foreldre og Barn en gang, om hvordan hun og mannen var skjønt enige om at å kalle barna Knudsen Micaelsen var på grensen til barnemishandling, men jammen var det ikke det de endte opp med

Så kan man jo bare lure på hva som skjer når Knudsen Micaelsen møter Berg Bang-Halvorsen...

[Arkana]

Så kan man jo bare lure på hva som skjer når Knudsen Micaelsen møter Berg  Bang-Halvorsen...

←

Jeg synes dette bare blir teit. Tror du ikke Knudsen Micaelsen og Berg Bang-Halvorsen klarer å finne fram til noe som passer dem selv, uten at vi foreldre skal bestemme at "det blir for vanskelig hvis min datter med dobbeltnavn treffer en som også har dobbeltnavn, derfor ordner vi det for dem"? Jeg har i allefall enda ikke hørt om to personer med flere etternavn som har hatt problemer når de skulle gifte seg. Jeg velger selv det antall navn jeg synes passer til mine barn, og kunne ikke bry meg en millimeter om hvilke navn deres fremtidige partnere har. Det blir for meg å skape problemer som ikke eksisterer.

[Sandnesbrud]

Ja, jeg er rett å slett så "gammeldags" at jeg tar mannens navn. Synes det er enkelt og greit at alle i familien bare har ett og samme etternavn. Våre fremtidige barn kommer også til å få kun mannens navn.

[Gjest lillelou]

Nei.

[Nemmera]

Jeg beholder mitt, selv om han ønsker at jeg skal ta hans egentlig. Jeg har et navn som ikke er så utbredt, mens han har ett av de navnene som "halve Norge" har

[Bekkeblom]

Jeg skal gifte meg med en konservativ mannsjåvinist med et utrolig vakkert og poetisk etternavn som jeg allerede gleder meg til å bekle

[Elise_]

Har inntrykk av at mange tenker slik, ja!

Hvis mannen heter Hansen, er det uaktuelt, heter han Løvenskiold er det en annen sak. Er ikke like knyttet til mitt eget etternavn da, nei...

←

Jeg syns det er en selvfølge å tenke sånn. Hvorfor ikke ta det beste av 2 liksom?

[*Emma*]

Jeg skal bytte etternavn. Det bestemte jeg meg for allerede for mange år siden d vi fikk vårt første barn sammen. Derfor har begge barna våre KUN hans etternavn nå.

Gleder meg til å hete det samme som mannen og barna mine

[Montezuma]

Ja, vi heter det samme alle sammen. Mannens etternavn. Men jeg og ett av barna har også mitt pikenavn som mellomnavn, men det har vi nesten sluttet å ta med.

[Gjest Gjest_emblasol_*]

Nei, han tar mitt!!!!

[Gjest Gjest]

Vi har det lille dilemmaet at han har sin mors etternavn som mellomnavn, hans sønn har også SIN mors etternavn som mellomnavn. Jeg, og våre eventuelle felles barn, vil få mitt som mellomnavn og hans etternavn. Jeg mener at dette er et navnkaos, og har foreslått at alle derfor tar hans etternavn. Jeg tar bort mitt og han tar bort sitt mellomnavn. Da står vi igjen med ETT felles etternavn, og ingen mellomnavn. Jeg er ikke helt konfortabel med å miste den identitetem jeg føler etternavnet gir meg, men "ofrer" meg. Nå må jo også han ofre litt

Unntaket gjelder sønnen hans, for aldri i livet om mora hans ville gå med på å fjerne hennes navn. Så vi får bare akseptere at dette brennmerket fra fortiden, hrmf

[Trampe]

Ja, jeg tar hans etternavn. Og beholder mitt etternavn som mellomnavn.

Navn er ikke så alt for enkelt, synes jeg. Jeg er født med fire navn - to fornavn, mammas pikenavn som mellomnavn og pappas navn som etternavn. På grunn av familiesaker har jeg fjernet pappas navn, og bruker nå mitt opprinnelige mellomnavn som etternavn. Jeg er veldig glad i det, og vil gjerne fortsette å ha det. Jeg ender altså opp med fire navn igjen nå som jeg gifter meg. Men egentlig er fire navn for mye - det hadde vært mer enn nok med tre... Jaja. Min forlovede har et veldig fint navn, så jeg klager ikke. Vil gjerne at vi skal ha samme etternavn, og så videreføre det til barna våre...

[Malama]

Jeg synes dette bare blir teit. Tror du ikke Knudsen Micaelsen og Berg Bang-Halvorsen klarer å finne fram til noe som passer dem selv, uten at vi foreldre skal bestemme at "det blir for vanskelig hvis min datter med dobbeltnavn treffer en som også har dobbeltnavn, derfor ordner vi det for dem"? Jeg har i allefall enda ikke hørt om to personer med flere etternavn som har hatt problemer når de skulle gifte seg. Jeg velger selv det antall navn jeg synes passer til mine barn, og kunne ikke bry meg en millimeter om hvilke navn deres fremtidige partnere har. Det blir for meg å skape problemer som ikke eksisterer.

←

De klarer sikkert å ordne opp i det, ingen tvil om det. Men noen av oss tenker på det på forhånd likevel. Jeg er veldig glad jeg slipper å velge (for tre etternavn blir for mye!) når dentid kommer. Og er derfor litt betengt med tanke på å gi fremtidige barn begge våre etternavn. Men jeg ser ikke bort fra at vi kanskje gjør det likevel, hvem vet?

Men jeg tenker på såmangt med navn jeg... Jeg er litt opptatt av at om vi tar mitt navn, og hans navn, så utelater vi likevel hans fars navn (for han har sin mors navn) som på en måte gjør at det navnet "dør ut" i sin gren, ettersom hans far er den eneste sønn, har tre søstre, og har gitt sitt etternavn videre til bare sine to døtre. Men mamma's etternavn lider nesten samme skjebne. Mormor og morfar har 9 barn. De har noen og 20 barnebarn. 2 av deres barn er sønner, og jentene er tradisjonelle og har tatt sine menns etternavn og gitt disse videre til sine barn. De to sønnene har produsert tilsammen 3 sønnesønner. En som har sin mors etternavn, en som er død, og han var dessuten homofil uten planer og reproduskjon, og EN som altså alene bærer "ansvaret" for dette navnet i vår familiegren (men jeg har også en tremenning eller to som kan videreføre det tror jeg) Det navnet er det BARE vår familie som har. Min sambeors fars navn er det i alle fall flere i landet, som vi ikke kjenner altså, som heter.

Navn er kompliserte greier...

Likevel tror jeg at jeg faller ned på å ta hans etternavn, som altså er hans mors pikenavn.

Men jeg har vel noen år på meg...

[Gjest gjesta]

Jepp, hadde v ikke hatt eller skulle ikke hatt barn, hadde ikke jeg tatt navnet heller Synes noe av vitsen er borte da.

←

Ikke enig i det. Ikke bare barna som avgjør det syns jeg.

Jeg gifter meg med min elskling, og tar navnet hans for det er det rette for meg å gjøre. Det blir mer OSS på en måte, deler samme etternavnet.

Syns feminismen tar litt over jeg...

Der er jeg romantisk og gammeldags

Endret 27. januar 2006 av Epica

[Gjest Gjest]

Regner med at dere som idag syns det er så koselig og "jeg er jo litt gammeldags, *fnis*" og tar mannens navn, kommer itl å skifte igjen om noen år når dere blir skilt. Det er nemlig det de fleste gjør..... SELV OM evt. barn har farens navn.

Har også veninner som med ovennevnte begrunnelse skiftet navn, men etter noen år skifet tilbake. Selv om de fortsatt er godt gift. Fordi det ble helt feil å IKKE ha sitt eget navn, de oppdaget at det handler også om identitet.

Det er kun en kort periode i historien at hun har tatt hans navn. Det er heller ikke sånn at dette er en universal praksis i hele verden. Så - argumentet med "til alle tider" er feil.

[Malama]

Regner med at dere som idag syns det er så koselig og "jeg er jo litt gammeldags, *fnis*" og tar mannens navn, kommer itl å skifte igjen om noen år når dere blir skilt. Det er nemlig det de fleste gjør..... SELV OM evt. barn har farens navn.

Har også veninner som med ovennevnte begrunnelse skiftet navn, men etter noen år skifet tilbake. Selv om de fortsatt er godt gift. Fordi det ble helt feil å IKKE ha sitt eget navn, de oppdaget at det handler også om identitet.

Det er kun en kort periode i historien at hun har tatt hans navn. Det er heller ikke sånn at dette er en universal praksis i hele verden. Så - argumentet med "til alle tider" er feil.

←

Nå er det ikke ALLE som blir skilt heller da.

OM man blir skilt skjønner jeg at man bytter tilabke, for da ER man ikke lenger en familie, man er ikke gift, men det heter ikke NÅR dere blir skilt... Ikke alle blir skilt nemlig...

Og det er ikke for alle at identiteten ligger i etternavnet, og behovet for å ha ET EGET navn som du sier (Jeg ahr da mitt eget navn om jeg bytter etternavn, jeg har jo ikke hans navn, jeg har mitt eget fornavn. Og min identitet, i den grad den ligger i navnet, ligger i fornavnet, ikke i etternavnet. Men selvsagt, skulle det skje at han forlater meg, hvilket jeg ikke akkurat sitter og planlegger skal skje, så ville jeg jo ikke like å ha det navnet da, fordi vi IKKE da var en familie. ER det så rart da?

[Hildegard]

Jupp.

[Gjest gjesta]

Regner med at dere som idag syns det er så koselig og "jeg er jo litt gammeldags, *fnis*" og tar mannens navn, kommer itl å skifte igjen om noen år når dere blir skilt. Det er nemlig det de fleste gjør..... SELV OM evt. barn har farens navn.

←

ja de som tror de skal skille seg, for de er det jo greitt å beholde sitt etternavn også.

Men jeg har ikke planer om det

Syns det tar litt av med at kvinner & menn skal være likestillt, Vi ER forskjellige

Endret 27. januar 2006 av Epica

[Gjest Gjest]

Altså: selv om dere ikke vil tro det - mange av de mest inntulla i rosa drømmer her inne vil bli skilt. Selv om dere absolutt ikke planlegger det! Jeg er faktisk ikke så kynisk at jeg tror særlig mange PLANLEGGER skilsmisse mens de orger med bryllup. Imidlertid er jeg realist nok til å skjønne at det dessverre vil bli resultatet for en del.

en annen ting: det er ikke så mange år siden det var LOVBESTEMT at kvinner MÅTTE skifte navn ved ekteskapsinngåelse. Er det sånn du vil ha det epica, som mener at "likestilling har gått for langt"???

[Gjest Gjest]

om en er i familie med barn eller ei så mener jeg at kvinnene skal ta mannens etternavn