Tar du hans etternavn?

[Floja Felíz]

Jeg lurer på om jeg skal ta navnet til kjæresten min når vi gifter oss. Det høres så rart ut liksom, tror det tar lang tid å venne seg til et nytt etternavn.

Hva gjør dere?

[Seigdama]

Jeg skal gifte meg i juli og skal beholde mitt eget navn. Det er fordi det navnet er "meg" og jeg ser ingen grunn til å skifte det.

[Caramba]

Hadde tenkt å ta hans etternavn, ja...

[kitekatt]

Jeg lurer på om jeg skal ta navnet til kjæresten min når vi gifter oss. Det høres så rart ut liksom, tror det tar lang tid å venne seg til et nytt etternavn.

Hva gjør dere?

←

Ja jeg skal ta det. Rett og slett fordi sønnen vår har hans navn (navnet ville ellers dødd bort med samboeren min, så det var viktig) Vi har begge lange etternavn, derfor har ikke sønnen vår mitt også. Synes det er greit at alle heter det samme. Litt gammeldags der...selv om jeg ikke på noen måte liker etternavnet huff..

[Seigdama]

Vi har ikke barn og kommer heller ikke til å få det, så det "problemet" har vi ikke. Men ellers er jeg enig i at i en familie med barn, bør alle hete det samme.

[kitekatt]

Vi har ikke barn og kommer heller ikke til å få det, så det "problemet" har vi ikke. Men ellers er jeg enig i at i en familie med barn, bør alle hete det samme.

←

Jepp, hadde v ikke hatt eller skulle ikke hatt barn, hadde ikke jeg tatt navnet heller Synes noe av vitsen er borte da.

[Gjest Gjest]

jeg skal ta hans navn i tilegg til mitt. begge er relativt korte, så lengden er ikke noe problem. Og begge er sjeldene så derfor velger jeg å gjøre det slik (29 og 49 som har hvert navn)

Evt barn skal få begge deler

IdaH ikke innlogget

[Arkana]

Nei, jeg tar ikke hans og han tar ikke mitt. Vi har begge relativt sjeldne navn, som vi er knyttet til, så det har aldri vært en diskusjon en gang. Hva barna våre skal hete har vi ikke bestemt, men det er egentlig litt uvesentlig, det er ikke et felles navn som skaper en familie.

[Gjest Gjest]

det er ikke et felles navn som skaper en familie.

←

Det er jeg helt enig i. Min mor nektet å ta min fars etternavn, selv om det var det vanlige på den tiden. Hun forteller om hvor vanskelig det var å spore opp den gamle skoleklassen for gjenforening, siden alle damene i klassen har skiftet navn til ektemannens etternavn.

Men hvorfor kan ikke ektemannen ta konens etternavn?

I gamle dager var det helt naturlig at konen skiftet etternavn til mannens etternavn, siden mannen hadde odelsrett, og kona da flyttet inn på gården. Arven gikk gjennom farsleddene. Men i dag har vi det da ikke slik? Hvorfor velger dere kvinner med vidåpne øyne å være så fordømt konservative?

det vanlige er å finne på absurde unnskyldninger for at kvinnen må skifte navnet. Et par jeg kjenner, mente mannen at han ikke kunne ta til seg kvinnens etternavn i tillegg til sitt eget. Han mente det ble for langt. Men han mente at kvinnen skulle ta til seg hans navn i tillegg til sitt eget Det endte med at begge beholdt navnene sine. Og kona fikk bekrefta rett før bryllupet at mannen er en konservativ mannsjovinist.

Jeg kommer aldri til å endre etternavn til minn manns etternavn. I tillegg til alt styret det er med å skifte (papirer må endres osv), så er navn for meg et spm om identitet og tilhørighet.

[Malama]

Nå går ikke akkurat jeg med gifteplaner da, jeg er ikke forlova engang.

Men jeg er gammeldags, og når den tid kommer (det satser jeg da på at den gjør!) så har jeg planer om å ta hans etternavn ja. Om jeg beholder mitt eget er jeg litt usikker på. På et vis så er jo det "meg", og jeg kan kanskje tnke meg å beholde det som mellomnavn ja, men jeg er mer usikker på om de barna jeg håper vi engang får skal få det, jeg synes det er tungvindt når unger skal ha to etternavn (ja, ett mellomnavn og et etternavn da) for hva om så DE ønsker å ta partnerens navn om noen år? Det blir altfor mye med tre, så da må de vel velge å droppe noe da.

Men mulig jeg er preget av at jeg bare har min fars etternavn. Min bror har begges navn, men de tenkte ikke på det da jeg var født. Og om jeg hadde hatt begge navnene nå, og så i tillegg ønsker åta min samboers navn når vi engang gifter oss (det satser jeg da på at blir aktuelt en gang) så måtte jeg droppet ett av dem, minst, og skulle jeg da droppet mammas, som det ikke er mange som har, eller pappas, som mange har, men som jo er mitt etternavn? Synes det ville blitt vanskelig (og kanskje droppet begge for å slippe å velge...)

Men... han harjo også noe han skulle sagt i denne sammenheng da... Og etternavn på fremtidige, ikke-enda-lagde barn har vi ikke akkurat diskutert...

[Marililja]

Jeg beholder mitt navn. Enkelt og greit. Sa fra første stund at det var uaktuelt for meg å skifte nevn. Vi er under 40 som heter det i Norge, mens samboers navn er mer vanlig. Eventuelle barn får mitt etternavn, det har vi snakket om og blitt enige om.

Samboer har litt lyst til å endre sitt navn til mitt, så vi får se om det skjer...

[Gjest Gjesta]

Jeg har byttet en gang og skal ikke bytte igjen. Har to etternavn jeg er veldig glad i som jeg tenker å beholde

[Gjest Olava]

Det finnes en eldre tråd om dette. Der står de maaange svar.

[Sun Mei]

Ja

[Gjest Sabia]

Jeg tok min manns etternavn da vi giftet oss. Vi vurderte også mitt etternavn på begge, samt min mors pikenavn på begge (vi syns navnet er pent). Tilslutt bestemte jeg at jeg ville ta hans navn likevel. Rett og slett fordi siden jeg var liten pike og forelsket i gutter skrev jeg alltid mitt navn og den gutten jeg var forelsket i sitt etternavn.. Gammeldags og romantisk syns jeg!

Men sånn rent praktisk er det jo litt styr, å bytte pass, førerkort, bankkort... Si fra til alle steder man er kunde etc. Men jeg syns det var verdt det og angrer ikke! Selv om jeg enda syns det er litt uvant - Mitt nye navn er liksom en 3. person -hvis du skjønner? Men jeg trives med navnet mitt!!

[~Belle~]

Vi fikk felles etternavn da vi giftet oss. Ingen av oss tok den andres etternavn, men vi ble enige om å ta min mors pikenavn til felles etternavn. Vi ønsket å ha et felles navn, som på en måte gjorde at vi følte oss enda mer gift med hverandre. Det er mange måter å gjøre dette på, det eneste som er viktig er vel om man er fornøyd med det navnet man velger å ha, og at man syns den avgjøreslen man har tatt er den riktige uansett hva man velger.

[Gjest gjest 0]

Jeg skulle gjerne tatt hans navn hadde det vært litt mer sjeldent. Begge to har et av norges mest vanlige etternavn, og vi har egentlig litt lyst til å grave frem et mer sjeldent etternavn i slekta...

heldigvis er det fremdeles noen år til...

[Gjest -eline-]

Nå skal ikke jeg gifte meg riktig enda, men vi har faktisk diskutert det med navn... Han har et veldig vanlig sen-navn, mens jeg har et navn som 36 andre har. Jeg vil ikke ta hans navn, men siden vi ønsker å stifte familie, og vi begge synes det er greit at hele familien har samme navn så har vi så langt kommet til to mulige løsninger: enten så tar han mitt etternavn, eller så tar vi begge hans mormors pikenavn. Utrolig pent navn som ikke mange i landet har, og i tillegg så var mormoren hans en utrolig flott dame, og hun ville nok ha blitt veldig glad for det.

Jeg er forsåvidt knytta til navnet mit, og dersom vi går for mulighet nummer 2 så vil nok gjøre som min mor, beholde det som mellomnavn. Hvis vi ender opp med at han tar mitt navn så kan det hende at jeg tar min mors pikenavn som mellomnavn, da jeg egentlig er tettere tilknyttet den delen av familien...

Hum, til å ikke engang være i nærheten av å bli fridd til så har jeg jomen meg mye tanker om slikt

[Shea]

Jeg beholdt mitt etternavn fordi jeg føler det er en del av min identitet.

Hans etternavn er ganske vanlig og det var ikke aktuelt å buke begge navnene. Dessuten orket vi ikke alt styret med å skifte navn og forandre en hel haug med papirer i alle mulige etater/kontorer og lånepapirer.

Arvingen har mitt etternavn fordi vi ikke var gift da gutten ble født.

Mulig vi skifter etter hvert til begge navnene, men det er ikke så sansynlig.

[Elise_]

Hadde han hett Hansen eller Olsen hadde jeg ikke gjort det, men han har et etternavn som er veldig fint, mye finere enn mitt. Er ikke spesielt knyttet til etternavnet mitt på noen måte, så det er ikke noe problem. Etternavnet hans er kjempefint sammen med navnet til datra vår, det hadde ikke mitt vært.