Erfaring med avstandforhold

[AnonymBruker]

Hei, noen her som har erfaringer med avstandsforhold?

Jeg har møtt en, men vi bor et stykke fra hverandre (ca 2,5 time med bil evt. 1 time med hurtigbåt). Vi har begge barn i barnehagealder noe som gjør at ingen av oss kan flytte med det første. Han er veldig positivt innstilt da vi har barna samme uke og da altså barnefri samme uke, som gjør det litt enklere å møtes. Min mor, barnas bestemor, bor i samme by som han så vi er jo der ofte i perioder. Finnes det noen fordeler med avstandsforhold?

Anonymkode: e33c7...088

[Maskinfører]

Det kan fungere det kan også gå dårlig her må man bare prøve og feile 😀

[AnonymBruker]

Det er dyrt. Spesielt hvis den ene ikke har et sted selv hvor man kan være. 

Man må ringe hverandre hver dag for at det skal fungere. Og seff ha cybersex over video og. 

Man får i det minste mye alenetid. 

Anonymkode: 0a9ad...c37

[AnonymBruker]

2.5 timer mee bil er jo ingenting. 

Jeg var sammen mee en i Oslo, jeg bor i Bergen. 7.5 timer med tog. 50 min med fly. 

Anonymkode: 0a9ad...c37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er dyrt. Spesielt hvis den ene ikke har et sted selv hvor man kan være. 

Man må ringe hverandre hver dag for at det skal fungere. Og seff ha cybersex over video og. 

Man får i det minste mye alenetid. 

Anonymkode: 0a9ad...c37

Vi begge har egen boplass, jeg er 28 og han 32, så blir mer det å ikke kunne sees hver dag.

Anonymkode: e33c7...088

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Vi begge har egen boplass, jeg er 28 og han 32, så blir mer det å ikke kunne sees hver dag.

Anonymkode: e33c7...088

Ser at noen ikke ser noe av sin partner mer enn en gang i måneden, selvom de bor i samme by. 

Så vi som har muligheten til å se partneren våres feks en gang i uken burde ikke klage. 

Anonymkode: 0a9ad...c37

[AnonymBruker]

Jeg er i avstandsforhold på femte året. Det har blitt en vane. Men vi har hatt en tøff periode i forholdet, og da var det veldig utfordrende. Det å ha ting å snakke ut om, gjerne igjen og igjen, finne ut av større problemer, det har vært veldig krevende med avstanden mens det har vært sånn. Det blir jo litt sånn at man gjerne vil ha det bare hyggelig når man ses, og hvis man har noen problemer så mister man litt lysten til å dra den lange veien også. Vanskeligheter kommer jo i alle forhold, og når man ikke har hverdagen sammen som ruller og går og byr på mange muligheter for å prate ordentlig, så er det virkelig tøft. Heldigvis er vi ute av den nedturen der nå. 
 

Jeg tenker at om du liker denne personen så kan du gi det en sjanse. Men du bør trives i ditt eget selskap. 

Anonymkode: 7ee5c...f51

[AnonymBruker]

Var i et avstandsforhold, jeg ville ikke ha det slik men partner ville ikke gjøre noe for at vi kunne bo sammen igjen.

Eksen ville møtes hele tida, men jeg ble så lei av pengebruken og reisen pluss at man ikke aner hva partneren gjør mens man er vekk. Føles bare ut som om man er singel men må møte noen langt vekke nesten hver helg. Ikke noe for meg, så bra det er slutt. 

Anonymkode: 6e216...84d

[Gjest WhisperingWind]

Dater en nå. Er lang avstand. Han har ikke barn, men driver eget firma. Planen er å flytte tilbake hit innen 2 år. 
 

Vi vil vel i snitt se hverandre 1-2 ganger i mnd. 
 

Nå er det temmelig ferskt, men jeg har også mye på plata nå så for min del fungerer det egentlig fint med avstand en stund. Jeg forutser at jeg kommer til å lande noenlunde samtidig som når han planlegger å flytte. Så varer vi til da så tror jeg det blir veldig bra.

Vi snapper gjennom dagen og ofte lengre på kveldene. I tillegg til noe telefon(vi liker best å prate IRL)

Jeg vet ikke om jeg hadde tenkt likt om han hadde barn der han bor da. Og ikke hadde ønske om å flytte. På er punkt vil jeg jo vi skal tilbringe mer tid sammen jevnere. 
 

Er vel noe en bare må kjenne på om hva som føles rett for deg på sikt.