Har kvinnefrigjøringen gått for langt?

[AnonymBruker]

Og rett til å gå med de klærne jeg vil uten at menn plystrer etter meg på gata, eller tror jeg er lett på tråden fordi jeg vil gå med en utringet topp eller miniskjørt. 

Anonymkode: fd248...54c

[Hespe3]

umAxa skrev (1 time siden):

Det blir et stort ansvarsfraskrivelse hvis man skal se på at kvinnefrigjøringen ikke har skyld; for hvis du er enig i at mennesket er komplisert, så er det komplisert fordi det er sammensatt av mange, nesten utallige, aspekter. Hvorfor skulle kvinne-frigjørelsen være fritatt fra å være en av disse aspektene? 

Jeg kan komme opp med eksempler på hvordan det ene påvirker det andre:

La oss ta den seksuelle frigjørelsen; ved hjelp av tilgjengelig prevensjon og kulturelt akseptert abort, så kan kvinner i dag være like seksuell som mennene og ha sex med "alle". Med slik konsekvensfri sex så trenger hun ikke lenger å være nøye med de langsiktige utsiktene i mannen hun velger - tross alt er det ingen barn med i bildet av å ligge rundt. Hvis menn lærer at de kan ha sex, uten å vise til langsiktige kvaliteter, hva tror du det vil gjøre med menn sin egen standard da? Tror du de vil fokusere på bygge langsiktige kvaliteter da?  Som du selv sa: "Det finnes så innmari få prinser, de er nok en utdøende rase."

Prins, god mann, drømmemannen, mann med stor M er alle samme tingen.

Man kan godt diskutere kvinnefrigjøring/kvinnekamp/feminisme i en utvidet kontekst, men jeg svarte spesifikt på påstanden i HI om at kvinnefrigjøringen var "skyd" i at kvinner ikke i like stor grad ville "reddes" fra singeltilværelsen, altså inngå parforhold med en mann.

Når det gjelder spesielt den seksuelle frigjøringen, så har den ført mye bra med seg (mer fokus på kvinnelig seksualitet, kvinnehelse, frigjøring fra skam over egen seksualitet, mer fokus på seksuelle overgrep i faste forhold/ekteskap, mer fokus på kjønnslemlestelse osv.) - det å fritt kunne velge seksualpartnere, er bare en liten del av det. Forøvrig var det ikke så vanlig tidligere for menn å "ligge rundt" heller, selv om det nok var en langt større andel menn enn kvinner som hadde førektekeskapelig seksuell erfaring. I en undersøkelse i regi av SSB for noen år siden, framkommer det at norske kvinner i snitt har 7 seksualpartnere i løpet av livet, mens menn har 11. 

Men jeg tolker det som at du mener at kvinner ikke på lik linje med menn skal ha rett til dette, og at kvinnefrigjøringen/den seksuelle revolusjonen har skylden for menns seksuelle "umoral", i mangel av et bedre begrep. Det er ikke først og fremst kvinners ansvar å "lære" menn om sex og relasjoner, dette er også noe menn selv har et ansvar for. Selv om tilbudet finnes, må man ikke benytte seg av det, for å si det sånn. Å gi kvinner skyld for at menn "senker" sin egen standard - det er ansvarsfraskrivelse, det!

Min kommentar var flåsete ment, fordi jeg synes hele framstillingen om en "prins" som kommer og "redder" kvinnen fra singellivet, var tåpelig. Jeg tror slett ikke at gode menn er en utdøende rase, men jeg tror oppfatningen av hva som er en god mann, har endret seg. For å generalisere, så vil ikke kvinner i dag "reddes", de vil ikke ha en mann å "stelle for", de vil ha en likeverdig partner. 

umAxa skrev (1 time siden):

Ikke at KG skal trekkes frem som bevis, men du finner omtrent daglige tråder om kvinner som synes at menn er dårlige nå til dags, noe du selv indikerer når du synes at "menn ikke har hengt med i svingene"

Her tillegger du meg meninger jeg ikke har. Jeg synes ikke menn er "dårlige" nå til dags, og det er overhodet ikke det jeg mener når jeg skriver at mange menn ikke har "hengt med i svingene".  Det er klart at drøyt 100 år med kvinnekamp og kvinnefrigjøring har endret samfunnet, og den har utfordret - og utfordrer fortsatt - de tradisjonelle kjønnsrollene. Og jeg tror mange menn sliter litt med dette, og synes det er vanskelig å definere en "ny" mannsrolle som bl.a. ikke lenger handler om at kvinnen trenger mannen for å bli forsørget og ivaretatt, han er ikke lenger "familieoverhodet". 

umAxa skrev (1 time siden):

Et annet eksempel er jo hvordan samfunnet utvikler seg med overskrifter som at norge må nå for første gang importere sperm fra utlandet fordi kvinner vil være mødre, men ikke finner/vil ha menn. Norge topper også barn utenfor ekteskap globalt.

Det sies at 5-10% av menn har like mye sex som nederste 50% av menn.

Det sies også at sexløshet for menn har mer enn doblet seg, mens kvinners andel av sexløshet har vært upåvirket de siste 10 årene.

Alle disse tallene handler om samspillet mellom kjønnene og noe har blitt forandret. Kan det være noe så fundamentalt som kvinnefrigjørelsen? Jeg er enig i at det er mye flott med det skiftet, men hvorfor skulle ikke et slikt skift også ha ringvirkninger og baksider?

Som jeg er inne på i forrige avsnitt, så er jeg helt med på at kvinnefrigjøringen har endret samfunnet, og jeg er ikke uenig i at den har påvirket samspillet mellom kjønnene, men det er jo nettopp her jeg mener at en av forklaringene på disse forholdene er at menn ikke helt har "hengt med i svingene". Jeg er dessuten av den oppfatningen av at det blir for enkelt å se kun på kvinnefrigjøring i denne sammenhengen. Personlig tror jeg f.eks. at nettdating har mye av "skylda" her, og det finnes undersøkelser og forskning som støtter dette. All utvikling har konsekvenser, også kvinnefrigjøringen, men å hevde at den har gått for langt blir et feil utgangspunkt for å diskutere dette på en ordentlig måte. En slik påstand innebærer en antydning av at løsningen på problemet er en slags delvis reversering, og at kvinners frihet skal innskrenkes, og det er ikke bærekraftig.

umAxa skrev (1 time siden):

Men la oss si at du har helt rett. Dette handler bare om menn sitt ansvar i "å henge med i svingene"

Hvordan skal en mann i 2023 og fremover henge med i svingene? Jeg ser bokstavelig talt reklame, annonser og media generelt som løfter unge kvinner for å ta sin plass, bli neste generasjons ledere og få ansettelse fordeler. Når hørte du sist noe tilsvarende for unge menn? 

Hva hører du egentlig om unge menn? Er det positivt, eller er det negativt?

Siden du har over 40 år med livserfaring så må du har sett en viss utvikling.

Nå påsto jeg vel ikke at dette bare handlet om menns ansvar for å "henge med i svingene", men jeg mener det er en del av bildet, ja. Jeg tror menn kollektivt kan ta ansvar - sammen med kvinner - for å forsøke å utvikle en form for forståelse av mannsrollen i dagens samfunn. For den tradisjonelle mannsrollen fungerer ikke helt lenger. 

Jeg tror videre at du har et poeng i det neste du skriver, om at man ikke ser at unge menn i samme grad som unge kvinner oppfordrer unge menn til å ta sin plass, bli ledere osv. Der er det nok slik at det fortsatt foreligger en tradisjonell forventning om at dette er noe menn gjør uansett, uten å bli oppfordret til det. Samtidig er det fortsatt slik at det er flest menn i lederstillinger i Norge.

Det jeg hører om unge menn, er verken udelt positivt eller udelt negativt, men mest positivt, faktisk. Jeg jobber i UH-sektoren og omgås derfor mange unge mennesker på daglig basis, og jeg vil påstå at de fleste unge menn - i likhet med de fleste unge kvinner - er fine mennesker. Men jeg oppfatter at mange unge menn sliter, og vi vet jo fra div. forskning at gutter i mye større grad enn jenter sliter på skolen, dropper ut av VGS osv. Jeg kjøper bare ikke forklaringen på at dette skyldes kvinnefrigjøring, og mesteparten av den forskningnen jeg har lest, konkluderer da også med at årsakene er sammensatte. 

Konklusjonen min er altså at de utfordringene du nevner, ikke utelukkende eller først og fremst skyldes kvinnefrigjøringen. 

Endret 27. oktober 2023 av Hespe3

[AnonymBruker]

Hespe3 skrev (1 time siden):

Man kan godt diskutere kvinnefrigjøring/kvinnekamp/feminisme i en utvidet kontekst, men jeg svarte spesifikt på påstanden i HI om at kvinnefrigjøringen var "skyd" i at kvinner ikke i like stor grad ville "reddes" fra singeltilværelsen, altså inngå parforhold med en mann.

Når det gjelder spesielt den seksuelle frigjøringen, så har den ført mye bra med seg (mer fokus på kvinnelig seksualitet, kvinnehelse, frigjøring fra skam over egen seksualitet, mer fokus på seksuelle overgrep i faste forhold/ekteskap, mer fokus på kjønnslemlestelse osv.) - det å fritt kunne velge seksualpartnere, er bare en liten del av det. Forøvrig var det ikke så vanlig tidligere for menn å "ligge rundt" heller, selv om det nok var en langt større andel menn enn kvinner som hadde førektekeskapelig seksuell erfaring. I en undersøkelse i regi av SSB for noen år siden, framkommer det at norske kvinner i snitt har 7 seksualpartnere i løpet av livet, mens menn har 11. 

Men jeg tolker det som at du mener at kvinner ikke på lik linje med menn skal ha rett til dette, og at kvinnefrigjøringen/den seksuelle revolusjonen har skylden for menns seksuelle "umoral", i mangel av et bedre begrep. Det er ikke først og fremst kvinners ansvar å "lære" menn om sex og relasjoner, dette er også noe menn selv har et ansvar for. Selv om tilbudet finnes, må man ikke benytte seg av det, for å si det sånn. Å gi kvinner skyld for at menn "senker" sin egen standard - det er ansvarsfraskrivelse, det!

Min kommentar var flåsete ment, fordi jeg synes hele framstillingen om en "prins" som kommer og "redder" kvinnen fra singellivet, var tåpelig. Jeg tror slett ikke at gode menn er en utdøende rase, men jeg tror oppfatningen av hva som er en god mann, har endret seg. For å generalisere, så vil ikke kvinner i dag "reddes", de vil ikke ha en mann å "stelle for", de vil ha en likeverdig partner. 

Her tillegger du meg meninger jeg ikke har. Jeg synes ikke menn er "dårlige" nå til dags, og det er overhodet ikke det jeg mener når jeg skriver at mange menn ikke har "hengt med i svingene".  Det er klart at drøyt 100 år med kvinnekamp og kvinnefrigjøring har endret samfunnet, og den har utfordret - og utfordrer fortsatt - de tradisjonelle kjønnsrollene. Og jeg tror mange menn sliter litt med dette, og synes det er vanskelig å definere en "ny" mannsrolle som bl.a. ikke lenger handler om at kvinnen trenger mannen for å bli forsørget og ivaretatt, han er ikke lenger "familieoverhodet". 

Som jeg er inne på i forrige avsnitt, så er jeg helt med på at kvinnefrigjøringen har endret samfunnet, og jeg er ikke uenig i at den har påvirket samspillet mellom kjønnene, men det er jo nettopp her jeg mener at en av forklaringene på disse forholdene er at menn ikke helt har "hengt med i svingene". Jeg er dessuten av den oppfatningen av at det blir for enkelt å se kun på kvinnefrigjøring i denne sammenhengen. Personlig tror jeg f.eks. at nettdating har mye av "skylda" her, og det finnes undersøkelser og forskning som støtter dette. All utvikling har konsekvenser, også kvinnefrigjøringen, men å hevde at den har gått for langt blir et feil utgangspunkt for å diskutere dette på en ordentlig måte. En slik påstand innebærer en antydning av at løsningen på problemet er en slags delvis reversering, og at kvinners frihet skal innskrenkes, og det er ikke bærekraftig.

Nå påsto jeg vel ikke at dette bare handlet om menns ansvar for å "henge med i svingene", men jeg mener det er en del av bildet, ja. Jeg tror menn kollektivt kan ta ansvar - sammen med kvinner - for å forsøke å utvikle en form for forståelse av mannsrollen i dagens samfunn. For den tradisjonelle mannsrollen fungerer ikke helt lenger. 

Jeg tror videre at du har et poeng i det neste du skriver, om at man ikke ser at unge menn i samme grad som unge kvinner oppfordrer unge menn til å ta sin plass, bli ledere osv. Der er det nok slik at det fortsatt foreligger en tradisjonell forventning om at dette er noe menn gjør uansett, uten å bli oppfordret til det. Samtidig er det fortsatt slik at det er flest menn i lederstillinger i Norge.

Det jeg hører om unge menn, er verken udelt positivt eller udelt negativt, men mest positivt, faktisk. Jeg jobber i UH-sektoren og omgås derfor mange unge mennesker på daglig basis, og jeg vil påstå at de fleste unge menn - i likhet med de fleste unge kvinner - er fine mennesker. Men jeg oppfatter at mange unge menn sliter, og vi vet jo fra div. forskning at gutter i mye større grad enn jenter sliter på skolen, dropper ut av VGS osv. Jeg kjøper bare ikke forklaringen på at dette skyldes kvinnefrigjøring, og mesteparten av den forskningnen jeg har lest, konkluderer da også med at årsakene er sammensatte. 

Konklusjonen min er altså at de utfordringene du nevner, ikke utelukkende eller først og fremst skyldes kvinnefrigjøringen. 

Enig i alt dette. I tillegg er det mange tråder på KG om menn som ikke vil ha barn, "ombestemmer seg" og prøver å presse kvinnen til abort, og så videre. Mange menn vil bare pule. Det er da mer fornuftig å benytte seg av donorsperm.

Anonymkode: 3d39e...473

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Og rett til å gå med de klærne jeg vil uten at menn plystrer etter meg på gata, eller tror jeg er lett på tråden fordi jeg vil gå med en utringet topp eller miniskjørt. 

Anonymkode: fd248...54c

Jeg vil også gå med de klærne jeg vil, og slippe å kle meg ut i kjole uten å bli kalt traktorlesbe.

Anonymkode: 42e10...cb5

[AnonymBruker]

On 10/23/2023 at 2:21 PM, AnonymBruker said:

Mange kvinner i dag er fornøyde med å være single og drømmer ikke om en prins å gifte seg med, som redder dem fra singellivet.

Er dette tegn på at kvinnefrigjøringen er gått for langt?

https://www.elle.com/uk/life-and-culture/culture/a45568776/happily-ever-single/

Anonymkode: ec8e9...442

Hat alltid fantes frivillig single. Nå tør de å komme ut av skapat. Før sa de ofte at de var "på leiting" selv om de var fornøyd med singellivet. 

Noen er innadvendte og elsker sitt eget selskap. 

Anonymkode: f7f00...f50