Barnefar som til stadighet introduserer ny kjæreste til barna

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar skilte oss for 3,5 år siden. Jeg har hatt en fast partner i to år, og barna treffer han (og hans barn) bare noen helger innimellom når vi drar på fjellturer eller lignende. Første gangen de traff han, hadde vi vært sammen nesten 1,5 år. Da fikk også barnefar med seg dette, siden barna fortalte om turene vi har vært på. Barna har i etterkant fått forbud av faren å nevne noenting fra disse turene vi har av og til. 

Etter dette har barnefar introdusert barna for flere kortidskjærester. Han har bare barna sine 4 netter I mnd. Og da har barna overnattet hos kjæresten(e) alene uten faren flere ganger, før de aldri ser disse kjærestene igjen. Nåværende kjæreste har ikke barna truffet. Første treff skal vist være at hun henter dem på skolen på hentedagen, siden far må jobbe (han er da ikke tilstede). 

Jeg har jo i teorien ingenting med hvem far introduserer for barna. På hans dager, er det han som styrer. Men ene barnet mitt reagerer kraftig, og blånekter nå å gå på skolen på fredag, for en ukjent dame skal plukke barnet opp fra skolen. Barnet er i tillegg veldig sjalu. 

Å prøve å snakke med barnefar er umulige desverre. Eneste jeg føler jeg kan gjøre, er å støtte barnet i sin frustrasjon og sinne, vise forståelse (for jeg føler genuint med barnet i denne situasjonen) mens jeg også på samme tid prøver å fremsnakke kjæresten til faren, at hun sikkert er kjempekoselig og grei. At det er fint at far har fått en god venn, for alle trenger venner. Men jeg er jo faktisk enig med barnet mitt, at dette blir for mye. 

Hva kan jeg gjøre utover det jeg allerede gjør? Og er det rett det jeg gjør? Burde jeg kanskje la være å fremsnakke farens valg og heller bare si meg helt enig i barnets perspektiv? 

Anonymkode: 947f5...907

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? 

Anonymkode: 83ac2...dd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg og barnefar skilte oss for 3,5 år siden. Jeg har hatt en fast partner i to år, og barna treffer han (og hans barn) bare noen helger innimellom når vi drar på fjellturer eller lignende. Første gangen de traff han, hadde vi vært sammen nesten 1,5 år. Da fikk også barnefar med seg dette, siden barna fortalte om turene vi har vært på. Barna har i etterkant fått forbud av faren å nevne noenting fra disse turene vi har av og til. 

Etter dette har barnefar introdusert barna for flere kortidskjærester. Han har bare barna sine 4 netter I mnd. Og da har barna overnattet hos kjæresten(e) alene uten faren flere ganger, før de aldri ser disse kjærestene igjen. Nåværende kjæreste har ikke barna truffet. Første treff skal vist være at hun henter dem på skolen på hentedagen, siden far må jobbe (han er da ikke tilstede). 

Jeg har jo i teorien ingenting med hvem far introduserer for barna. På hans dager, er det han som styrer. Men ene barnet mitt reagerer kraftig, og blånekter nå å gå på skolen på fredag, for en ukjent dame skal plukke barnet opp fra skolen. Barnet er i tillegg veldig sjalu. 

Å prøve å snakke med barnefar er umulige desverre. Eneste jeg føler jeg kan gjøre, er å støtte barnet i sin frustrasjon og sinne, vise forståelse (for jeg føler genuint med barnet i denne situasjonen) mens jeg også på samme tid prøver å fremsnakke kjæresten til faren, at hun sikkert er kjempekoselig og grei. At det er fint at far har fått en god venn, for alle trenger venner. Men jeg er jo faktisk enig med barnet mitt, at dette blir for mye. 

Hva kan jeg gjøre utover det jeg allerede gjør? Og er det rett det jeg gjør? Burde jeg kanskje la være å fremsnakke farens valg og heller bare si meg helt enig i barnets perspektiv? 

Anonymkode: 947f5...907

Dette må dere (de voksne) selvfølgelig bli enige om. Type familievernkontoret, samværsavtale, dom og lignende.

Ville vært svært forsiktig med " å støtte barnet sine reaksjoner" og lignende med tanke på at dette for kan tolkes slik at du fremprovoserer eller dirigerer hva barnet skal si gjøre. 

Ta dette med far og rette instanser. 

Personlig ville jeg sagt at det er et minimum at far er tilstede ved henting/avlevering, og at nye partnere ikke skal introduseres i mer en nødvendig grad ( altså det som skjer nå tolkes til mer en nødvendig). 

Anonymkode: d3346...831

[AnonymBruker]

Hadde gitt klar beskjed til far at barnet nekter å gå på skolen på fredag, fordi en fremmed person skal hente. Hadde sagt at du har avtalt med barnet at enten henter far deg på fredag, eller mor.. Så får han velge

Anonymkode: a7ccb...45e

[AnonymBruker]

Alltid støtt barna dine! Hvis du fortsetter og framsnakke han vil de til slutt ikke snakke mer med deg. Hvorfor snakke bra om en dust? 
 

Enten har han barna sine selv ellers kan de være hos deg. Still ultimatum.

Er faren 18 år eller? 

Anonymkode: b75ac...b74

[AnonymBruker]

Nei, dette kan du ikke finne deg i. Man kan ikke overlate barna til noen de aldri har møtt.

Gi beskjed om at barna blir hjemme til han kan hente dem selv.

Anonymkode: 572ee...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Dette må dere (de voksne) selvfølgelig bli enige om. Type familievernkontoret, samværsavtale, dom og lignende.

Ville vært svært forsiktig med " å støtte barnet sine reaksjoner" og lignende med tanke på at dette for kan tolkes slik at du fremprovoserer eller dirigerer hva barnet skal si gjøre. 

Ta dette med far og rette instanser. 

Personlig ville jeg sagt at det er et minimum at far er tilstede ved henting/avlevering, og at nye partnere ikke skal introduseres i mer en nødvendig grad ( altså det som skjer nå tolkes til mer en nødvendig). 

Anonymkode: d3346...831

Vi har gått gjevnlig til samarbeidsavtaler hos familievernkontoret i 3 år. I løpet av de tre årene er det absolutt ingen fremgang, og for meg bare en psykisk belastning tilslutt. Hva vi har prøvd å bli enige om: hentetidspunkt, samværesavtale, kommunikasjon, avtaler osv. Hvordan vi snakker om hverandre ovenfor barna etc. 

Han sitter passiv aggressiv på møtene, er aldri enig i en avtale men har ingen forslag selv. Et eksempel: lage samværsavtale. I teorien var vi begge enige om samværsomfabg (han vil ikke ha barna mer), men han ville likevel ikke signere avtalen og trenerte tiden ut gjennom tre møter, tilslutt ble det advokat og ytterligere 2 mnd trenering (han måtte lese avtalen hjemme og kom på neste meklingsmøte uten å ha lest avtalen, men var ikke enig i den, uten egne forslag). Kaller meg for rotte og min mor for heks forran barna. Osv. Så han er åpen for å snakke sammen på familievernkontoret. Jeg kan ikke endre han, jeg kan bare legge tilrette for barna. Jegvkan derfornikke si noe på hvordan, når og hvem han introduserer for barna. For det blir (enda) en kamp som det ikke blir enighet om. 

Jeg tenker mer og mer på, hvis jeg ikke får barnet på skolen på fredag, så sender jeg melding om at far må hente barnet hjemme hos meg. Og hvis jeg får barnet på skolen, så vil jeg be SFO/skolen om å ikke overlevere barnet til en ukjent person som ikke er egne foreldre eller besteforeldre. 

Ts

 

Anonymkode: 947f5...907

[finn.jajo]

Men lar skolen barn bli hentet av hele fremmede personer? Skal ikke foreldre samtykke til henting? Er det lett å gjennomføre henting som i dette tilfellet med en ny kjæreste av far som ungene aldri har møtt eller sett?? I prinsippet kan jo da nesten hvem som helst troppe opp på skolen og si at jeg er kjæresten til den og den foreldren og skal hente barn.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, finn.jajo said:

Men lar skolen barn bli hentet av hele fremmede personer? Skal ikke foreldre samtykke til henting? Er det lett å gjennomføre henting som i dette tilfellet med en ny kjæreste av far som ungene aldri har møtt eller sett?? I prinsippet kan jo da nesten hvem som helst troppe opp på skolen og si at jeg er kjæresten til den og den foreldren og skal hente barn.

I de aller fleste skoler så går jo barna  ut og plukkes opp. I teorien av hvem som helst. 

 

Anonymkode: 83ac2...dd3

[AnonymBruker]

Dette er oppskriften på psykiske vansker og tilknytningsproblemer. Dette er slikt som setter dype spor, som de tar med seg inn i voksenlivet, og som kanskje setter spor i deres barn igjen. Svært alvorlig! 

Jeg hadde vurdert å ta en samtale med BV. 
Og hadde definitivt fått inn en barnepsykolog for å ivareta barnas helse! 

Anonymkode: fc7a2...ccc

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri akseptert at en fremmed skulle hente mitt barn. 
Utrygt både for deg og barnet. 
støtt barnet i å bli hjemme på fredag og be far selv hente der. 
Kommer det en fremmed dame hjem til dere utleverer du selvsagt ikke barnet. 
barnet ditt trenger å føle seg beskyttet. Han er åpenbart redd og utrygg og dette må du møte barnet på. 
Ville også droppet å framsnakke far og nye damer. Anerkjenn heller at du forstår barnets angst og utrygghet. 
Her ville jeg nok gått i retten, for dette er oppskriften på å ødelegge et barn

stusser også over denne damen som aksepterer å skulle ta med seg ukjente barn! 
 

Anonymkode: 3afcf...b9b

[Gjest Lurven]

Hvorfor kan ikke barna bli henta på skolen av far sin

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2023 den 11.01):

Dette må dere (de voksne) selvfølgelig bli enige om. Type familievernkontoret, samværsavtale, dom og lignende.

Ville vært svært forsiktig med " å støtte barnet sine reaksjoner" og lignende med tanke på at dette for kan tolkes slik at du fremprovoserer eller dirigerer hva barnet skal si gjøre. 

Ta dette med far og rette instanser. 

Personlig ville jeg sagt at det er et minimum at far er tilstede ved henting/avlevering, og at nye partnere ikke skal introduseres i mer en nødvendig grad ( altså det som skjer nå tolkes til mer en nødvendig). 

Anonymkode: d3346...831

Men i praksis kan hun ikke kontrollere hvem han inviterer i sitt eget hus i sine samværsdager. Man kan ikke få gyldig avtale eller dom på at far ikke skal introdusere nye kjærester. 

Anonymkode: dca05...e00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg hadde aldri akseptert at en fremmed skulle hente mitt barn. 
Utrygt både for deg og barnet. 
støtt barnet i å bli hjemme på fredag og be far selv hente der. 
Kommer det en fremmed dame hjem til dere utleverer du selvsagt ikke barnet. 
barnet ditt trenger å føle seg beskyttet. Han er åpenbart redd og utrygg og dette må du møte barnet på. 
Ville også droppet å framsnakke far og nye damer. Anerkjenn heller at du forstår barnets angst og utrygghet. 
Her ville jeg nok gått i retten, for dette er oppskriften på å ødelegge et barn

stusser også over denne damen som aksepterer å skulle ta med seg ukjente barn! 
 

Anonymkode: 3afcf...b9b

Retten kan ikke forby faren å ha besøk i hans eget hus.

Anonymkode: dca05...e00

[Melus]

Hadde aldri funnet meg i at barna ble hentet av en totalt fremmed person! Hvor gamle er barna?